Installasjonen er en del av Blås i det-festivalen. Den strekker seg fra sanden og godt ut i havet.

– Alt du ser her er laget spesielt til dette stedet og med diverse tanker rundt det. Boblene og formene på stranda er av resirkulert plast. Poenget er å fokusere på plastforurensning av havet og de problemene det medfører, forteller kunstner Galina Manikova.

Utstillinga er plassert på den 30 mål store tomta Manikova har kjøpt for å bygge galleri. Det skal plasseres lenger opp, på grasvollen, når det en gang kommer.

– Prosjektet handler om at dette er vår verden i dag. Det handler både om plast- og luftforurensning, forteller Manikova.

– Dette er lokal fisk. Lokalbefolkningen, sier hun og peker på fiskefigurer skåret ut i metall.

– De står på siden og titter på denne rare verden som er full av sånne fiske. Som er meg, sier hun og peker bort på fargerike fantasifisker sydd i tøy.

– Her på Rambergstranda er det folk fra hele verden. I løpet av den korte tida vi har hatt utstilling åpen har jeg pratet italiensk, fransk, tysk og engelsk. Det er forskjellige folk og alle flytter på seg og beveger seg i verden. Dette er hverdagen vår og det må vi forholde oss til. Slik har det blitt, insisterer Manikova.

Undring

Det er flere figurer gjemt i sanden og bak gresstuer. Hva er tanken med dem?

– Poenget er at barn går rundt og leter og finner forskjellige elementer. De lurer på hva det betyr og prater om dem. Disse figurene er der for å vekke nysgjerrighet og la folk få danne seg tanker om det de ser. Jeg har allerede hatt mange interessante samtaler med folk, forteller Manikova. Hun ønsker både voksne og barn velkommen.

– Folk må ikke være redde for å komme bort og prate med meg. Jeg er veldig interessert i å høre hva de tenker, understreker hun.

Nederlandske Vanessa og Gill Endge er to av turistene som kom spaserende inn i utstillinga.

– Det er veldig unikt, sier han.

– Det er veldig fint, sier hun.

– Det får hele utsikten til framstå med et vennlig uttrykk, forteller hun.

– Har du sett at det er veldig mange menneskeøyne her. De er overalt. Også på dyrene, sier han.

De synes det er bra at utstillinga setter fokus på plastforurensing.

– Det er det verden er opptatt av nå. Hvordan vi skal klare å løse forsøpling av havet, sier Gill.

Vekke oppmerksomhet

Utstillinga skal stå i tre dager.

– Etterpå skal alt ryddes bort, forsikrer Manikova.

– Det er noen som er redd for at det skal bli stående igjen på stranda og ødelegge inntrykket, men absolutt alt blir ryddet bort om tre dager, gjentar hun.

– Det var noen unger på stranda og plukket plast. De lurte på hvorfor jeg la ut plast. For at forurensning ikke skal skje, må vi fokusere på det. Dette er for å vekke oppmerksomhet rundt temaet. Hele verden er plaget av plast og jeg er klar over at det er flere prosjekter på gang i Lofoten for å rydde plast, forteller Manikova.

– Det hadde vært veldig artig å stille ut det plastsøppelet folk plukker på strendene her. Tenk om det kunne blitt kunst før det ble levert inn, sier Manikova tydelig engasjert.

– Mange tror at hovedproblemet er er plastposen, men det er ikke den. Hovedproblemet er industrien. Dette er for eksempel isolasjonsplast, sier Manikova og peker på noen store plastmaneter med fotografier.

Hvordan så du for deg at du kunne bruke et så stort område kunstnerisk?

– Det er et stort område ja. Jeg har gjort store anstrengelser. Det er mange ting å se på her og det må mann ha når man bruker et så stort område, forteller Manikova.

Det hele begynte for to år siden da hun var invitert til Kunstkvarteret i Lofoten. Der ble ideen født og hun startet med å sy de fargerike dyrene som er spredt utover stranda.

– Det er selvportretter jeg har sydd. Alle disse dyrene er meg, erklærer hun og ler.

– Det er en konfrontasjon. Jeg plasserer dem litt fra hverandre, men det er også en enhet over dem, legger hun til.