- For folk fra vår region er Bodø nødvendigvis ikke førstevalget dersom man først skal reise bort

Av

Høringsuttalelse om studiestedstruktur Nord Universitet fra Ressursgruppa for Lofoten sykehus.

DEL

MeningerRessursgruppa for Lofoten Sykehus er bekymret for fremtidig rekruttering av helsepersonell i region Lofoten og Vesterålen dersom forslag til ny studiestruktur for Nord Universitet blir vedtatt.

Nord Universitet har i dag ansatte i Lofoten og Vesterålen som er tilknyttet Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Miljøet driver både undervisning og veiledning av studenter, og forskning.

Det er vår oppfatning at permanent tilstedeværelse av høyt kvalifisert personell er avgjørende for å sikre god kvalitet på deltidsutdanning og en fullverdig praksisundervisning. Vi tror ikke man kan sikre et fullgodt tilbud gjennom nettbaserte tjenester og besøkende fagfolk.

Dersom interesserte tvinges til å reise ut av regionen for å ta utdanning risikerer man frafall av to årsaker. Familiefolk vil vegre segfor belastningen med å bo hjemmefra. Og risikoen for at man blir igjen ved  studiestedet er stor.

For folk fra vår region er Bodø nødvendigvis ikke førstevalget dersom man først skal reise bort.

Før vi går videre vil vi påpeke at Lofoten og Vesterålen har to lokalsykehus og en befolkning på rundt 56.000 innbyggere. Lofoten som region opplever en positiv utvikling i befolkning der man også tiltrekker seg ungdom.

Mens Mo i Rana er den 3. største byen i Nordland er Vestvågøy den største landkommunen. Regionen har en tett bosettingsstruktur og et stort spekter av tilbud både innen arbeidsplasser, kultur og naturopplevelser. Man oppfyller dermed kriteriet i avsnitt 1.6 om at «studiestedene må være attraktive bo- og arbeidsmarkeder».

Sammen med Harstadregionen har de tre nordligste regionene i Nordland over 100.000 innbyggere og er dermed den mest folkerike og tettest befolkede regionen i Nord-Norge.

I utredningen hevdes det at dersom universitetet skal lykkes faglig og ... «styrke sin posisjon som regional utviklingsaktør, må den faglige virksomheten konsentreres til færre steder». Det må være tillatt å stille spørsmålstegn ved om dette er en riktig vurdering.

Universitetet kan ikke vedta at de skal være en slik aktør – det må bevise at det er det gjennom handling.

Å være aktiv i to byer i Nordland og tilby tjenester til en av de mest folkerike regionene i Nordland som nett- og samlingsbasert aktivitet styrt fra Bodø er ikke godt nok. En aktiv rolle krever både tilstedeværelse der kunnskapen anvendes, og gode forbindelser mellom hovedcampus og miljøer ute i regionene.

Det er selvsagt hevet over tvil at Nord Universitet må ha en sterk faglig base i fylkeshovedstaden. Når det er sagt er det også viktig å se koblingen mot lokalsykehusene og kommunal helsetjeneste. En institusjon som tar mål av seg om å være regional utviklingsaktør må ha aktivitet utenfor hovedcampus og da holder det ikke med undervisning på nett og gjesteopptreden.

Ressursgruppa savner en mer offensiv tilnærming til universitetets rolle som regional utviklingsaktør.

Å utnytte eksisterende og velfungerende miljøer som ligger nær lokalsykehusene på en bedre måte enn i dag vil være innovativt. Å trekke all aktivitet i nordfylket inn til Bodø er en strategi som gjør Nord Universitet mindre relevant som samarbeidspartner for vår region.

Ressursgruppa er bekymret for hva en nedbygging av universitetets aktivitet i regionen vil ha å si for rekruttering til lokalsykehusene i Lofoten og Vesterålen. Samspillet mellom sykehus og primærhelsetjenesten vil være avgjørende i tida fremover. Vi mener en videreutvikling av dagens modell med fagpersonell på Leknes og Stokmarknes kan gi viktig korreksjon og impuls til et sterkt fagmiljø i Bodø.

I motsetning til naturfaglige miljøer som trenger spesialiserte laboratorier for å kunne gi god forsking er laboratoriet for anvendt helsefag der kunnskapen skal anvendes.

Vi forutsetter at Nord Universitet tar samfunnsoppdraget om å skaffe kvalifisert personell til sykehus og kommunal helsetjeneste på alvor. Dersom universitetsstatusen fører til at man ikke ser seg i stand til å levere tjenesten er den naturlige konsekvens å be seg fritatt fra oppgaven.

Ressursgruppa vil følge nøye med i den videre utviklingen. Dersom tilbudet i vår region svekkes er det naturlig for oss å anbefale alternative løsninger. Lofoten og Vesterålen bør da etter vårt syn invitere andre kunnskapstilbydere til å gi kompetansehevning og utdanning av nødvendig fagpersonell, både til sykehusene og kommunehelsetjenesten.

Artikkeltags