Frigjøringsdagen og veterandagen

Områdesjef og kaptein Bjørn Ragnar Larsen.

Områdesjef og kaptein Bjørn Ragnar Larsen. Foto:

Av
DEL

MeningerI dag er det 75 år siden Norge igjen ble en fri nasjon. 5 års okkupasjon satte dype kollektive spor i de som opplevde disse årene, og deres etterkommere, på godt og vondt.

Fra 9. april 1940 og fram til frigjøringen 8. mai 1945 opplevde norske folk både hjemme og ute i verden brutale ting som satte dype og vonde kollektive spor i den generasjonen som gjennomlevde disse årene – og de videreførte sine opplevelser til generasjonen som kom etter dem.

Dagens unge har ikke samme forhold til de 5 år med okkupasjon som formet Norge og utviklingen av Norge etter krigen. Årene har gått og det er stadig færre tidsvitner igjen som kan videreformidle historien med førstehåndskunnskap.

Det er vel ikke å legge skjul på at det dukker opp strømninger og holdninger, rundt omkring i verden, som ikke er ulik mange av de hendelser og politiske strømningene som ledet opp mot andre verdenskrig.

Det er derfor meget viktig å ta vare på og få formidlet hendelsene som ledet inn til 9. april, og hendelsene som skjedde under okkupasjonsårene, til dagens unge. Det sies vel at historien gjentar seg over tid, så mer kunnskap man kan formidle til dagens unge, større er sjansen for at de kan forhindre lignende opplevelser i fremtiden.

Beredskap

Globalisering har mange gode sider og fordeler, men det må nasjonalt tas høyde for internasjonale kriser - som kan sette det globale industri- og det internasjonale politiske samarbeidet ut av funksjon. Slik som vi til dels opplevde ved utbruddet av koronaepidemien. Når ting tetter seg til, har de fleste en tendens til å være seg selv nærmest – så da blir internasjonalt samarbeid og solidaritet satt raskt til siden.

Det er påfallende å merke seg at vi til tross for all kunnskap og erfaring vi har opparbeidet oss de siste 80 årene, så har Norge de siste 20 årene falt tilbake til gamle synder hvor beredskap for det utenkelige har blitt et nedprioritert fagfelt, med mangel på beredskapslager av kritisk materiell, mangel på industriberedskap som kan omstilles til produksjon av materiell, og andre tiltak som er nødvendig i en stor internasjonal krise – for at Norge skal klare seg igjennom denne.

Mangel på tilgang til kritisk materiell og medikamenter har vi fått føle litt på i dagens stadig pågående koronaepidemi. Som når produsenter av kritisk materiell globalt plutselig må stenge ned egen produksjon pga smittespredningen, og det som blir produsert blir forbehold landet selv imens de arbeider for å komme tilbake til en tilnærmet normalsituasjon.

Når det er sagt har Norge – både nasjonalt og lokalt i Lofoten - så langt tilsynelatende håndtert koronakrisen bra, så de rette grep ser ut til å ha vært gjort. Heldigvis har utviklingen av epidemien internasjonalt ikke hatt et så brutalt forløp som de dystreste spådommene antydet innledningsvis – så vi igjen har begynt å få tilgang til leveranser av kritisk materiell fra produsenter i andre land.

Når dagens koronaepidemi er overstått og vi kan begynne arbeidet med å få Norge tilbake til en «normaltilstand», håper jeg at nasjonale politikere og byråkrater faktisk igjen setter beredskap på dagsorden – og ikke faller tilbake på tankesettet som har vært dominerende de siste 20 årene. Beredskap er som en brannforsikring – det koster, selv om planen er å aldri få bruk for den. Men kostnadene og konsekvensene blir desto mer voldsom når krisen oppstår og man mangler denne forsikringen.

Folkeforsvaret

Jeg vil også på en dag som i dag fremme mine tanker om folkeforsvaret. At alle kvinner og menn bør dyktiggjøres til å være en aktiv del av landets forsvar anser jeg som et viktig prinsipp. Det kan ikke være slik at «noen andre» skal ta ansvar for vår felles sikkerhet – om nødvendig med våpen i hånd – dette er noe jeg mener er alle landets innbyggere sitt ansvar.

Jeg vil derfor oppfordre alle til å bidra til at dagens unge også tar dette ansvaret og reiser inn til militær førstegangstjeneste!

75 år siden frigjøringen

Dagen i dag kan ikke markeres så sterkt som den burde, da Norge og resten av verden igjen er i en felles krise – koronaepidemien.

Forsvaret, ved Heimevernet lokalt i Lofoten, vil komme tilbake til en mer organisert markering når denne epidemien er under kontroll, slik at de veteraner som skal hedres direkte med tildeling av medaljer kan samles på mer tradisjonelt vis.

Det vil derfor denne 8 .mai være en begrenset markering av veterandagen og 75 års dagen for frigjøringen av Norge. Kommunene i Lofoten, veteranforeningene, NROF og Forsvaret vil markere dagen med kransenedleggelser på noen av de viktige monumentene for innsatsen og de offer som ble gjort under 2. verdenskrig.

Veteraner

Etter 75 år er det ikke mange gjenlevende veteraner fra andre verdenskrig, og det blir stadig færre tidsvitner, men dagen i dag skal uansett brukes til å hedre veteranene fra andre verdenskrig sitt minne – hvor mange gav sitt liv og helse i kamp og krigshandlinger for å oppnå fred og frihet. Dette enten de var ordinære militære i norsk eller allierte sin tjeneste, aktive i motstandsbevegelsene, krigsseilere eller på annet vis risikerte livet sitt for et fritt og selvstendig Norge.

Dagen i dag skal også brukes for å hedre våre veteraner fra internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig. Disse har også risikert sitt liv og helse for å fremme Norge sine internasjonale forpliktelser – fra Tysklandsbrigaden ble etablert og fram til dagens stadig pågående internasjonale operasjoner.

Norge har hatt en tradisjon for å bidra sammen med våre allierte i fredsbevarende operasjoner rundt omkring i verden – enten det er under FN eller NATO flagg. Ikke alle disse operasjonene fått et utfall eller sluttsituasjon som var ønsket eller planlagt når disse operasjonene ble startet.

Men uansett har de norske kvinner og menn som har tjenestegjort under disse operasjonene tatt ansvar og på best mulig vis forsøkt å løse de oppgaver og forpliktelser Norge som nasjon har påtatt seg – med den risiko dette innebærer.

Mange har nok kommet hjem med mer ballast, både fysisk og psykisk, enn de reiste ut med – på godt og vondt. Mange familier har fått føle på de utfordringer dette fører med seg når en soldat skal tilbake til et vanlig sivilt liv.

Soldater som i dag reiser ut internasjonalt er nok bedre forberedt, og får nok bedre oppfølging ved hjemkomst av staten Norge i dag, enn hva som var tilfelle både for veteraner fra 2. verdenskrig og fram til for få år siden. Det er heldigvis en annen bevissthet og et større fokus på oppfølging av veteraner i dag fra Forsvaret og nasjonen Norge – selv om det sikkert ennå er mer vi som nasjon, og vi som medmennesker kan gjøre for våre veteraner.

I dag skal vi hedre og gi en stor takk til våre veteraner sin innsats for vårt samfunn, og deres innsats til å fremme fred og frihet både hjemme og ute. Vi må samtidig huske at veteranene er rundt oss hver eneste dag, og må ikke bare hedres på en dag som i dag – men gis plass til å være veteraner alle dager i året.

Takk

Alle veteraner som har stått på vakt for Norge i inn- og utland de siste 80 årene, og de som har representert Norge i internasjonale operasjoner, på godt og vondt:

Dette er deres dag. Takk for innsatsen og ditt bidrag for demokrati, fred og frihet!

Gratulerer med dagen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags