Kommunal planlegging – aktivitet for vekst og utvikling?

Søren Fredrik Voie.

Søren Fredrik Voie. Foto:

Av
DEL

MeningerKommunene er gjennom plan og bygningsloven pålagt å iverksette en rekke systematiske plantiltak for å sikre fremtidsrettet og forsvarlig utnyttelse av kommunens totale ressurser i et langsiktig perspektiv. Det gjelder alt fra arealdisponering (arealplan og reguleringsplaner) til kommunens bruk av økonomiske ressurser (årsbudsjetter og økonomiske handlingsplaner). Kommuneplanen skal legge føringer for ønsket og forventet samfunnsutvikling og også ta hensyn til regionale og nasjonale målsetninger og planforutsetninger.

Plan og bygningsloven er felles for hele landet, men kommunene står relativt fritt i forhold til hvor omfattende og detaljert planarbeidet skal skje, og også i forhold til arealdisponering og bruk av tilgjengelige ressurser. Her er det opp til kommunestyret, som øverste planmyndighet, å legge nødvendige føringer både for omfang og form på planarbeidet. Alle overordnede planer vedtas i siste instans av kommunestyret, og dermed er både planleggingsarbeidet og de ferdige plandokumenter en del av det politiske arbeidet i enhver kommune.

I Vestvågøy har blant annet arbeidet med ny arealplan pågått i mer enn tre år, før arealplanen ble vedtatt av kommunestyret i vinter. I planprosessen har det vært avholdt en rekke folkemøter hvor det er fremkommet mange gode forslag og ønsker om iverksetting av ulike utviklingstiltak, og administrasjonen og politikerne har vurdert, drøftet og utredet flere hundre innspill og ønsker. Noen har oppnådd tilslutning og blitt anbefalt, mens andre ikke har fått nødvendig bifall ved denne behandlingsrunden.

I sum er det brukt store økonomiske ressurser til arealplanarbeidet i form av møter og utredninger, av administrasjonen, politikere og befolkning. Står denne ressursinnsatsen i forhold til oppnådde resultater? Har arealplanarbeidet ført til mer vekst og utvikling i Vestvågøy? Har planarbeidet medført at Vestvågøy bli en ennå bedre kommune å bo og arbeide i?

Svaret på spørsmålene er neppe entydige, og det er muligens også for tidlig å trekke noen endelig konklusjon. For Vestvågøy Høyre er det viktig å understreke at alt kommunalt planarbeid må ha en klar målsetting om bedre servicetilbud og flere arbeidsplasser i Vestvågøy. Planprosessene må også ha nødvendig avgrensning i forhold til tidsbruk og omfang, før arbeidene iverksettes.

Vestvågøy Høyre vil spesielt påpeke at et vedtatt plandokument ikke må være et hinder for iverksetting av nye tanker og nye ideer, eller nye prosjekter, som gjerne dukker opp dagen etter at en kommuneplan er vedtatt. Dette har også plan og bygningsloven tatt høyde for, ved at et eget kapittel i loven omhandler dispensasjonsmulighetene fra vedtatte planer. Denne muligheten må både administrasjon og politikere benytte når det kommer opp nye, gode forslag, som ikke er med i allerede vedtatte planer.

For å sitere en av våre lokale bedriftsledere, Sigvald Rist: «Det beste kommunen kan gjøre for næringslivet er å være heiagjeng».

For Vestvågøy Høyre betyr det at kommunen alltid må se etter muligheter for å si ja til initiativ og tiltak. Da kan gode planprosesser være viktige bidrag for ideskaping og samhandling mellom administrasjon, befolkning, politikere og næringsliv. Når nå arbeidet med en byplan for Leknes er iverksatt, må heller ikke denne planprosessen hindre at gode initiativ og tiltak kan bli iverksatt og realisert, parallelt med den pågående planlegging.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags