– Det er et samfunnsansvar å jobbe frivillig med barn og unge, sier Danielle Olavsen.
Hun trener Jenter 10 og Jenter 12-lagene i Leknes håndballklubb og tilbringer 4,5 timer i uka i Lekneshallen – minst – fra september til ut mai, selve håndballsesongen. I tillegg bruker hun mange helger på kamper og i turneringer.
– Jeg har selv spilt håndball siden jeg var seks år, i IL Blest. Det er mamma og pappas fortjeneste at jeg jobber så mye som frivillig. De var engasjert i IL Blest i mange år da jeg og min søster var aktive, de har brukt utallige timer på frivillig arbeid og de drev blant annet Lofotmessa i mange år, sier Danielle.
Hun oppsummerer:
– Vi har alltid gjort det sånn i vår familie.
LHK
I dag trener hun lagene til begge sine døtre. Hun valgte å engasjere seg i håndballklubben på Leknes, fordi familien bor der. Hun har en historie som håndballspiller i aldersbestemt og damelag, hun har sittet i sportslig utvalg i klubben, vært dommer, men i dag er hun «bare» trener.
– Det er der jeg har mest å gi, sier hun.
Utvikling
Danielle brenner for barn og ungdom, og hun syns det er givende å se lagspillernes utvikling og å dele sosialt fellesskap med dem.
– Det er artig, det gir meg masse positivt. At jeg tilbringer masse tid med mine unger og deres venner, gir et enda større verdi. Jeg blir bedre kjent med dem. Jeg blir en voksen i livet til ungene mine. Det er den sterkeste motivasjonen for at jeg bruker så mange timer i hallen nå.
Det er også i hallen familien er samlet mange helger.
– Jentene spiller håndball, og min stakkars mann er også dratt inn, vi er i lag.
– Må du gi avkall på noe?
– Det blir mindre tid for mine gene fritidsinteresser. Det er et aktivt valg jeg har tatt. Enkelte helger tenker jeg at jeg ikke har lyst å være i hallen, men det går over når jeg kommer dit. Da kan jeg bli og bli.
Hvor lenge skal du trene dine jenter og deres lag?
– Jeg hadde tenkt å slutte å trene den eldste, men nei, jeg fortsetter. Jeg har stor motivasjon å følge dem så lenge de vil. Så lenge jeg har flinke folk med meg, og det har jeg i dag, går det bra.

Frivillighetsprisen 2022: Sigurd trener fotballaget til sin niese

Frivillighetsprisen Vestvågøy 2022: Irene ble bestemor til 40
