Det viktigste innspillet Nordland fylkeskommune ga foran årets jordbruksforhandlinger, var kravet om en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for hele næringen. Disse kravene var utarbeidet i nært samarbeid med Partnerskap Landbruk Nordland. At avtalen som nå er inngått gir et inntektsløft på sekstifire tusen kroner per årsverk i 2023, hvorav førti tusen går til tetting av inntektsgapet til andre grupper i samfunnet, er et viktig skritt i riktig retning. Utviklingen i fjor bar preg av en sterk kostnadsøkning for flere viktige innsatsfaktorer som gjødsel, strøm, drivstoff, byggekostnader og fôrvarer. Samtidig økte behovet for gode investeringsvirkemidler, blant annet for å legge til rette for generasjonsskifter i næringen. Det er derfor gledelig at bedriftsrettede midler til investering og utvikling på landsbasis økes med 271 millioner kroner.

Vi nådde ikke fram med kravet om å likestilles med Troms og Finnmark som ikke har en øvre grense for tilskudd fra investeringsvirkemidlene til landbruk og bygdenæringer (IBU) fra Innovasjon Norge. Det er svært beklagelig og noe vi fortsetter å løfte fram siden det er forbundet med store ekstrakostnader å bygge i nord. Det er imidlertid positivt at taket nå heves fra 2 til 3,5 millioner på landsbasis slik at våre bønder kan søke med et høyere maksbeløp enn tidligere.

Veterinærsituasjonen har skapt stor bekymring i distriktene, og krever nye grep framover. Selv om det er bra at satsen for reisetilskudd for veterinærer økes med 2 kroner per km., så gjenstår det ennå mye for å løse veterinærkrisa i kommunene våre. Ikke minst er kreative løsninger der kompetansen i andre næringer utnyttes bedre, for eksempel havbruksnæringen, viktig å se nærmere på fremover.

For å sikre rekruttering til avløseryrket og bedre ferie- og fritidsordningene har det også vært viktig å jobbe for at avløsertilskuddet økes, derfor er det gledelig at forhandlingene har resultert i en ti prosents økning av dette tilskuddet på landsbasis. Samtidig fikk vi ikke gehør for at midler til forvaltningen av kortnebb og kvitkinngås må følges opp ved fordelingen av den nasjonale rammen fikk vi ikke. Dette er noe vi må arbeide videre med for å lette belastningen hos bøndene som er utsatt for denne problematikken.

Til slutt, men ikke minst, så starter nå arbeidet med å se på hvordan et dyrevelferdstilskudd kan innføres i Norge. I tråd med det Nordland fylkeskommune har spilt inn til jordbruksforhandlingene har partene bedt Landbruksdirektoratet, i samarbeid med Mattilsynet, om å utrede innføring av tilskudd til jordbruksforetak med husdyr som inngår i dyrevelferdsprogram (DVP). Forslaget fra Nordland er et flatt tilskudd til disse på ti tusen kroner.

Årets jordbruksoppgjør resulterte i et stort løft for bøndene også i Nordland. Samtidig gjenstår det mye som gir grunn til bekymring, ikke minst generasjonsskifte-problematikk, verdisetting av landbrukseiendommer og de nedslående tall for antall nedlagte bruk i fylket vårt. Vi vil derfor arbeide videre for å løse utfordringene og forbedre rammevilkårene til næringen. At det som produseres på gårdene våre har topp kvalitet, er det i alle fall ingen tvil om.

Les også

Ingolf (43) legger ned gården etter 20 års drift: – Vil ikke jobbe dugnad for staten