– Hvem var Fjodor?

Hva var Fjodors skjebne?: Jan Vik på kirkegården på Voll der Fjodor Mukovoz har gravstein.Foto: Privat

Hva var Fjodors skjebne?: Jan Vik på kirkegården på Voll der Fjodor Mukovoz har gravstein.Foto: Privat Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Jan Vik lurer hver gang han er og besøker kirkegården på Voll hvem Fjodor Mukovoz er, mannen som har en stein på gravplassen.

DEL

Del 1: Hvem var Fjodor Mukovoz?- Gravplassen han har er uverdig, mener Jan Vik.

Minnesteinen etter den sovjetiske krigsfangen Fjodor Mukovoz, født i 1915, død i 1945, ligger nederst på kirkegården på Voll på Ostad, ikke så langt fra der det var fangeleir under andre verdenskrig.

Jan Vik har lagt ned en blomst på den for ham ukjente krigsfangens grav. Han lurer på historien bak minne- eller gravsteinen. Han har hørt at en sovjetisk krigsfange ble skutt på Ostad da han ikke hadde meldt seg i fangeleiren til rett tid, men vet ikke om det er riktig. Jan Vik er født i 1936 og vokste opp på Leknes.

Han var altså ni år da Mukovoz døde.

Kilder

Forskningen begynner på krigsmuseet i Narvik, og ved å lese to artikler om krigsfangene på Ostad i Lofotboka 1990 og Årboka Lofotr 2004. Det tas også kontakt med Kolbjørn Bugge i Vestvågøy historielag og medlemmer i Ostad-familiene Bøe, Myrvold, Markussen og Nikolaisen.

I tillegg leses artikler og materiale fra blant annet en doktoravhandling over temaet, skrevet av Marianne Neerland Soleim på UiT.

Lofot-Tidende tar også kontakt med kirkeverge Per Arne Lie i Vestvågøy kommune, som henviser videre til sokneprest Frode Wigum.

Lokalforskningen kan begynne.

Fra Gravdal: Bildet er tatt fra leiren på Gravdal og lånt ut av Narvik krigsmuseum.

Fra Gravdal: Bildet er tatt fra leiren på Gravdal og lånt ut av Narvik krigsmuseum.

Under krigen

Ifølge Halvor Gustavsens artikkel i Lofotboka i 1990 ble de sovjetiske krigsfangene som kom til Vestvågøy plassert i tre leir: I Hermannsvika i Stamsund, Sund ved Gravdal og Ostad i Borge.

Leiren på Ostad var den største og der bodde ca. 300 russere i brakker og skur. Russerne drev blant annet med skogshogst i Nykmarka, de dro store kanoner til Kalshaugene, og de måket snø for å holde veiene åpne.

Halvor Gustavsen skriver at to av fangene ikke kom inn i leiren til avtalt tid etter en dag de hadde hogd ved. De ble skutt og likene ble kjørt til Borge kirkegård, der det ble arrangert en minnestund. 17. mai 1945 tok en mengde russere et siste farvel av sine to kamerater. De sang ved graven.

I løpet av vinteren ble en tredje krigsfange fra Sovjetunionen skutt inne i leiren. Alle fangene var oppstilt og én ble vilkårlig plaffet ned. Ved siden av ham sto hans tvillingbror. Den skutte mannen skal ha vært Fjodor Mukovoz, som ble gravlagt på Vold kirkegård. Etter krigen ble det samlet inn penger og reist en stein på graven. Alt ifølge Gustavsen.

Steinen på Voll står altså fortsatt igjen.

Lovisaholla

Sigmund Skjerpen forteller i Årboka Lofotr 2004:

« ... minnene om de russiske krigsfangene som oppholdt seg i fangeleiren på Ostad, og som mistet livet der er ikke glemt. Olaf Myrvold er en av dem som har husket dem. Han har egenhendig satt opp en minnestein over fangen som ble skutt i Lovisaholla, 22. mars 1945.»

Dessverre lever ikke Olaf Myrvold lenger og kan fortelle. Minnesteinen skal fortsatt stå igjen, og denne historien kommer i del 2 i Lofot-Tidende.

Er det noen flere som husker de sovjetiske krigsfangene, spesielt Fjodor Mukovoz og de andre to som ble skutt, ta kontakt med Karin tlf. 906 84421 eller karin@lofot-tidende.no.

Minnestøtte

Tidlig på 1950-tallet ble de tre «russergravene» åpnet, og de jordiske levningene ble fraktet til Tjøtta krigskirkegård i den topphemmelige «Operasjon Asfalt». Se faktaboks.

En minnestøtte etter de tre drepte på Ostad ble lagd av de andre krigsfangene. Den fins fortsatt i Vestvågøy. Originalen skal stå på museet på Fygle, og en kopi fins i peisestuen i Borge kirke, kan Frode Wigum fortelle. På minnestøtten står navnene og noen ord skrevet både på russisk og norsk, deriblant «Ble grusomt drept».

Undertegnet har sammen med ansatte på museet lett etter den originale minnestøtten, men ikke funnet den på Fygle. Er det noen av Lofot-Tidendes lesere som vet hvor originalen er i dag?

Gustavsen forteller også i sin artikkel at folk på Ostad smuglet klær og mat til fangene. Etter frigjøringen 8. mai 1945 var de igjen i en periode, og viste stor disiplin og arbeidet blant annet rundt på gårdene og fikk mange gode, norske venner.

Krigsfangene reiste fra Ostad 12. juni 1945.

60 år etter fredsdagen arrangerte sokneprest Frode Wigum en markering i Borge kirke. Det ble satt opp en minneplate over krigsleiren på Ostad på muren utenfor Borge kirke, og de hadde besøk av en representant fra det offentlige Russland.

Krigsmuseet

Og hvilken informasjon finner historiker Michael Stokke på Narviksenteret? Hvem var Fjodor?

På krigsgraver.no finner man sovjetiske Fjodor Mokovos, født i 1915, registrert med dødsdato 30. oktober 1944, og at han skal være gravlagt på «Vald» (Voll) kirkegård i Buksnes. I 1951 ble han flyttet til Tjøtta, ifølge denne kilden. Ingen som heter Mukovoz er født i 1915, men yngre sersjant og lagssjef Fjodor Kirillovitskj Mukovoz fra landsbyen Vysche Solone i Ukraina er født i 1924 og er begravd eller savnet i november 1943.

– Det er litt ulik informasjon angående datoene. Men det ser ut til at ham som du spør etter var én av de to som prøvde å flykte og ble tatt og skutt i utmarka. Dette var oktober 1944 eller februar 1945. Så var det også en som ble skutt i leiren våren 1945, skriver Stokke, som for noen år siden hadde foredrag om sovjetiske krigsfanger i blant annet Stamsund.

Han blir litt mer usikker etter hvert. Det er stor forskjell på datoer i de ulike kildene.

Michael Stokke har prøvd å finne ut mer om Fjodor Mukovoz, når han ble savnet i kamp, og har funnet tre med dette navnet. Ingen av dem er født i 1915. Én av dem er født i Kharkov i Ukraina.

– Så det kan jo godt være ham, skriver Stokke, og han syns det er veldig bra at noen tar vare på historiene til krigsfangene.

– Det kan du gjerne siterer meg på, sier Stokke.

Fakta sovjetiske krigsfanger i Norge

  • Under andre verdenskrig ble ca. 100.000 sovjetiske krigsfanger sendt til tvangsarbeid i Norge. En stor del av disse havnet i Nord-Norge
  • De fleste fangene var fra Den Røde Armé. Omkring 9000 var sivile, og blant dem 1800 kvinner og barn
  • Tyske myndigheter mente Sovjetunionen ikke hadde godkjent og underskrevet Genèvekonvensjonen av 1929, som sikret krigsfangenes rettigheter, og derfor behandlet de ikke sovjetiske krigsfanger etter internasjonale retningslinjer. De ble for eksempel nektet hjelp fra Røde Kors
  • Krigsfangenes innsats bygde blant annet Nordlandsbanen, E6, tunneler og flyplasser og bidro til moderniseringen i Norge
  • Ca. 13.700 sovjetiske krigsfanger endte sin liv i fangenskap i Norge
  • Litt over 84.000 frigitte sovjetiske krigsfanger ble sendt hjem sommeren 1945
  • Kilder: Store Norske Leksikon/Wikipedia og Kilder artikkel fra UiT Norges arktiske universitet på grunnlag av en doktoravhandling om sovjetiske krigsfanger i Norge 1941–1945 av Marianne Neerland Soleim

"Operasjon Asfalt"

  • 13.700 sovjetiske krigsfanger måtte bøte med livet, skutt, sultet og pint i hjel i nazistenes norske fangeleirer, inkludert de ca. 3.000 krigsfanger som døde under alliert senking av fangeskipene «Palatia» og «Rigel»
  • Likene lå spredt i graver rundt kysten fra Grense-Jakobselv til Oslofjorden ved krigens slutt
  • Sommeren 1951 besluttet regjeringen å flytte samtlige sovjetiske krigsfangelik i Norge. Det gikk så hastig for seg og skjedde høsten 1951 med lasting og lossing av vel 8000 lik
  • Kilde: Halvor Fjermeros, forfatter av boka «Med lik i lasten» og «Operasjon Asfalt»

Artikkeltags