Opprinnelig publisert i Lofot-Tidende
Kyststatene Norge, Island, Færøyene og EU møttes til en siste runde med forhandlinger i Edinburgh mandag og tirsdag, men fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) slår fast at en lang tautrekking ikke har gitt noe resultat.
Det var Norge som avviste det siste forslaget.
– Norge har strukket seg langt i disse forhandlingene, og det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke var mulig å finne en balansert løsning, sier Aspaker i en uttalelse.
Uten noen felles avtale om makrellkvotene gjør Norge nå som tidligere år og går fra torsdag i forhandlinger med EU om en bilateral avtale.
- Les også: Kystopprør foran Stortinget
Den såkalte makrellkrigen startet da makrellen endret gytemønster og begynte å gå lenger nord. Island og Færøyene har kunnet mangedoble uttaket, men har gjort det uten å bli enige om en forvaltningsavtale med de andre.
Denne gangen tilbød EU Island og Færøyene en større andel, og Norge skal også ha vært villig til å gi de to landene en samlet andel på rundt 20 prosent.
– EU-kommisjonen mener betingelsene var ideelle for å nå en avtale, og standpunktene var veldig nær. Det er svært skuffende at en gyllen mulighet er gått tapt, sier EUs fiskerikommissær Maria Damanaki.
- Les også: Stor usikkerhet om makrellen
Men Fiskeridepartementet sier at det er blitt kjent for Norge at Island og EU fisker i grønlandsk sone i tillegg til andelene de krevde i forhandlingene.
– For Norge er det selvsagt at alt som fiskes av partene i en kyststatsavtale, må være innenfor den rammen man enes om. Dette har også vært forutsetningen for den fordelingsnøkkelen vi har vært villige til å akseptere, sier hun.
– Kritikken mot Norge for vårt forslag til totalkvote kommer i et underlig lys når de selv tillater sine fartøyer å delta i et fiske utover den totalkvoten vi har forhandlet om, mener hun.
Damanki ber Island og Færøyene nå sette ansvarlige kvoter på egen hånd. (ANB-NTB)