Tilsvar fra Næringsministeren: Vekst, men utfordringer i Nord

Av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto:

Av
DEL

MeningerNord-Norge skal bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Det er et nedfelt mål i regjeringens plattform. Og med en sterk vekst i privat næringsliv, og enda større muligheter i fremtiden, er det all grunn til å være optimistisk. Samtidig er det også klare utfordringer. Den kanskje største er behovet for arbeidstakere og flere innbyggere.

Det går godt i nord. Arbeidsledigheten er lavere enn landsgjennomsnittet og nordnorske bedrifter øker både produksjonen og sysselsettingen. I sommer reiste jeg rundt og besøkte bedrifter og næringsklynger. I Kaldfjord utenfor Tromsø produserer Nordic Pharma norsk omega 3 som er markedsledende i USA. Tromsø næringsforening er såpass optimistiske at de har som mål å etablere 2000 nye arbeidsplasser innen 2022. På Grieg Seafood i Alta eksporteres det laks til over 50 nasjoner og bedriften ansetter lærlinger som aldri før. Det settes rekorder hvert år i sjømat- og reiselivsnæringen nordpå. Det er bare noen av de mange eksemplene.

Benn Eidissen skriver i sitt innlegg 8. oktober at all positiv næringsutvikling i Nord-Norge ikke skjer på grunn av men på tross av regjeringen. Jeg er mener også at hovedgrunnen til at næringslivet blomstrer nordpå ikke er regjeringen. Hovedgrunnen er selvsagt de som hver dag går på jobben og skaper verdier – og de fantastiske naturressursene. Men politikk kan gjøre vekst mulig, eller strupe den.

Vi har fra dag èn lagt til rette for næringsutvikling i nord gjennom rekordbevilgninger til samferdsel, lettelser i skatter og avgifter og næringsrettet forskning. Bevilgningene til riksvei har gått fra 1,4 til 3,2 milliarder kroner, og regjeringen skal bruke 40 milliarder på vei i Nord-Norge i planperioden til Nasjonal Transportplan. God infrastruktur er avgjørende for næringslivet i byene og i distriktene.

Det er også flyttet arbeidsplasser ut av Oslo i tråd med regjeringens politikk. Ja, faktisk flytter eller planlegger vi å flytte flere arbeidsplasser ut av Oslo-regionen enn under en rødgrønne regjeringen. Bare for å nevne noen eksempler har vi flyttet museumsfaglige oppgaver i Kulturrådet til Bodø, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet får kontor med nesten 30 ansatte i Narvik, vi har flyttet Forvarets personell- og vernepliktssenter til Harstad og Forbrukerrådet har fått nye arbeidsplasser til regionkontor i Tromsø og på Svalbard. I forbindelse med omorganiseringen av Statens veivesen flytter vi 270 arbeidsplasser ut av Oslo.

Når det gjelder Brønnøysundregistrene har vi også store satsinger som et nytt registersystem med ramme på opp mot en milliard kroner og andre satsinger på over 100 millioner, senest 20 millioner i Revidert statsbudsjett i vår.

Husleieøkningen for Registeret skjer ikke før i slutten av 2021, og får ikke full effekt før 2022. Arbeidet med statsbudsjettet for 2021 starter derimot opp i disse dager, og jeg har vært i Brønnøysund mandag denne uken for å lytte til de ansatte. Mitt klare utgangspunkt er at Brønnøysundregistrene må ha en ramme som gjør at de både kan håndtere husleieøkning og nye oppgaver, kombinert med fornuftige krav til effektivisering. Dette må skje uten at det får dramatiske konsekvenser for organisasjonen.Den største utfordringen for Nord er allikevel mangelen på arbeidskraft og færre innbyggere – selv om næringslivet vokser. En viktig politikk for å motvirke dette er å tenke samfunnsbygging i stort. Vi må se alle virkemidlene våre i sammenheng, ikke minst utdanning og forskning. Gode skoler gir gode bosted, mens universitetene i Nord må levere utdanning og forskning av ypperste kvalitet. Slik må det være i en region som vokser.

Men når det gjelder arbeidskraft og innbyggere må vi gjøre mer. Diskusjonene og samtalene må fortsette, politikken må videreutvikles. Som jeg har sagt og skrevet tidligere: Dette handler ikke bare om mulighetene i Nord. Det er viktig for hele Norge.

Artikkeltags