Innen fristen for å klage på eiendomsskatten gikk ut 17. april hadde kommunen fått inn 172 henvendelser. Dette vil si at det er klaget på 2,6 prosent av kommunens 6.600 takserte eiendommer innen kategoriene bolig, næring og fritid.

– Jeg synes egentlig det er relativt få klager på såpass mange takseringer, sier administrativ kontroller Villy Angelsen som i lag med rådmann Kjell Idar Berg og økonomisjef Line Andreassen vil kommentere klagene som den siste tiden har kommet inn til kommunen.

Endringer

Regjeringen har vedtatt at dagens eiendomsskatt skal ned fra sju promille til maksimalt fem fra 2020. I Vestvågøy ble den satsen redusert fra sju til tre promille av kommunestyret.

Utregningsmetoden har også blitt endret fra i år. Tidligere ble eiendomsskatten satt til rundt en fjerdedel av boligverdien i selvangivelsen og deretter sju promille av dette.

Nå blir skattegrunnlaget for boligen din regnet ut fra 70 prosent av boligverdien, fratrukket et bunnfradrag på 50.000 kroner per boenhet. Skatten blir tre promille av dette regnestykket. Det vil si at dersom din bolig er verdsatt til 2,5 millioner vil eiendomsskatten bli 5.100 kroner.

Kommunen forventer en inntekt på 26,5 millioner kroner på eiendomsskatt inneværende år. Dette er 2,5-3,5 millioner mer i kassa for kommunen, eller rundt 15 prosent mer enn i 2019.

Takseringen

Økonomisjef Andreassen opplyser at det er temaer som går igjen i klagene.

– Omtrent halvparten av klagene er med bakgrunn i formuesgrunnlaget, altså den nye takseringsmodellen vi har brukt. De andre går på kommunal taksering og dette gjelder hovedsakelig fritidsboliger.

En rask gjennomgang viser at mange klager på at takseringen er blitt mangedoblet siden i fjor. I noen tilfeller er økningen hele 400–500 prosent. Ifølge Angelsen er det for nesten alle boliger hentet opplysninger om verdien eller formuesgrunnlaget fra Skatteetaten. Dette er ikke noe kommunen selv fastsetter.

– Alle klagene som går på formuesgrunnlaget må rettes til Skatteetaten. Vi har lagt informasjon om framgangsmåten for å klage på våre hjemmesider og vi kan i tillegg veilede hvis det er behov for det, men kommunen får ikke justert verdien selv, understreker Angelsen som sier det er flere ting folk reagerer på.

– Klagene kan gjelde feil i grunnlaget, det vil si at opplysningene om boligen ikke stemmer. Det kan også klages hvis en mener at boligen er taksert for høyt. Dette kan dokumenteres gjennom en verdivurdering fra eiendomsmegler, takst fra takstmann eller dokumentasjon fra nyere eiendomsoverdragelse.

17 års historie

Angelsen kan opplyse at historikken rundt takstgrunnlaget går tilbake til begynnelsen av 2000-tallet.

– Eiendomsskatten ble innført hos oss i 2003 og da ble det laget en sjablongmodell som tok utgangspunkt i at en kvadratmeter på Leknes kostet 5.000 kroner. I 2007 ble ordningen utvidet til hele kommunen og takstene sto uendret i ti år. I 2017 gjorde kommunen en såkalt kontormessig prisjustering hvor det ble lagt på noen prosent på takseringene, men en sånn justering kan du gjøre i maks tre år, forklarer Angelsen som sier at kommunen derfor måtte gjøre noe nå.

– De takstene vi opererte med var gamle og altfor lave i forhold til markedsverdi på eiendommene. Det har skjedd en stor utvikling på dette området de siste 17 årene, særlig rundt i distriktene. Hvis noen reagerer på takstøkningen så er nok problemet vel så mye at de gamle takstene var for lave, ikke nødvendigvis at de nye takstene er veldig høye.

Soneklager

En del av klagerne mener at kommunen ikke har senket taksten i henhold til hvilken sone eiendommen befinner seg i. Økonomisjef Andreassen tror at sonekartet har forvirret mange.

– Sonekartet er utarbeidet av takstnemnda ut ifra en vurdering av hva eiendommen er verdt forskjellige plasser i kommunen. Sonekartet brukes bare ved den kommunale takseringen og ikke når vi henter formuesgrunnlaget fra Skatteetaten. Og sistnevnte gjelder de aller fleste boligeiendommene og da er markedsverdien allerede satt ut ifra hvor boligen ligger.

Sonekartet brukes altså kun i takseringen av de få eiendommene som ikke har formuesgrunnlag fra Skatteetaten.

– Formuesgrunnlaget tar i stor grad hensyn til om boligen ligger i bymessig eller grisgrendt strøk når du oppgir innholdet i boligen til Skatteetaten, sier rådmann Berg.

Grisgrendte strøk

Fra enkelt områder i kommunen er det kommet inn forholdsmessig mange klager sammenliknet med andre. Særlig Grunnstad og Lyngedal i Nord-Borge utpeker seg i så måte. Lyngedal og omegn velforening har regnet ut den prosentvise endringen for 15 eiendommer i området har en gjennomsnittlig økning på oppunder 500 prosent.

Velforeningen mener at manglende kommunale tjenester og lav prioritert for fiberutbygging fører til økt frustrasjon over den store økningen i eiendomsskatt. Angelsen synes det er vanskelig å kommentere dette fordi mye er politiske vurderinger, men han viser til historien.

– Fram til 2007 var det en sterk kobling i eiendomsskatteloven om at det måtte være utbygd på byvis der kommunen kunne skrive ut eiendomsskatt. Det betydde at det skulle være noenlunde tettbygd og ha offentlige servicefunksjoner.

Kommunen har tidligere opplevd at innbyggere har gått til rettssak med samme argumentasjon som velforeningen.

– Vi hadde selv en rettssak i 2003–2004 etter at kommunestyret valgte å skrive ut eiendomsskatt i Bøstad-området. Innbyggerne mente området ikke var utbygd på byvis. Innbyggerne vant fram den gang og slapp eiendomsskatt fram til 2007, opplyser Angelsen.

Da ble loven endret.

– Da ble det lov å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen uavhengig av tilgangen på offentlig tjenestetilbud i nærområdet. Det er ikke lenger et krav om offentlig tilrettelegging for å kunne skrive ut eiendomsskatt. Dette er jussen i saken, politikken er ikke vårt bord, legger Angelsen til.

Evalueres

Ifølge Andreassen vil alle innkomne klagesaker bli behandlet.

– Vi kategoriserer dem og skal ta dem opp til behandling i takstnemnda. Alle vil få svar i tur og orden, forsikrer hun.

Takstnemnda skal i etterkant gjøre en evaluering av den nye ordningen og dette skal legges fra for kommunestyret.

– Ordningen for 2020 ligger fast, men det vil bli gjort en grundig evaluering i etterkant, forsikrer Angelsen.