Lofot-Tidende skriver denne uka om Asbjørn Krogh som ønsker å åpne et museum på Leknes. Leknes-mannen vil stille ut motorsykler i en gammel garasje langs E10 – men støter mot byråkratiets strenge autovern. Bygget er godkjent som garasje og har tidligere blitt brukt av en trafikkskole, men motorsykkelmuseum er etter regelverket noe ganske annet. Skal Kroghs plan noensinne bli aktuell, må han først søke driftsendring, og blant annet etablere en ny avkjørsel for egen regning.

Lofot-Tidende anerkjenner byråkratiets rolle i å trygge veikryss som dette, og forstår det offentlige behovet for å regulere eiendommer til ulik bruk. Men dessverre kan byråkratiske foranstaltninger bli til hindring for gode og hyggelige tiltak i nærmiljøet. Dette gjelder ikke minst når små aktører ønsker å sette i gang noe på egen hånd – som et museum, et galleri eller en liten kafé.

For det er jo ikke slik i praksis, at en søknad til kommunen er en uskyldig formalitet der innbyggeren får profesjonell hjelp, slik at alle hensyn ivaretas. En slik søknad koster i seg selv tusenvis av kroner, enten du er Jørgen hattemaker eller kong Salomo.

For en lekmann er det umiddelbart vanskelig å se at et MC-museum skal gi vesentlig større trafikkbyrde enn for eksempel en trafikkskole. Dette er det i og for seg ingenting i veien for at en kommunal saksbehandler tar en titt på, men hvor stor økonomisk byrde er det rimelig å legge på initiativtakeren – som ikke ønsker annet enn å piffe opp bylivet med suset av klassiske motorsykler? Bør ikke slike initiativ snarere hausses opp og støttes?

Her er det en svakhet ved systemet: Det offentlige viser seg lite fleksibel til å imøtekomme foretaksomme innbyggere med spreke idéer. Resultatet blir at kun allerede etablerte næringsinteresser har sjanse til å vinne fram.

Fra hovedstaden ble det denne uka meldt om et skrekkeksempel på byråkratisk stivsinn: En lokal grønnsakhandler, en institusjon i en mannsalder, står i fare for å måtte stenge på grunn av at bruksendringstillatelse ikke ble søkt om for 30 år siden. Regelverket krever en lasterampe, noe butikken tidligere har søkt om og fått avslag på.

Ordet kommune er lånt fra fransk commun, som igjen er dannet av det latinske communis, som betyr «felles». En slik etymologi forplikter: Kommunen er til for vårt felles beste. I dette ligger det også å kunne ta imot gode innspill fra borgerne. Så langt lovverket rekker, bør kommunen bestrebe seg på å hjelpe fram ideer, snarere enn å drukne dem i regninger allerede på unnfangelsesstadiet.