Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Positive trender i Vestvågøy kommunestyre som går for en grønnere politikk (De grønne øyene.)
Hurra, kunne man kanskje være fristet til å si. Dessverre ble ikke kommunestyremøtet her om dagen en solskinnshistorie. Kanskje kan man betrakte det som begynnelsen på noe slikt, men de fleste er nok kjent med at det er mange skjær i sjøen for grønn omstilling.
Det er ikke bare Demokratene som ser at dette blir utfordrende. Selv om deres egen teori om klima er syltynn, så overser de likevel ikke åpenbare fakta som omhandler grønn omstilling.
Tidligere har det vært store debatter om hvorvidt de dramatiske klimatiske forandringene er menneskeskapt og farlig, eller om det bare er naturlige svingninger. Nå ser det ut som de fleste slår seg til ro med å stole på våre forskere, men det ser dessverre ikke ut til å forandre mye i politikken.
Jeg er litt usikker på hva som er verst: Erkjennelse av problemet uten å handle, eller rett og slett å bare benekte at det fins.
Soleklart paradoks
Det å tro at en grønn omstilling ikke skal koste oss noe økonomisk, vil - slik jeg ser det - være utopi. Dette gjelder for både samfunnet i sin helhet så vel som for enkeltindividet.
Fortsatt vekst i samme tempo som til nå kolliderer med grønn omstilling.
Et soleklart paradoks er det da også at man i samme omtalte møte bevilger penger til arbeid for storflyplass og ny trasé på E10 mellom Svolvær og Leknes, isteden for å gå for forbedringer av den veien vi har.
Dette er å betrakte som den rene selvmotsigelsen.
Statens vegvesen foreslår nå utbedringer, og en mindre endring i trasé. Hadde man kunne nøyd seg med dette så kunne vi kanskje øyne målstreken. I alle fall dersom målsetningen var tryggere vei for folk flest i Lofoten.
Under møtet ble det vist til tidligere bragder som har gitt uttelling. Der man har løftet blikket og sett framover som det ble sagt.
Da fremtvinger det seg et spørsmål om dette perspektivet: Er det snakk om 5 år, eller 50 år?
Man stevner altså for mest mulig utbygging og vekst slik vi har stevnet siste 30 år. Hvor mye vil det være igjen av det grønne om eksempelvis 50 år, dersom vi fortsetter en slik utbygging?
Leier tidligere avinorsjef for å påvirke: - Vi er framoverlente
Definisjonen på støy
Flere talere omtalte sitt partis standpunkt som for utvikling, og dermed underforstått at meningsmotstandere måtte være mot utvikling. Er det sånn å forstå at noen eier retten på definisjon av utvikling?
Et lyspunkt i møtet var Martine Horn Gjernes (MDG) som påpekte motsetninger, og mente at midler til videre arbeid for ny E10 trasé kunne vært brukt bedre, og at planene om Storflyplass, og ny trasé burde skrinlegges.
I en etterfølgende tale ble MDG's forslag karakterisert som støy. (Hvor har ordfører gjort av klubba?)
Begrunnelsen for denne flåsete uttalelsen var at Vestvågøy kommunes arbeid for storflyplass allerede er fastsatt ved vedtak. Jeg vil bare bemerke at det alltid er siste vedtaket som gjelder, og at det i mange saker har vært omkamper. (Det er ingen skam å snu.)
At man kan ta seg slike friheter på talerstolen henger altså sammen med at det støttes av flertallet.
Ordfører Remi fikk flertallet med seg. Men én politiker vil ikke gå god for det grønne veikartet
Ikke helt samlet Lofoten
Når Vestvågøys ordfører stadig sier at et samlet Lofoten står bak ønsket om ny storflyplass på Leknes kan man jo spørre seg om hva man betrakter som et samlet Lofoten. Menes det Lofotens befolkning, eller en liten elite?
Det kan nærmest se ut som «ja»-siden er redd for at befolkningen skal komme på tanker om at opinionen kan være i ferd med å snu. Det er kjedelig med gjentagelser, men jeg minner likevel om denne meningsmålingen som ble igangsatt av Lofotposten i 2021 (figur 1)
Så kan man si at dette er mye Vågan-stemmer, men det greier Lofotposten ut med dette (figur 2).
Min påstand er ikke så bastant som motpartens. Jeg velger å være litt mer nøktern, og konkluderer med at vi i alle fall ikke står helt samlet i Lofoten om storflyplass på Leknes.
«Grønt skifte» eller «godhetsposering»: Kurt Atle (SV) og Odd Eskil (D) i klinsj om veivalget
Naturtap
Så vil jeg bare avslutte med å minne om at jeg oppfatter det slik at alle bare ønsker det beste for regionen. Det er derfor synd om vi beveger oss dithen at andres meninger betraktes som støy. Hvordan skal vi få en konstruktiv debatt i det offentlige rom med slik retorikk?
Det bør være takhøyde for omkamper selv for de veksthungrige. I saker som omhandler naturtap må man stadig tåle slikt.
