Gå til sidens hovedinnhold

Hans-Eirik Busch om storflyplass på Leknes og ny E10 gjennom Lofoten: – Politikerne ser ut til å ha glemt det de er satt til, nemlig å prioritere

Ikke bare hensynet til naturmangfoldet, men også til sikkerheten og økonomien, taler mot en ny trasé for den statlige veien gjennom Lofoten, ifølge artikkelforfatteren.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alle planlagte utbedringer på E10 gjennom Lofoten er satt på vent, – sier Statens vegvesen.

Dette er vel ikke uventet, forholdene tatt i betraktning. Usikkerheten rundt en storflyplass på Leknes, samt muligheten for at kostnader på den eksisterende veien kan skyves over på andre offentlige instanser, gjør det vanskelig å holde stø kurs.

Den åpenbare grunnen

Det er en åpenbar grunn til hvorfor vi i Lofoten burde være restriktiv i forbruk av arealer og natur, nemlig hensynet til naturmangfoldet i seg selv og grensene vi bør sette for utviklingen.

Det er ikke det at utvikling ikke kan være bra. Hvem ønsker seg tilbake til en tid der mange gikk sultne med dårlige helsemessige forhold, og beinhardt arbeid fra morgen til kveld? Slik sett er vel de fleste enige i at utvikling har vært bra for oss mennesker.

Dessverre er vi nå blitt klar at det finnes begrensninger for alt. Alle vet at vårt totale konsum overstiger jordas avkastning, og slik er det også i lille Lofoten.

Det er derfor ingen tvil om den mest åpenbare grunnen for hvorfor store planer om nye veitrasé burde skrotes sammen med planene om ny storflyplass.

Men la oss nå si at vi ser bort fra den mest åpenbare grunnen til at vi i Lofoten burde være restriktiv i forbruk av arealer og urørt natur.

Pendlingsfordeler?

På det samfunnsmessige plan kunne det kanskje gi noen fordeler med kortere vei mellom Svolvær og Leknes, men er dette nok? Et av hovedargumentene for ønsket om ny E10-trasé mellom Limstrandpollen og Skjerpen er slik jeg har forstått det tanken om et felles arbeidsmarked for de to små byene.

Det vises til at flere familier kan se muligheten for å flytte hit dersom begge foreldrene kan få seg jobb, der den ene baserer seg på pendling. Det blir enklere når reisetid og avstand blir mindre mellom byene. Det høres da unektelig ut som et logisk resonnement, men er ikke dette marginalt? Hvor mange mennesker kan det være snakk om?

Befolkningsvekst i nærmeste fortid sier noe om hva man i beste fall kan forvente seg i framtida. Tilflytting til Vestvågøy har vært oppe i nærmere hundre per år i gode tider, men tallene fra nabokommunene har vist det motsatte. Slik kan det nesten se ut som det bare er snakk om at det like gjerne er innbyggere i regionen som flytter på seg. Kanskje kunne det anslagsvis ha vært snakk om noen få som hadde vektlagt nære arbeidsmarkedsregioner, eller kanskje i verste fall ingen? Slik jeg ser det virker det hele snevert, og det burde i alle fall være beviselig når man skal legge av sted med slike store kostnader.

Er det lurt å bygge en helt ny veitrasé for disse tenkte tilfellene? Med en kostnad i milliardklassen, og med det resultatet at eksisterende veier kanskje blir stående slik de er i dag: Fortsatt med sine mangler, og tilbøyelighet til å være farlig?

Les også

Lofoten vil være først ute med elfly: Håvard Horn (H) spør om storflyplassens plass i «De grønne øyene»

Sikkerheten på veiene

Jeg har i tidligere leserinnlegg antydet at bestående veier vil bli nedklassifisert til kommune og fylkesveier, dersom en ny E10-trasé blir bygget. Statens vegvesen spiller med åpne kort og tilkjennegir nå at det er akkurat dette som tilbys fra deres side. Så blir følgelig sykkelvei i Lofoten lagt på hylla. Dette er noe som blir opp til kommunen eller fylket å sette ut i livet.

Det blir spennende å se om disse veieierne vil ha økonomi til å realisere sykkelveien.

Veien gjennom Valberg og eksisterende E10 vil da bestå slik de er i dag. Alle som bor langs og ferdes på disse veiene vil måtte tåle at det ikke gjøres utbedringer her. Veiens mangler forsvinner ikke selv om trafikkvolumet går ned. Det er bare frekvensen av hendelser og ulykker som går ned, mens veiens farepotensial består. Så gjør det da ikke saken noe bedre at det kun er ti minutter det er snakk om i spart tid på Limstrandpollen/Skjerpen trasé.

Mange har trodd at en ny vei skulle bli en slags gavepakke fra staten. Dessverre blir nok dette en skuffelse, da bompenger mest trolig blir løsningen på investeringen. I utspill fra kommunene har man allerede kjøpslått med dette. Dessverre kan det resultere i at mye transport vil gå over de gamle «utrygge» veiene, siden det da antakeligvis vil bli det billigste alternativet. Billig triumfer sikkert. Det ser vi stadig.

Pengebehovet

Det er allment kjent at kommunene sliter med å finne penger til viktige funksjoner som helse, eldreomsorg, skoler, vann og avløp, og stadig strever man med valget om hva som skal velges bort.

Vestvågøypolitikere fra flere fløyer står på barrikadene for ny flyplass og ny E10. Sykkelvei må man også ha. Stadig på søken etter flere kostnader man kan påføre oss innbyggere. De ser ut til å ha glemt å gjøre det de er satt til, nemlig å prioritere. Det er sikkert med de beste intensjoner, men nå trenger vi deres klokskap, og ikke bjørnetjenester.

Får man presset igjennom forbedringer av den eksisterende veien alene, vil dette tas på statens veibudsjett. Dermed blir byrden utjevnet på hele landet. Bygges det derimot en ny vei/flyplass, vil mye til slutt måtte betales av oss innbyggere. Her er det svært små muligheter for å få både i pose og sekk.

Veidrift er dyrt, og en større veistruktur resulterer i at det blir mindre igjen til andre formål. Dersom den eksisterende veien overtas av kommunen, vil det få økonomiske konsekvenser, og skape større knapphet på mye vi trenger i nærmeste framtid.

Les også

Utfordrende kommuneøkonomi: Det blir nok økte gebyrer neste år

Merkevaren Lofoten

Dermed må spørsmålet igjen bli: Er det ikke bedre å ta sikte på å få rustet opp veien vi har?

Da kunne sykkelveien blitt realisert. Dette ville utgjort en grønnere profil for Lofoten: En invitasjon til turister som ønsker å oppleve øyriket uten å lage stort økologisk fotavtrykk, med mer miljømessig bærekraft for turistnæring. Det ville passe bedre inn i en renere framtid enn disse planene om store fly og økt biltrafikk.

Når vi nå forstår at alle ressurser har sine begrensninger, verden over, burde vi ikke da begrense arealforbruk i Lofoten?

Om enn ikke av noe mer gloriøs årsak enn at det er til det beste for oss selv? Storslått natur er vår merkevare, ikke stor infrastruktur.

Les også

Remi ba de andre politikerne om hjelp til gang- og sykkelveien mellom Opdøl og Bøstad

Kommentarer til denne saken