Gå til sidens hovedinnhold

- Hvem vil vel ende i en situasjon der alle ungene i kommunen står og roper «Heia Leknes», neste kamp: Leknes 1 mot Leknes 6?

Michael Pettersen lanserer ideen om et allaktivitetshus for hver av Vestvågøys «bydeler".

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er Vestvågøy og hva ønsker vi her?

Vestvågøy kommune består av 11 500 innbyggere som er fordelt på fem ulike tettsteder. Leknes i sentrum, med Stamsund, Gravdal, Ballstad og Bøstad (som senter for Borge) rundt. Det blir ofte sagt at vi har Leknes som by og resten er distriktet. Dette mener jeg er en helt feil framstilling av Vestvågøy og hvordan majoriteten av innbyggerne ser på kommunen. Først av alt så kan hele kommunen defineres som et distrikt. I norsk målestokk er vi det, men vi har en del kvaliteter som gjør at vi likevel betraktes som attraktiv og som gjør at vi opplever positiv befolkningsvekst. At kommunenes politikere velger å kalle Leknes for byen, mens resten av øya er distriktet er en defensiv tankegang. Grunnen til dette skal jeg forsøke å belyse her.

Les også

Slik argumenterte politikerne i bassengsaken

For å kunne kalle seg for en by så må en inneha visse kvaliteter. Kvaliteter som et sentrum, rådhus, butikker, kafeer, restauranter og liknende. Byen vil ha ett sentrum og ulike bydeler. For Vestvågøy vil kan vi definere Leknes som byen, mens Stamsund, Ballstad, Gravdal og Bøstad er bydelene. Grunnen til dette er at disse tettstedene er for store til å bare defineres som distrikt. Hva må så en bydel ha av tilbud for at befolkningen både skal bo der, men også leve der? Vestvågøys befolkning ønsker både å bo i bydelene, men også leve der. De ønsker å ha tilbud i sitt nærområde, på lik linje med bydeler i større byer. Hva trenger så disse bydelene for at folket skal være tilfredse og godta at sentrale tjenester legges til sentrum? Jeg har nok ikke alle svarene, men jeg har i alle fall noen ideer.

Som i alle byer så trenger bydelene en del tjenester og kvaliteter for å være tilfredse, og for å ha gode bo og levevilkår. Dette er barnehager, skole, forsamlingslokaler for alle aldersgrupper, kafeer, idrettslag, fotballbane og idrettshall. For vår kommune så kunne det være en spennende tanke å tenke at bydelene hadde ett aktivitetshus som inneholdt mesteparten av dette. Dette kunne gjerne vært en flerbrukshall med tilhørende forsamlingslokale med kafé/kantine og andre aktivitetstilbud. Et lokale som kunne huse det lokale idrettslaget og alle andre lokale lag og foreninger. Et sted hvor våre eldre kan samles til en kopp kaffe og slarv på formiddagen. Et sted hvor skolen kunne aktivisere våre håpefulle. Et sted hvor ungdommene kunne treffes på ettermiddagstid. Et sted hvor både barnedåp og bryllup kunne arrangeres. Rett og slett ett sted allaktivitetshus for bydelen.

(saken fortsetter under bildet)

Hvorfor vil dette være viktig for Vestvågøys befolkning? Hvem er vi og hvorfor bor vi der vi bor? Lofotværinger er ett stolt folkeslag. Vi er utrolig stolt av plassen vi bor på. Vi lever og ånder for gode diskusjoner rundt viktige tema som solforhold og skodde. Vi kan sitte i timevis og diskutere med naboen om hvem som har mest sol på sin eiendom, og hvorfor naboen er en idiot som bor der han bor, når det er så mye bedre der «jeg» bor. Hvorfor man i familieselskap i januar smører seg inn med skokrem i ansiktet fordi sola treffer mitt hus tidligere enn hans bare for å statuere ett eksempel.

Vestvågøyværingen som heller handler lokalt enn å handle på nett. Han som ikke handler i bestemte butikker, men som handler hos han Tom René, hos ho Kate, hos han Kent, hos han Preben, hos han Einar, og alle nikker anerkjennende når vi omtaler butikkene slik. Fordi alle vet hvilken butikk det er snakk om. Vi er lokalpatrioter så det holder og vi blir eitrende forbanna når vi mister noe som vi mener tilhører oss. Dette er ett fenomen som gjelder over hele øya og som blir indoktrinert allerede ved fødselen. Dette er nok ikke så lett for tilflyttere å forstå, men vi står med åpne armer når nye folk flytter til. For vi er stolt av plassen vår og vi vil at hele verden skal få oppleve det vi er født inn i. En Ballstadværing kan bo i hele verden, så lenge han ser Skottinden. Administrerende direktør i Insula Norge, Sigvald Rist, har sågar navngitt det største møterommet på fabrikken Skottinden, og har valgt den kontorplasseringen som gir best utsikt mot dette nevnte fjellet. Man velger heller å sitte med lav ettermiddagssol i ansiktet, heller enn å se i en annen himmelretning og være Sigvald Trist.

Les også

Grendelaget har fått egen nettside: – Vi ønsker at folk skal fortsette å være glad i bygda si

Når vi så er inne på industri. Lofoten er bygd opp av primærnæringene fiskeri og jordbruk. Uten disse næringene hadde det ikke vært bosetting her. Det er ganske frustrerende og historieløst å høre at noen mener at verdiene skapes i Leknes sentrum. Den største private arbeidsgiveren i Lofoten er Insula. Dette skyldes en lokalpatriotisme og en ståpåvilje fra nevnte Sigvald. I norsk sammenheng er Lofoten et distrikt. Her han man klart å bygge opp et sjømatkonsern som omsetter for rundt seks milliarder kroner hvert år. Med hovedkontor på Vestvågøy og distriktskontor i Oslo. Dette går ikke upåaktet hen hos våre konkurrenter og Lerøy har sågar bygd om sin fabrikk i Stamsund for å imøtekomme dette. De skal også produsere fiskemat i Lofoten. Konkurranse er med på å skape vekst og dette er noe vi alle i Lofoten er tjent med. For Insula er dette en utfordring, for en stamsundværing er dette utrolig gøy. Det skaper vekst i samfunnet vårt og er med å bidra til at han Tom Rene selger flere bukser, ho Kate selger flere varer og han Preben selger mer sportsutstyr. Det samme vil være tilfellet hvis vi bygger opp de ulike bydelene på Vestvågøy. Vi blir mer attraktive, vi tiltrekker oss mer kompetanse og vi skaper vekst.

Hvis kommunens politikere kan skjønne noe av dette, ta dette med i sine vurderinger og sette opp de tilbud som befolkningen trenger for å være fornøyd. Ja da skal dere se at vi støtter både forskjønning av Storgata, basseng, idrettshaller, trær og blomster for å skape ett attraktivt sentrum. Får vi et allaktivitetshus i hver bydel så vil vi skape større trivsel og mer vekst. Alle idrettslag og bydeler vil kunne arrangere ulike arrangementer som igjen bidrar til økt aktivitet og handel. En skal heller ikke undervurdere dugnadsånden i bydelene og mulighetene for gode samarbeid for å få gjennomført dette på en vesentlig rimeligere måte enn hvis kommunen skulle bygd alt selv. Og til sist men ikke minst, hvem vil vel ende i en situasjon der alle ungene i kommunen står og roper «Heia Leknes», neste kamp: Leknes 1 mot Leknes 6.

Ytringen er opprinnelig skrevet som et Facebookinlegg, og gjengitt av Lofot-Tidende med forfatterens tillatelse.

Les også

Michael er lei av at tjenester samles på Leknes på bekostning av andre tettsteder på Vestvågøy: - Uten lokale tilbud ville vi aldri flyttet tilbake til Lofoten

Kommentarer til denne saken