Gunnar Olsen sitter på Leknes bo- og servicesenter og spiser vafler og drikker kaffe. Han har akkurat sunget allsang med brukerne av dagtilbudet for demente på senteret. Det går gjerne i gamle slagere, kanskje noen av sangene tenoren synger i Mannskoret Lofotr.
Latteren sitter virkelig løs. Vi ler mye.
Gunnar forteller at det fins en annen side av virkeligheten. Den siden som ikke jobber med frivillighet. Den er mer deppet.
I 2008 sluttet Gunnar som bonde og flyttet til Leknes. Han hadde drevet gård på Opdøl i 36 år.
Han og hans kone flyttet til Lanzarote i Spania. Gunnar begynte jobbe som frivillig i kirken der, men den stengte på våren, Gunnar hadde ikke noe å gjøre og reiste hjem til Lofoten. De bodde i åtte-ni år i Lanzarote, og da Gunnar var hjemme i Lofoten jobbet han som frivillig med å kjøre ut middag til hjemmeboende eldre. Da kona ville bosette seg i Spania på grunn av helseårsaker, ville Gunnar hjem. Det ble skilsmisse og Gunnar flyttet hjem på heltid.
Frivillighetsprisen 2022
Vestvågøy kommune står bak den årlige prisen. Prisutdelingen skjer 3. september under Høstvekka på Leknes. En jury vil velge en prisvinner ut fra de elleve nominerte. De er:
- Gunnar Skoglund, idrettskretsen, idrettsrådet
Les ogsåGunnar (75) har jobbet som frivillig i snart 50 år:- Frivillighet er en bærebjelke i lokalsamfunnet
- Michael Pettersen, Stamsund ve og velforening
Les ogsåFrivillighetsprisen Vestvågøy: Michael er med på å skape den bygda han selv har lyst å bo i
Desirée Skjerpen Høgmo, Ballstad gym og turn
Les ogsåDesirée så bestemor Anna jobbe dugnad i alle år: – Trodde det skulle være sånn
- Danielle Olavsen, Leknes håndklubb
Les ogsåFrivillighetsprisen 2022: Danielle gjør som sin mamma og pappa; engasjerer seg i frivillighetsarbeid
- Sigurd Nesset, Gravdal UIL
Les ogsåFrivillighetsprisen 2022: Sigurd trener fotballaget til sin niese
- Irene Arntsen, Alstad
Les ogsåFrivillighetsprisen Vestvågøy 2022: Irene ble bestemor til 40
- Gunnar Olsen, frivillighetssentralen, Lekneshagen, sykehjem etc.
Les ogsåFrivillighetsprisen 2022: Gunnar syns livet får mening ved å jobbe frivillig
- Gravdal Opp og Fram, innbyggerforening
Les ogsåGravdal kommer seg opp og fram: – Tenk hvor kjedelig det hadde vært hvis det ikke har vært dugnader der ute!
- Per Westgaard, Ballstad gym og turn
Les ogsåPer (62) er turntrener: – Jeg har vurdert å trappe ned, men lysten å fortsette kommer etter hvert, hvert år
- Asbjørn Hellevang, Ro Cafe på Leknes
Les ogsåAsbjørn hjelper dem som kanskje trenger det mest: – Mange der ute trenger besøk
- Tone Pedersen, Speidern på Ballstad
Les ogsåTone har vært speiderleder på Ballstad for generasjoner av barn: – Nå har jeg ett av mine egne barnebarn med
– Hadde det ikke vært for at jeg begynte som frivillig, hadde jeg ikke funnet noen vei ut. Det så mørkt ut. Dugnaden holder meg oppe på et vis. Det er sånn jeg får dagene til å gå, sier Gunnar.
Hvor hadde du vært hvis du ikke begynt i Frivillighetssentralen?
– Jeg hadde sikkert vært nedgravd en plass, sier Gunnar.
Og han ler høyt.
I dag kjører han ikke bare ut mat et par ganger i uka. Han er to ganger i uka på Lekneshagen bofellesskap og koker kaffe og synger. I tillegg leder han allsangen på dagtilbudet for eldre og jobber som frivillig i kafeen på Leknes bo- og servicesenter.
– Jeg sitter ikke hjemme og tvinner tomler, sier Gunnar muntert.
Han teller timer og kommer til at han legger ned minst 17 timer i uken i frivillighetsarbeid.
– Jeg har begynt å trappe ned litt, blant annet her i kafeen, sier han.
Er det noe som ikke er bra med dugnadsarbeidet?
– Bensinprisene liker jeg ikke. Der kunne kommunen gjort noe. Jeg kjører mat for tre-fire dager til 20 personer på Leknes, Storeidet og Ballstad, og jeg merker prisøkningen betydelig.
– Det er også litt heslig at jeg ikke har tid til å snakke med alle jeg kjører mat til.
Frivillighetsprisen Vestvågøy 2022: Irene ble bestemor til 40
Frivillighetsprisen 2022: Danielle gjør som sin mamma og pappa; engasjerer seg i frivillighetsarbeid
Frivillighetsprisen 2022: Sigurd trener fotballaget til sin niese
