Hjemmetjenesten i Vestvågøy går ikke lenger i butikken for de hjelpetrengende

Merethe Dybwad, Mads Tangen, Bente Anita Solås.

Merethe Dybwad, Mads Tangen, Bente Anita Solås. Foto:

Av

Vestvågøy kommune informerer.

DEL

Fra og med mandag 4. mars må de som bor i omsorgsboliger, eller er brukere av den kommunale hjemmetjenesten, få andre til å gjøre innkjøp for seg.

Innkjøp er ikke en lovpålagt tjeneste som kommunene skal yte, men Vestvågøy kommune har så langt utført dette. I budsjettprosessen i fjor foreslo administrasjonen at dette skulle opphøre, noe kommunestyret sa seg enig i.

LES OGSÅ: Politikerne holder igjen på sparekniven: – Møteplassen bør holde åpent fire dager i uka, og avlastningspasientene bør få bo på Leknes

- Med dette har vi harmonisert oss opp mot regelverket, og hva som er vanlig i Kommune-Norge. Vår plikt er å hjelpe de som trenger det med å sette opp handleliste, men ikke med selve handlingen, sier enhetsleder for omsorg Bente Anita Solås.

Hun minner samtidig om at det for nær sagt alle i samfunnet, medfører en eller annen form for kostnad å gjøre innkjøp. Enten i form av å måtte bruke egen bil, ta offentlig transport eller bestille varer hjem, noe også mange norske familier gjør for å få mer tid til det de synes er viktig.

Derfor håper hun og kollegene Merethe Dybwad og Mads Tangen at det er kjøpmenn og etablerere som ser muligheter i at et sted mellom 130 og 150 innbyggere nå kan være i markedet for å få varene brakt hjem.

- Ser man på antallet kunder, og at de sannsynligvis handler ganske mye en gang i uka, skal man ikke se bort ifra at dette er et tilbud flere vil kunne finne interessant, mener Solås.

Noe hun også tror kan medføre lavere ekstrakostnader for de som bestiller varer levert på døra.

Mads Tangen, som har ansvaret for oppfølging av funksjonshemmede, har allerede hatt samtaler med en dagligvarebutikk som nå ser på hvordan de kan betjene disse kundene, nettopp fordi de vurderer hva dette kan bety i årlig omsetning.

- Det er for øvrig grunn til å minne om at dette ikke er kommunale innkjøp, men tilrettelegging, sier Tangen.

En presisering som Solås også synes er viktig:

- Hadde det vært snakk om et kommunalt innkjøp måtte vi forholdt oss annerledes. Nå er vi der at vi kan tilrettelegge, og ikke minst oppfordre, understreker Solås.

Hun håper derfor å høre fra så vel kjøpmenn som etablerere, og minner om at det trolig vil være flere enn hjemmeboende eldre og funksjonshemmede som kan tenke seg å få levert handleposene i gangen hjemme.

-Det har jo aldri vært enklere å betale enn i dag, og de som ønsker å få handlet kan betale både med Vipps og med bankkortet sitt i mobile terminaler, sier Merethe Dybwad.

Hun viser blant annet til hvordan Bærum kommune har løst dette gjennom SmartMat. En modell som i korte trekk innebærer at brukerne av omsorgstjenester får hjelp av en omsorgsperson fra kommunen til å bestille varer fra en leverandør som Bærum kommune har valgt. Leverandøren bringer så varene hjem til kunden.

Denne løsningen, men uten en overordnet avtale, ser Vestvågøy kommune gjerne for seg.

-Vi ønsker ikke å knytte oss opp mot en enkelt leverandør, og det aller beste ville jo være hvis våre brukere kunne velge mellom flere tilbydere, for eksempel en serviceinnstilt nærbutikk, eller en handletjeneste, sier Dybwad.

Arbeidsgruppa fra omsorgssektoren håper også at endringen ikke bare vil bli oppfattet som en reduksjon i kommunale tjenester, men mer en spissing av de ressursene som brukes på omsorg.

- Det er vel ingen som er direkte uenig i at det å bruke tiden til innkjøp ikke er god bruk av omsorgspersoner, vi vil mye heller sette av denne tiden til å være sammen med brukerne.

LES OGSÅ: Stiller spørsmål om tilsynslege ved Leknes bo- og servicesenter

Artikkeltags