– Skal loven gjelde likt for alle innbyggere i kommunen? Har de med penger, makt og innflytelse større rett til å ture fram som de vil? Hvordan kan Vestvågøy kommune tillate bygninger i byggefelt som er i strid med både PBL og reguleringsplan for området?

Av
DEL

MeningerKjære politikere i Vestvågøy.

Takk for den viktige jobben dere gjør.

Jeg vil fortelle dere om en erfaring jeg har gjort meg. Det angikk meg denne gangen, men er noe som kanskje burde engasjere flere, for neste gang kan det være deg.

Er jeg mindre verdt fordi jeg har dårlig råd?

Som enslig forsørger var det ganske stort da jeg, etter knallhard jobbing, faktisk klarte å få finansiering til å sette opp mitt eget hus. Dette innebærer stålkontroll på økonomien og et stramt budsjett, men også et hjem som mine barn og jeg kan bo trygt i.

Jeg valgte en av de billigste tomtene i et byggefelt der mine barn og jeg hadde bodd i en liten leilighet de siste 9 årene. Gleden var stor da vi julen 2015 flyttet inn i hjemmet vårt. Vi fikk morgensol inn kjøkkenvinduet, middagssol inn stuevinduene, og på balkongen har vi ettermiddag og kveldssol. Første sommeren gikk trillebåra varm av all steinen jeg gravde frem og kjørte bort, all mold og grus som jeg kjørte tilbake. 3 somre er brukt på å pynte og ordne rundt huset. Jeg har plantet løker, hekk, rosebusker, bærbusker, og laget kjøkkenhage med gressløk, mynte og rabarbra.

Dette er ikke bare vårt hus – det er vårt hjem. Vi kjenner naboer, og døra står alltid åpen. Her er barna mine blitt ungdommer, her vet vennene at de er velkommen. Dette er min drøm gjennom et langt liv – å få mitt eget hjem med plass til flokken min, mitt hjem der det er like trivelig utenfor huset som inni.

Sommeren 2017 ble det bygd et nytt hus rett bak mitt. Ikke noe problem, vi bor jo i ett byggefelt. En ung og kjempehyggelig småbarnsfamilie flyttet inn. Vår nye tilværelse ble bare bedre og bedre. Nabojenta ble introdusert for kjøkkenhagen min, og frydet seg over at hun kunne spise det vi plukket der.

I fellesferien 2018 startet arbeidet med tomten på siden av min. Jeg hadde skrevet under nabovarslet, for alt så greit ut, og enda en ung trivelig person skulle bli min nabo. Etter hvert som arbeidet tok til, skjønte jeg at her skjedde det noe annet enn det jeg hadde sagt ja til. Nabotomten var flat mark, med en bergrygg som strakte seg over cirka halve tomten. Jeg var blitt forespeilet at det nye huset kom på samme høyde som de andre husene i området. Overraskelsen var derfor stor da utbygger fylte opp hele tomten med skotten- stein, pukk og grus, slik at fyllingen lå rundt 3 meter høyere enn grunnmuren til nabohus. Den enorme fyllingen ble laget i stort tempo, og strakte seg over min tomtegrense. Mine tidligere omtalte bærbusker var begravd i store steiner.

 Oppå denne fyllingen skulle det komme et hus på 7 meter. Midt inne i byggefeltet skulle det altså komme et «himmel slott» som raget høyere enn alle andre hus. I prosessen sprengte de like godt bort knausen som lå delvis på nabotomt/ friarealet, slik at utsikten fra «himmel slottet» tilsvarte de tomtene på andre siden av knausen, og som koster 1,5 millioner mer.

Jeg så at en av fire sider på tomten min var rasert. Jeg så at bærbuskene mine var borte. Jeg skjønte at morgensolen kom til å bli borte. Jeg så at denne fyllingen og høyden på prosjektet ville ødelegge det estetiske inntrykket av området – og redusere verdien på min bolig.

Jeg leverte klage til kommunen – dette hadde jeg ikke sagt ja til! Naboene klagde også, med samme begrunnelse som meg. Kommunen varslet utbygger om at de vurderte å trekke byggetillatelsen tilbake på bakgrunn av at utbygger ikke hadde søkt tillatelse til å opparbeide den massive fyllingen (terrenginngrep). Samme dag som utbygger mottok varslet, ble arbeidet på tomten intensivert. Fyllingen ble stadig høyere, og før kommunen rakk å trekke byggetillatelsen, hadde utbygger rukket å få opp en begynnende grunnmur. Jeg kan bare spekulere i at motivasjonen for denne aktiviteten er tanken om at «det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse».

Utbygger tok advokat, og klagde på at kommunen trakk tilbake byggetillatelsen. Saken kom opp i planutvalget.

Jeg hadde ingen erfaring med slike prosesser fra før, så jeg hadde tillitt til at planutvalget ville håndheve gjeldende regler i plan og bygningsloven, samt reguleringsplanen for området.

Min skuffelse var stor som tilhører av møtet i planutvalget. Det var åpenbart at «noen» hadde vært i kontakt med medlemmene i planutvalget. Jeg ble sittende og høre at enkelte politikere i planutvalget brukte begreper og argumenter som jeg hadde hørt utbygger bruke. De snakket uten tvil deres sak, og mitt inntrykk var at loven var mindre viktig enn at utbygger måtte få gjøre som de ville på sin tomt.

Saken gikk til fylkesmannen, som returnerte saken med beskjed om at alt måtte gjøres på nytt – altså ny byggesøknad.

Ny byggesøknad kom i februar og utbygger forklarte at de skulle fjerne fyllingen som lå på min tomt, og ikke ha den nærmere enn 1 meter fra grensen. De skulle også sette opp en støttemur. Kommunen ga byggetillatelse. Jeg sendte ny klage, og ba om at byggetillatelsen ikke kunne iverksettes før klagen ble behandlet – dette ble avvist. Et av argumentene var at konsekvensene for utbygger var større enn for meg, dersom byggingen ble utsatt. HVA? Konsekvensene for utbygger ville kanskje være av økonomisk art, for meg er konsekvensene trivsel og trygghet i mitt eget hjem.

Klagen min skal behandles 7. mai.

Så kjære politikere i Vestvågøy, det jeg ønsket å formidle, og som jeg håper dere kan ta dere tid til å reflektere over:

Familien til en av kommunens største entreprenører ønsker å bygge et «himmel slott» i et byggefelt. Entreprenøren sier på egne nettsider at de omsetter for 100 millioner i året. De har et stort nettverk og mange venner – også blant politikerne i Vestvågøy. De er en stor arbeidsgiver, og genererer mye skatt til kommunen.

Jeg er en enslig forsørger. Jeg har ikke penger, og jeg har ikke makt. Min innflytelse rekker innenfor husets fire vegger. Jeg betaler min skatt, gjør min jobb, oppdrar mine barn og forsøker å være et godt medmenneske.

Skal loven gjelde likt for alle innbyggere i kommunen? Har de med penger, makt og innflytelse større rett til å ture fram som de vil? Hvordan kan Vestvågøy kommune tillate bygninger i byggefelt som er i strid med både PBL og reguleringsplan for området?

Min opplevelse er at i Vestvågøy kommune er man mindre verdt hvis man har dårlig råd. Man har i realitet ikke likhet for loven.

I dag pågår byggingen for fullt på nabotomten. Det er ikke tegn til noen støttemur, og fyllingen ligger fortsatt over på min tomt. Jeg oppfordrer hver og en av dere til å ta dere en tur ned hit, og prøv å forestille deg at dette skjer på nabotomten til ditt hjem.

Tilsvar fra kommunen:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags