Spis middag med dine venner idag for imorgen kan de være kastet ut av landet

Utdrag fra brevet fra UNE

Utdrag fra brevet fra UNE Foto:

Av
DEL

LeserbrevI noen år har jeg vært så heldig å få virke som lokalpolitiker i Lofoten. Å være lokalpolitiker har både sine opp- og nedturer. En av disse oppturene var da jeg var så heldig å bli kjent med Fida og Ahmad under feiringen av 1. mai ifjor. Fida kjente jeg fra før, men hennes mann Ahmad og deres fire barn gjorde det klinkende klart at jeg burde innfinne meg sporenstreks hos dem for å innta et bedre måltid sushi. Som nordmenn flest gjorde jeg meg kostbar, og sa at jeg kom sikkert på sushi en gang i fremtiden.

I april i år fikk jeg derimot en av disse nedturene som lokalpolitiker. Da fikk jeg vite at Ahmad var blitt sendt ut av landet. Kortversjonen av historien er at Ahmad kom til Schengen som barn. Da han senere reiste til Norge valgte han å lyve på nasjonaliteten. Et valg som for han og hans kommende barn skulle bli skjebnesvangert.

Det siste året har tydeligvis UNE (Utlendingsnemda) behandlet to svært ulike utvisningssaker. En av sakene er profilert og handler om en au-pair som ble utvist etter å ha flyttet inn for tidlig hos justisminister Jøran Kallmyr. Den andre er en firebarnsfar som kom til Europa mens han enda var umyndig, men som i løpet av tiden i Norge fikk 4 barn med en norsk statsborger og etablerte sitt liv i Norge.

Justisminister Kallmyr er en voksen mann som er utdannet jurist og har ansvaret for Justisdepartementet. I følge avisene medgir han at regelverket er vanskelig å følge, men påpeker at han ikke har gjort noe galt. Ahmad ankom Schengen 15 år gammel og regelverket for en 15 åring var sannsynligvis ikke noe enklere å følge enn for justisminister Kallmyr. Begge innrømmer at de kan ha gjort en feil, men begge ønsker å bli trodd på at de begge hadde gode intensjoner. Ahmad har vært åpen om sin identitet siden han ble spurt av utlendingsmyndighetene om han var Ahmad fra Libanon.

Både Ahmad selv og Kallmyrs au-pair har klaget på utlendingsmyndighetenes utvisningsvedtak. Ahmad fikk støtte fra behandling i Tingretten som ba UNE ta familiære hensyn i sine vedtak. Lagmannsretten konkluderte motsatt i sin dom med et vedtak om utsending, men var i tvil og ba UNE vurdere flere momenter som tok hensyn til barna. UNE klargjorde derimot skriftlig familien at hensynet til barna ikke ville bli prioritert i denne saken til tross for lagmannsrettens dom. De pekte samtidig på at foreldrerollen kunne bli oppfylt ved å skrive brev og snakke med barna over Skype. UNE peker i sin tilbakemelding på at familien kunne møtes i et tredjeland. Ifølge SAS koster en reise for hele familien til Europa 35.000 kroner, men slike trivialiteter er tydelig ikke en del av vurderingene til våre utlendingsmyndigheter.

Samtidig som fire barn kjemper for å få se sin far igjen freser Ingvild Boe Hornburg mot UDI. Boe Hornburg er advokaten til au pairen som ble sendt ut fra sitt trygge hjem hos Justisminister Kallmyr. Det skulle da bare mangle at hun freser - det er tross alt det hun får betalt for. Boe Hornburg sier til VG at “her sier vi at vi skal drive med kulturutveksling og så behandler vi unge kvinner fra Filippinene på denne måten. Det er svært kritikkverdig av UDI og flaut på vegne av Norge.” Både Ahmad og au-pairen har selvfølgelig engasjert advokater som kjemper for deres sak.

Utdrag fra brevet fra UNE

Utdrag fra brevet fra UNE Foto:

Det er ingen grunn til å legge skjul på at mennesker gjør feil. Dette kan gjelde om du er justisminister, om du er libanesisk flyktning eller om du er en filippinsk au-pair som underholder deg selv ved å ikke ta ut av oppvaskmaskinen. Det kan imidlertid ikke være en feil når UNE behandler utsendelse av en firebarnsfar flere ulike ganger - og ved alle tilfellene kommer til utkastelse. Da er det maktmisbruk. Det er ikke først og fremst et maktmisbruk mot Ahmad som har innrømmet ulovligheter, men det er maktmisbruk mot fire barn som har behov for å ha en far som eksisterer på andre måter enn via Skype og brev. Fire barn barn som aldri har gjort noe feil overfor norske myndigheter.

Nylig har vi fått vite at den filippinske au-pairen har fått medhold i sin klage fra utlendingsmyndighetene. Samtidig arbeides det juridisk med det familien til Ahmad mener er en umenneskelig utvisning som heller ikke følger opp dommen fra lagmannsretten. Mitt håp er at justisminister Jøran Kallmyr får sin au pair på plass snarest slik at han får tid å se over statsapparatet han styrer. For det skal ikke være forskjell på Ahmad Hattemaker og Kong Kallmyr hos utlendingsmyndighetene. For her vil jeg bruke samme ordene som au pairens advokat: “Dette er sterkt kritikkverdig og intet mindre enn en stor skam for Norge.”

Etter 6 år i lokalpolitikken og med engasjement for menneskene rundt oss er min påstand at UNE ikke er en juridisk instans for behandling av utlendingssaker, men i dag fremstår mer som en fordomsfull hjemmealenefest med ubegrensede drikkevarer. Det tok noen uker for Kallmyr å få sin au pair tilbake, men det har foreløpig tatt 4 år å sikre fire lofotbarn samværet med sin far.

Men en ting har både jeg og vår justisminister dyrekjøpt lært: Du må spise middag med dine venner i dag, for i morgen kan de være kastet ut av landet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags