- Bærekraftbegrepet gir grønne fingre

Jorden

Jorden

Av
DEL

LeserbrevSå sitter jeg her hjemme i vindusposten igjen og funderer. Den ellers så lystbetonte utkikksposten har nå vært min arbeidsplass i lengre tid. De verste snø bygene har gitt seg, og samfunnet beveger seg med små skritt mot den nye normalen. I Oslo er trafikken nesten tilbake til sammen nivå som før. Inntil videre er vi relativt trygge. Her hjemme har skolebarna noen dager i uka på skole, og den minste er begynt i barnehagen.

Jeg skummet nettopp igjennom avisene. Var egentlig litt for lat til å ønske noe videre tankevirksomhet i dag, så var det jo den ene artikkelen. Forsøkte å fordøye det hele, men så var det noen påstander som ble liggende der, som et langt hår i suppa. Dette stadige misbruket av ordet bærekraft.

Slik jeg ser det er det vel nødvendig å tenke langsiktig dersom man i det hele tatt skal ta i bruk begrepet. Det må igjen minnes om ordets vogge. Dette da det ser ut til at hvem som helst kan slenge det ut, om enn bare for å gjøre sin historie bedre. I begrepets fødsel fulgte «utvikling» med, og slik sett mener jeg det er rett å gjenta opphav ordrett.

Definisjon: bærekraftig utvikling

Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
I denne definisjonen er det lagt særlig vekt på de fattiges behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og skape mulighet for et bedre liv. Samtidig legger den vekt på at det finnes grenser for hva naturen kan levere i dag uten at det går utover hva den kan levere i framtiden.
Kilde: FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987)

Frynsete rykter

Stadig prøver bransjene som mangler tilstrekkelig glans å pynte sitt rennomme. Man bruker all sin kløkt for å påvirke. Hver en stein skal vendes i søken etter argumenter som kanskje kunne gjøre nytten. Alle kappes de om å lage lange tynne resonnementer som fremmer deres interesser.

Oljebransjen

Det siste fra interesseorganisasjonen Norsk olje og gass (Norog), er at de hevder at Norges olje og gass er en del av den globale klimaløsningen underbygd av FNs klimarapport, fordi det kan erstatte bruk av kull. Det faktum at kun en tredjedel av verdens påviste fossile ressurser kan forbrukes de neste 40 år, dersom verden skal nå målet om maks to graders global oppvarming, snakkes det mindre om.

Vindkraft

Her er det mye å ta tak i. Tiden har vist at den ikke er grønn slik det har vært fremstilt tidligere. Det kan vi vel fastslå. Den beslaglegger og ødelegger store naturområder. Vindturbinene fører til omfattende skader på mange arter i umiddelbar nærhet, og er særdeles sjenerende. Endatil i reinbeite-og reinflyttedistrikt blir de et problem. Leste nettopp at 100 ørner var drept av vindturbiner bare på Smøla. De dreper også insekter i hopetall. Så kommer selve produksjonen og den omfattende infrastrukturen med trailer-veier som må på plass for å frakte turbinene ut i myr og hei. Turbinene har en levetid på 20-25 år, og blir en miljøbombe som allerede har spredt mikroplast og lekket olje i mange år.

Oppdrett

Denne næringen har muskler som enhver konkurrent kunne misunne, og kanskje er den en av de største truslene for norsk natur og dyreliv. Det finnes vel knapt noen næring som har større utbytte på sine investeringer. Musklene blir da også flittig brukt til promotering og reklame for å overbevise oss om at dette er veien å gå for Norge.
TV 2 hadde nettopp en nyhetsreportasje om en alligator som hadde blitt kalt Hitlers alligator. Den hadde rømt under bombingen av Berlin i 1943 og overlevd andre verdenskrig. Man kan jo muligens forstå at den overlevde i Berlin på den tiden, dog kunne den neppe være kresen i matveien dersom den skulle overleve.
Nå er vel dette mer som en digresjon å regne, men det som var spesielt med alligatoren var at den ble usannsynlig gammel. Forventet levealder på dette dyret var 30-50 år. Da den nylig døde var den blitt 84 år gammel.
Hva i kosten som hadde gitt denne et så langt liv er det ingen som vet. Imidlertid uttalte dyrepasserne som hadde hatt den på sine eldre dager at den ble sur dersom den ble tilbudt oppdrettslaks. Slik jeg ser det er det ikke rart den ble fornærmet. Slike dyr er ikke lett å lure.

Oppdrettsnæringen påfører kystmiljøet et stort og skadelig avtrykk, og sliter med omdømmet. Lakselus, luse-middel, mikroplast og forsøpling. Bruk av ikke-bærekraftig fôr, lokal forurensning, arealbeslag, konflikt med fiskefelt for folk og fugl. Felling av sjøfugler og forstyrrelser er bare noen av problemene som hefter ved dagens tradisjonelle drift. Skal næringen vokse og bli bærekraftig må problemene løses.

En av næringens gründere og talsmenn uttalte i et leserbrev at den totale mengden mat produsert i Norge fra havbruk var 36 millioner middager pr. dag hvorpå han la til at vi var selvforsynt. Bare det at det hentes ut et overskudd på over 30 millioner middager hver dag forteller oss noe om hvilket trykk dette påfører norsk natur. Hadde dette enda vært at det var tvingende nødvendig og f.eks. skulle gi billig mat til mennesker med lite ressurser, men fisken selges som alt annet på det åpne marked til høystbydende.

Tilbake til talsmannens som snakket så varmt om laksenæringen. Det faller da vel også naturlig at han selv har bygd opp en liten formue på dette. Ikke er det vel så galt at man står på barrikadene for det man brenner for, men å hevde at næringen nærmest er en del av løsningen på co. regnskapet er vel litt drøyt. I tillegg hjelper det lite når næringen bidrar til en like stor krise i natur og mangfold. Så må det tillegges at det hele henger sammen.

Burde denne næringen få albue seg fram slik den gjør, med rovdrift på vår felles arv for at noen få mennesker skal flytte komma på bankkontoen?

Joda det skaper arbeidsplasser, men hva med langsiktigheten i dette? Vår naturs opprinnelige ville arter har gitt oss mat, og muligheter til fortjeneste fra tidenes morgen i Norge. Når det er gjort ubotelig skade på næringskjedene, hvordan er det da med bærekrafta for våre etterkommere? Er dette å gi våre etterkommere samme muligheter som vi hadde?

Verdi

Talsmannen uttalte sågar: Hva er et samfunn verdt? Mitt spørsmål er hva er naturen, og mangfoldet verdt? Hva er det som sier at ikke alle skapningene av denne verden har sin verdi, og hvem er det som bestemmer at disse artene har noen mindre verdi enn menneskets?

Forbruk

Må si det blir vanskelig å applaudere når man samtidig nærmest prøver å overbevise om at vi er nødt til å opprettholde vårt høye forbruk. Det er kanskje nettopp det mange har oppdaget under denne pandemien. Det at vi ikke trenger alt dette for å overleve. Faktisk kunne vi klare oss med mye mindre, og enda hatt et godt liv. Opinionens makt er stor, og kapitalen skjelver i buksene. Ikke rart disse «store herrer» pøser inn penger, og bruker tid på å promotere bransjens fortreffelighet.

Heldige

Under denne krisa har vi totalt sett vært utrolig heldige. Hva ville skjedd dersom viruset hadde vært betydelig mer aggressivt, med mye større dødelighet? Da ville ikke lakse-penger eller oljefond vært noe annet enn nuller og én tall inne i cyber space. Virtuelle verdier kan ikke måle seg med håndfaste verdier i verdens natur som nå smuldrer bort rett foran våre øyne.

Ordet bærekraft innebærer et resultatet for naturen der det hele går i null eller pluss, ikke forringelse og tæring av naturkapitalen. Det enkle svaret på det hele er etter mitt syn mindre forbruk. Det er ikke bærekraftig å ta ut mer enn overskuddet frambringet av naturen selv. Så burde vi også tilpasse vårt forbruk etter dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags