Her er hele leserinnlegget fra Ballstad FAU: – Kan kommunen gi en bedrift monopol-rettigheter?

Kommunedirektørens grunnleggende holdning i denne saken er å tilstrebe å følge opplæringslovens krav om leirskoleopphold for alle elever, og sørge for at dette er gratis. I tillegg skal gratisprinsippet følges. Saken skal behandles i kommunestyret.

Utdanningsdirektoratet sier følgende om leirskole:

- Turen må ha en varighet på minst tre overnattinger

- Flere av aktivitetene på turen skal være opplæring.

- Tilbudet skal være gratis og alle elever skal ha mulighet til å delta på lik linje, uavhengig av økonomisk bakgrunn.

- Elever og foreldre skal ikke behøve å samle inn penger til slike turer ved eksempelvis kakesalg og dugnader.

- Skolen kan ikke kreve betaling for kost og losji av elevene. Dette skal dekkes av kommunen.

Siden 2012 har man i Vestvågøy hatt muligheten til å velge andre leirskolesteder dersom foresatte har tatt på seg merkostnaden dette innebærer både i forhold til reise, opphold og medfølgende lærer. Merkostnaden skulle samles inn i tråd med gratisprinsippet.

Vi opplever at flere elever og foresatte har opplevd ubehag knyttet til disse innsamlingene. I tillegg får kommunen henvendelser fra foresatte om at de ikke vil betale kostnaden knyttet til leirskoleoppholdet når turen er gjennomført. Dette setter kommunen i en vanskelig situasjon både prinsipielt og økonomisk.

Les også

Protesterer på leirskoleløsning: Å anvende Borg som leirskole vil for Bøstad skole medføre at leirskolen ikke kan gi den verdi som den har gjort fram til nå

Med bakgrunn i dette er leirskolen på Borg foreslått som kommunens svar på å løse opplæringslovens krav om leirskole for elevene. Under her kommenteres leserinnlegget fra Ballstad FAU:

Ballstad FAU: «Saken er for kompleks til at det er mulig å gi et enkelt høringssvar uten å involvere et breiere foreldre-demokrati på skolen».

Svar: Ja saken er kompleks og den omhandler flere forhold som henger sammen. Vår vurdering er at vi har fått gode og reflekterte høringssvar fra både elever, ansatte, ledere, forbund, foresatte og fra Borg vikingleirskole. Kommunedirektøren har gjennom saken lagt opp til en god høringsrunde hvor alle skal ha mulighet til å uttale seg, og ser ikke nødvendigheten av å utsette saken ytterligere.

Ballstad FAU ber kommunestyret diskutere 5 punkter:

Spørsmål 1: Vestvågøy kommune ønsker å vedta at all leirskole skal gjennomføres hos en spesiell privateid bedrift (Borg Vikingleirskole). Samme praksis benyttes i Vågan, om vi leser Lofotposten rett. FAU på Ballstad stiller seg undrende til om kommunen kan gi en bedrift monopol-rettigheter til å selge dette produktet til våre barn uten noen form for konkurranse. Vi hadde forstått dette dersom Borg Vikingskole faktisk var en skole, og at den ble eid av kommunen. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Er det i det hele tatt lov å fatte et sånt vedtak uten at det åpnes for konkurranse og anbud og at kriterier for drift og prising er tydelig beskrevet?)

Ballstad FAU stiller spørsmål ved å benytte Borg som er privateid. Det er ikke uvanlig at leirskoler er privateid. Vestvågøy kommune har i mange år hatt et godt samarbeid med Borg vikingleirskole. Leirskolen ble i sin tid startet opp som et samarbeid mellom Vestvågøy kommune og privat eier. Det var bred politisk enighet om at en ønsket å støtte opp rundt en lokal tilbyder av leirskole. Samarbeidet er også skriftliggjort gjennom en avtale mellom eiere og Vestvågøy kommune. Ny samarbeidsavtale ble signert når nye eiere overtok leirskolen i 2019. Blant annet ansetter Vestvågøy kommune undervisningspersonale i henhold til Opplæringslovens §10-3 for å sikre god kvalitet hos de som arbeider ved leirskolen. Videre stiller Ballstad FAU spørsmål om pris. Dette er også regulert i avtalen som sikrer Vestvågøy kommune etter vår vurdering en gunstig pris. Prisen i 2022 er 2246,- pr elev. Nærmest i pris er Knutmarka med 2650,- pr elev. Prisutvikling følger kommunal deflator som sikrer en regulert prisvekst. Det etterspørres om det er lov å fatte et slikt vedtak uten at det åpnes for konkurranse og anbud? Vår vurdering er at det i denne saken ikke er snakk om en anbudskonkurranse, men en videreføring av en avtale Vestvågøy kommune gjorde når leirskolen ble opprettet. Pr i dag finnes det ingen andre leirskoler i Vestvågøy kommune. Dersom vi gjør vedtak om å kun bruke Borg vil dette vedtaket gjelde inntil kommunestyret velger å gjøre et nytt vedtak. Avtalen med Borg regulerer samarbeidet mellom kommune og leirskole, men binder ikke kommunen på noen måte i forhold til å måtte velge Borg i all fremtid. Leirskoleopphold i andre kommuner vil som kjent ha en større kostnad knyttet til reise og opphold både for elever og lærere.

Spørsmål 2: (Foreldre som har hatt barn på vikingleirskolen på Borg setter spørsmålstegn ved hvilke regelverk denne bedriften drives under. Dette framstår som en overnattingsbedrift, og bedriften er registrert som en overnattingsbedrift i Brønnøysund. Men i motsetning til andre kommersielle overnattingsbedrifter har ikke denne bedriften bemanning på kveld og natt. Ingen våken nattevakt eller betjening er ansvarlig for barnas sikkerhet på kveld og natt. Er dette lov?)

Regelverk leirskole drives etter. Nattevakt – lovlighet? Borg vikingleirskole har bidratt med å utdype svar på dette spørsmålet.

Når det gjelder brannsikkerhet så er bygget godkjent i hht. loverket som er regulert i plan - og bygningsloven. I forbindelse med godkjenningen er det utarbeidet et brannkonsept basert på en analyse av bygget og bruken av dette. Denne analysen tar for seg både byggets utforming, materialer, varslings- og alarmanlegg, slokkemidler og tekniske innretninger for evakuering og planverk rundt dette. Tiltaket, eller leirskolebygget, innfrir kravene til brannsikkerhet gitt gjennom TEK10. Bygningen er godkjent for byggverk i risikoklasse 6 og som særskilt brannobjekt, kategori a.

Når det gjelder personsikkerheten så ligger jo rammene for dette i byggets beskaffenhet og godkjenninger rundt dette. Hvordan personsikkerheten skal ivaretas ligger nedfelt i leirskolens internkontrollsystemer. Ifølge TEK §11-12 skal det i byggverk i risikoklasse 6, overnattingsbygg, samt arbeidsbygninger foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. Leirskolen har en plan, utarbeidet av profesjonelle aktører, for dette. Planen har som formål å sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen er tilpasset bygget, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. Alle ansatte skal være kjent med evakueringsplanens innhold og de som har nøkkelroller ved brann/brannalarm skal være kjent med sine oppgaver.

På dagtid i leirskolesesong, mellom kl. 07.30-22.00 er det de ansatte på leirskolen som har ansvaret i hht. kommandolinjer i intern brannvernorganisasjon. Det er voksenpersonene som er i følge med elevene som har dette ansvaret. Ved ankomst for skoleklasser er det derfor en rutine for særlig gjennomgang av brannvernet og her tildeles voksenpersonene roller og oppgaver for nøkkelpersonell ved en eventuell evakuering. I tillegg har vi en gjennomgang av rutiner ved evakuering, rømningsveier, slokkemidler og oppstillingsplass. Det er ikke nedfelt som et krav i evakueringsplanen at det skal være våkent vakthold på natt som et ledd i å ivareta personsikkerheten. Mer detaljert info om rutiner finner en på https://www.vikingleirskole.no/

Spørsmål 3: (Ifølge det foreslåtte regelverket forventes at lærerne i framtiden skal ha fullt ansvar for sine klasser 24 timer i døgnet gjennom 4 arbeidsdager og 3 overnattinger. Er dette i det hele tatt lov uten at leirskolen har våken bemanning som kan avlaste lærerne så de får sove?)

Det sies i spørsmålet fra Ballstad FAU at lærerne skal ha ansvaret for elevene 4 arbeidsdager og 3 overnattinger. Dette er ikke riktig. Leirskolen er bemannet og har ansvaret for det pedagogiske opplegget på dagtid. Tidligere har det vært slik at lærerne dro hjem på ettermiddagen og kom tilbake neste morgen. «Det nye» i saken er at kommunen anbefales å betale for at lærerne overnatter sammen med elevene siden de kjenner elevene best. Det er meningen at lærerne skal kunne sove om natten. I det videre arbeidet må vi avklare hvilken løsning som er best i forhold til ordning med nattevakt o.s.v. Frem til nå har det vært foresatte som har veklset på å delta som nattevakter.

Spørsmål 4: (Høringsdokumentet forsøker å behandle to saker (leirskoler og klasseturer) som er relativt forskjellig. Dette gjør saken vesentlig mer kompleks enn nødvendig. I begge delene av saken argumenteres det for en type vedtak basert på en forståelse av at skolen skal være gratis for alle elever (gratisprinsippet). Men gratisprinsippet brukes i den ene delen av saken for å argumentere mot dugnad. I den andre delen av saken benyttes prinsippet som argument for dugnad. Her er saksutredningen inkonsekvent og det er dermed vanskelig å forstå hvordan kommunen vil praktisere gratisprinsippet.)

Ja det er riktig at dette handler om to saker, og ja det har vært drøftet om det kunne vært mer ryddig å legge opp til to saksbehandliger. Det er likevel slik at disse to sakene henger nøye sammen. Begge sakene er definert som skoleturer, men saken om leirskole er lovpålagt. Sakene omhandles også av samme lovverk både i forhold til elevenes krav og ansattes arbeidsforhold. Derfor valgte man å behandle begge saker samtidig

Det settes frem en påstand at kommunen er inkonsekvent i begrunnelsen rundt gratisprinsippet, og at det argumenters mot dugnad. I saken mener vi at vi er rimelig konsekvent i forhold til at gratisprinsippet skal følges. Forenklet skal gratisprinsippet sørge for at all skolegang er gratis i Norge. Derfor mener man at leirskole som er lovpålagt i sin helhet skal betales av kommunen. Turen planlegges i god tid, og det unngås usikkerhet og press rundt dugnad og innsamling av penger. Tilbudet blir også likt for hele kommunen i tråd med tanken om Vestvågøyskolen. I tillegg foreslås det at det skal være mulig å gjennomføre skoleturer (utenom leirskole) som ikke er lovpålagte, men som kan være positivt for elevenes læring. Disse turene kan det gjennomføres dugnader for å få gjennomført, men dugnaden må også gjennomføres i tråd med gratisprinsippet. Ingen skal heller her bli presset til å delta, men alt skal være frivillig. En slik tur kan avbestilles dersom det av ulike grunner ikke kommer nok penger. Man er altså positiv til dugnader i forbindelse med skoleturer generelt, men i forhold til leirskole som er lovpålagt må økonomien være forutsigbar. Praktiseringen blir beskrevet i en prosedyre i etterkant av saken.

Spørsmål 5: (Kun småpenger skiller leirskolen på Borg fra andre tilbydere av slike tjenester i regionen. Saksframlegget peker på ekstrakostnader på anslagsvis 130.000 kroner dersom skolene kan velge andre leirskoler i regionen. Er det heldig å radere ut all konkurranse i denne bransjen for å spare noen småpenger på barna våre?)

For kommunedirektøren handler denne saken som tidligere nevnt om mer enn penger. Det viktigste er å følge opplæringslovens krav om leirskoleopphold for alle elever, og sørge for at dette er gratis. I tillegg skal gratisprinsippet følges på alle skoleturer. Når det gjelder økonomiske forhold legger saken opp til 3 alternativer hvor alternativ 1 med kun Borg som alternativ koster ca 130 000 mindre enn opphold på Knutmarka for alle Vestvågøys leirskoleelever. Dersom man velger å reise lenger enn Knutmarka vil kostnaden bli enda høyere. Hovedårsaken til at kommunedirektøren ikke anbefaler alternativ 3 er at man da er avhengig av prosesser med innsamling og i neste omgang noe som kan koste kommunen dyrt. For kommunedirektøren er ikke 130 000 eller mer bare småpenger.

Det stilles spørsmål ved om det er «heldig å radere bort all konkurranse». Borg har i dag en kostnad som er ca 400 kr lavere enn andre sammenlignbare leirskoler. Avtalen med Borg sikrer Vestvågøy kommune fortsatt god prisutvikling.