Forbrukerrådet: Dette bør du kreve i boliglånsrente

Av
DEL

(Avisa Nordland) Bankene øker fortjenesten på boliglån. Forbrukerrådet er klar på hva som er en akseptabel rente i dagens marked.

(nettavisen:) Bankene har denne våren økt fortjenesten på boliglån og ikke satt ned rentene like mye som fallet i markedsrentene. På spørsmål om hva som er en god boliglånsrente i dagens marked, svarer fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet:

– At boliglånsrenten ikke er satt ned til 1 prosent, forstår jeg. Men jeg vil si at for et godt sikret boliglån bør renten være ned mot 1,5-1,6 prosent, og det går vel an å få under det også. Betaler du over 2 prosent, har du ikke fått bankens beste avtale.

Jensen anbefaler derfor alle som betaler mer enn 2 prosent i rente å ta kontakt med banken sin og forhandle.

Bytt bank

– Det er ikke alltid man når fram, så da må du være forberedt på å bytte bank. Vi hører mange si at det er en strevsom situasjon, og det koster litt å flytte boliglånet, men å flytte noen tusenlapper i innskudd er veldig enkelt. Og dette er en helt grei tid på året å få gjennomgått egen økonomi og tatt en renovasjon av privatøkonomien, sier Jensen.

Bankene må i de profesjonelle markedene betale for kredittrisiko, og det må du som låntaker gjøre også. Jo høyere risikoen anses å være, desto høyere renter må du og bankene ut med.

Fortsatt er det nærmere 300.000 personer som går arbeidsledige i Norge, slik at kredittrisikoen i markedet er blitt større for bankene. Flere kan misligholde lånet. Jensen peker likevel på at de norske bankene har klart seg svært godt siden finanskrisen i 2008-2009, uten å ta store tap.

– Finanskrisen var ikke til hinder for bankene å tjene penger, og selv nå under koronakrisen er det liten grunn til å synes synd på bankene. De tjente vel 60 milliarder i fjor, sier han.

Les også: Gladnyhet fra sjeføkonom – ingen renteendringer i sikte

God tilgang

– Hva med innskuddsrentene, her faller bankenes fortjeneste?- Bankene har veldig god tilgang på penger, men hvor avhengige de er av innskudd fra kundene, er varierende. For banker som har god tilgang på penger, er det mindre interessant å betale for innskuddsrentene.

– Men noen banker får ikke de statlige pakkene i slik store grad, som forbrukslånsbankene. Forbrukslånsbankene er avhengige av innskudd, og de gir en ganske god innskuddsrente, selv om den ikke er like høy som prisstigningen, svarer fagdirektøren.

DNB dokumenterer selv at fortjenesten på utlån øker. Banken utgir hvert kvartal mye tilleggsinformasjon til regnskapet. Her framkommer det blant annet at utlånsmarginene til personkundene har gått opp fra 1,29 prosent ved utgangen av fjerde kvartal til 1,81 prosent ved halvårsskiftet.

Denne marginen er brutto fortjeneste på utlån, i hovedsak boliglån, før driftskostnader og tapsavsetninger. Innskuddsmarginen har i samme periode falt kraftig som følge av et historisk lavt rentenivå. Den samlede marginen er noe ned, fra 1,14 prosent til 1,07 prosent (se grafen under).

Klikk på bildet for å forstørre. STORE ENDRINGER: Det kraftige rentefallet har ført til at utlånsmarginene til personkundene i DNB har steget til 1,8 prosent, derimot har inntektsmarginene stupt.

STORE ENDRINGER: Det kraftige rentefallet har ført til at utlånsmarginene til personkundene i DNB har steget til 1,8 prosent, derimot har inntektsmarginene stupt. Foto: (DNB Fact Book)

Konkurransedyktig

DNB-sjef Kjerstin Braathen konstaterer at når utlånsmarginene i personmarkedet går opp, går innskuddsmarginene ned.

– Ja, det er den retningen det går. Når markedsrentene går oppover, går marginene andre veien. Det viktigste for oss både på innskuddssiden og utlånssiden er å ha konkurransedyktige priser, sier konsernsjefen til Nettavisen Økonomi.

Norges Bank har under koronavåren satt ned styringsrenten med 1,5 prosentpoeng til 0 prosent. Boliglånsrentene har altså falt mindre, også i DNB.

– Det er viktig å huske på at vi ikke låner penger til verken Nibor eller styringsrenten, skyter kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide inn.

Referanserente

Nibor er de kortsiktige pengemarkedsrentene bankene betaler/får ved omveksling fra dollar til kroner.

3-måneders pengemarkedsrente er regnet som en viktig referanserente for boliglån med flytende rente. Det er Nibor-rentene DNB viser marginer mot i regnskapsrapportene, en rente de altså mener er misvisende. Uansett, disse rentene har stupt fra 1,8 prosent i januar til ca. 0,3 prosent i dagens marked.

En annen som har fått med seg økningen i boliglånsmarginene er Sindre Noss i Renteradar.no. Han mener økningen skyldes at DNB vil forsøke å kompensere for lavere rentemarginer på kundeinnskudd.

Mindre glede

– Her har marginene blitt kraftig redusert, ettersom DNB ikke kan sette ned innskuddsrentene lavere enn null. I praksis er det slik nå at boliglånskundene får mindre glede av rentekuttet, mens innskuddskundene merker effekten mindre, sier Noss.

– Det faktum at bankene ikke kan sette innskuddsrentene lavere enn null, bør ikke gå ut over boliglånskundene. Storbankene og sparebankene tjener nå svært godt på sine boliglånskunder, og flere kunder bør være bevisste på at bankene nå tjener mer på boliglånet deres.

Noss peker på at kredittmarginene er omtrent tilbake der de var før koronakrisen satte inn. Med det mener han at bankene betaler ikke mer i risikopremie for å låne i markedene nå enn de gjorde før jul. Da kan de heller ikke velte over høye kredittpåslag på kundene.

Taper milliarder

Et lavere rentenivå er bra for låntakerne, men ikke bra for innskyterne, og heller ikke bra for bankene. DNB-sjefen anslår at de netto i året kan få 5 milliarder kroner i lavere renteinntekter når renten nærmer seg null.

Deler av rentenedgangen skyldes reprising av lån, men DNB har også hele 240 milliarder kroner i egenkapital. Mye av denne egenkapitalen er plassert i det kortsiktige rentemarkedet, der avkastningen for tiden er svært lav. 1 prosent nedgang i lavere avkastning for egenkapitalen gir et årlig rentetap for DNB på 2,4 milliarder.

– Så et så lavt rentenivå er ikke bra for banken?- Det ene er rene marginen, det andre er egenkapitalen som ligger i bunn, og den får lavere avkastning, svarer Braathen.

Lave tap

DNB-konsernet tok i andre kvartal lave 82 millioner kroner i netto tap og tapsavsetninger på personkundene. Det er lavt når totale utlån til personkundene utgjør bortimot 800 milliarder kroner.

– Vi ser en robust og god utvikling og ser ikke økt mislighold på vår usikrede portefølje, sier DNB-sjefen.

– Og boliglån misligholder ikke kundene?- Nei, jeg tror det siste nordmenn slutter å betale på, er boliglånet sitt.

35.000 får avdragsfrihet

Braathen sier DNB-konsernet har gitt avdragsfrihet til ca. 35.000 kunder, men at dette er kortsiktig.

– Vi er ikke bekymret for at det resulterer i en bølge når kundene igjen skal betale avdrag. Dette henger veldig sammen med arbeidsledigheten. At arbeidsledigheten er kommet raskt ned, er kjempeviktig for Norge, at det er forventninger om at den skal komme enda lenger ned, er det som virkelig betyr noe.

Braathen peker også på at rentekostnadene er om lag halvert for boliglånskundene, avhengig av hvor stort lån de hadde. Det gir en betydelig redusert belastning for de fleste og har gitt en langt høyere boligprisvekst enn det ekspertene så for seg. Renten er atomknappen i boligmarkedet.

– Dere er fortsatt optimistiske til boligmarkedet?

– Absolutt.

Offshoretap

De totale utlånstapene til DNB-konsernet falt med over 60 prosent fra første til andre kvartal. Det er fortsatt olje- og offshoreselskapene som dominerer tapsavsetningene, spesielt offshorenæringen.

– Vi deler olje- og offshorenæringen inn i tre biter, og det er offshorenæringen, som riggselskapene, som er utfordrende. Leverandørbedriftene som ikke har tunge investeringer å forvente, er i en bedre situasjon.

– Der tror vi at tiltakene fra myndighetene som gjør at vi får et lavere investeringsfall i år, er viktige. Og det er kommet mange gode nyheter etter skatteendringen for oljeinvesteringer, svarer Braathen.

Rask tilbake

Hun sier det er viktig å si at mange av disse bedriftene har dreid seg inn på andre områder enn oljerelatert. De jobber med en gradvis omstilling.

– Hva med en sektor som varehandelen?- Den er kommet mye raskere tilbake enn forventet. Til å begynne med var det bransjer som sport, hage og hjem, møbler, men etter hvert er sko og klær tilbake og snakker om nivåer på fjoråret.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken