Nå for tiden er det mye skriverier i media og på sosiale medier, der folk skriver sine meninger om politikken som føres i dag, både på Stortinget, og i Regjering. Man får også artikler i radio og TV, med debatter der både kritikere og forsvarere av dagens politikk deltar.

En god del av dagens politikk er jo faktisk etterslep av tidligere politikk, og ingen parti representert på Stortinget kan frita seg selv for dagens konsekvenser av det som er gjort, og det som blir gjort.

Det har vært flertall for, og enighet om både legging av kraftkabler til Europa, samt at Norge skal underlegges EU’s direktiver og lover. Og dette er gjort på tross av at de som velges inn på Stortinget skal forsvare nettopp Norges grunnlov, som sier at Norge skal være en egen nasjon, med egne lover, og norske interesser skal ivaretas.

Det som imidlertid er mest forunderlig er at de som hører til et av disse partiene på Stortinget, ute i regioner/fylker og kommuner er ute og sabler ned innbyggere i Norge når disse kritiserer politikken som er ført, og føres av disse partiene, og de er ikke nådige heller i sine beskrivelser av kritikerne. Det har ingen betydningen hvor saklig og faktabasert kritikken er, det virker som om det er om å gjøre, uansett pris, å kneble disse snarest, og helst idiot-erklære dem.

Slik jeg ser det, er partienes lefling, og ryggslikking av EU et svik mot Norge, og dets befolkning, og ikke noe befolkningen fortjener.

Når skal de politiske partiene stå for det de lover i sine valgkamper, i stedet for å bortforklare sine gjerninger ?
Slik jeg ser det, vil det neppe skje, i alle fall ikke i min tid her på jorden.

Tilbake til de som på fylkesplan/regionalt og kommunalt går ut og forsvarer «sine» parti for hva det måtte være verd, hvorfor ikke sette seg ned og tenke gjennom hvorfor mesteparten av innbyggerne, er kritiske til politikken som føres, i stedet for å svinge sverdet både verbalt og skriftlig for å forsvare politikken ?

Jeg skal ikke forsvare dem som går langt utenfor alt av folkeskikk og annet når de kommenterer og skriver, men det er mange som har satt seg grundig inn i hva som foregår omkring seg, og uttaler seg og skriver saklig i sin kritikk.

Jeg er nok en av dem som mange ganger «drar strikken veldig langt» i min beskrivelse av politikere, men ikke lenger enn at jeg ville gjort det samme om jeg hadde dem foran meg i en diskusjon.

Det jeg vil frem til er at om disse lokale politikerne hadde tatt tak i dette internt, og forlangt en endring i sine parti ville de kommet mye lenger enn å hugge løs på meningsmotstandere politisk.

Det de gjør i dag minner ikke om ideologi, men fanatisme, der «ingen må kritisere min gud».
Er det å vente at politikerforakten i Norge øker ?