Adventsdikt fra Anne Maries skuff

Haugheia november 2019.

Haugheia november 2019. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Anne Marie Theodorsdatter på Valberg har rotet i gamle saker etter slekta - og funnet mye moro i huset hennes far vokste opp i. Et hus som er 150 år. Der har hun funnet mange gamle skriverier etter blant annet sin farmor og fra ei tante.

- Det var ymse fra min utrolige tante - min fars søster- som ble enke under krigen. Hun bodde i Bergen med tre barn og var her i Lofoten så ofte det lot seg gjøre. Brev og kort derfra var et eventyr å få, forteller hun.

Dette diktet har hun funnet blant annet:

ADVENT

Usynlig lister Adventa seg over dørstokken - lager hektisk uro -
enten vi mennesker vil eller ikke-
Det gir noe -
Naturen er kald og hvit -
Bartrærne gjennom frossen der de står
ikledd rim og vinter.
Forunderlig tar de på en måte duften
av barnål med inn i husene julekvelden
og tiner både seg selv og oss.

Nå tenner vi det første lys - alene må det stå.
Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå.

Nå tenner vi det andre lys , da kan vi begge se .
Vi venter på at Gud vår far
vil gi sin sønn hit ned .

Nå tenner vi det tredje lys , det er et hellig tall .
Vi venter på at kongen vår ,
skal fødes i en stall .

Nå tenner vi det fjerde lys , og natten blir til dag .
Vi venter på en Frelsermann,
for alle folkeslag .

(Advent-Adventius er latin og betyr : Noe som skal komme )

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Vil du bidra?

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken