Kor i svarte! (Lofoten International Airport)

"Dessverre kan det se ut som vi mennesker har mistet bakkekontakten."

"Dessverre kan det se ut som vi mennesker har mistet bakkekontakten." Foto:

Av

Vi må komme oss raskt fram. Ingen må stå i veien. Statussymbolet skal også være lett å finne plass til. Dersom ikke blir vi sure.

DEL

MeningerFy faen. Dette var ordene han brukte. Han var oppgitt over parkeringsforholdene i Lofotbyen Svolvær. Leserinnlegget fikk stor oppmerksomhet selv på riksnivå. Det er nok ikke rart da dette er svært aktuelt for mange. Når historien om manglende parkering gjentar seg hver eneste dag kan man bli passe frustrert. En annen grunn til alt oppstyret var vel at det var en saftig kommentar fra en nordlending. Dette er populært både for oss nordlendinger, og lenger sør i landet. I tillegg var det enkelt å greit. Det enkle er ofte det beste heter det seg. Det hele var rett og slett et kinderegg for media. På nettrolltribunen satt mann og ventet. Det var som når krona traff sjueren i redningsselskapets kronespill. Man kunne nesten fornemme jubelbruset. Kommentaren var som et startpistolskudd i den pågående konkurransen om å lire av seg mest mulig oppgulp.

Men stopp en halv, hva var det egentlig det var snakk om? Jo da det store problemet med å bo i Svolvær. En flott by med et særpreg du ikke finner andre steder. Fantastisk natur, sjøliv og dyreliv. Hva er problemet her? Jo da det mangler plass til å parkere luksusdoningen. Dersom alle som kunne sykle eller gå når man hadde ærend i Svolvær hadde gjort akkurat det, kunne resten ha parkert på tvers av markerte felter for parkering. Enda hadde alle fått plass. Kanskje et lite tankekors angående dette uoverkommelige problemet man står overfor. Personlig ville jeg heller sagt storm i et vannglass. Hvorfor bryr vi oss med dette? Hva er det som gjør at slikt får så stor oppmerksomhet da mon tro?

Vi er blitt så rike. Alt blir så vanskelig når alle skal være prinser og prinsesser samtidig. Alt skal gå glatt. Vi må komme oss raskt fram. Ingen må stå i veien. Statussymbolet skal også være lett å finne plass til. Dersom ikke blir vi sure. Selv den minste lille ert kan vekke prinsens, eller prinsessens store harme. Hvor ble det av den barske nordlendingen? Hvor ble det av vikingen? Mennesket med nærhet til naturen? Lofotingen som rodde ut på havet med grove trælete never, is i skjegget, og med torsk til oppunder knehasene på hjemturen? Hadde ikke han noe å klage over? Er det dette vi sitter igjen med her nord? At vi er enkle i språket, og ja selvfølgelig disse saftige kraftuttrykkene våre da. Nå var dette mer som en avsporing å regne heller enn en del av debatten rundt parkering i Svolvær. Beklager! Å sutre over manglende parkering i Lofoten blir etter min smak litt for pinglete for oss nordlendinger å være bekjent av. Det må da være større problemer vi kan bry oss med?

Det jeg spør meg om er: Kor i svarte! Spørsmålet går til den pågående prosessen rundt ny storflyplass i Lofoten. Helst skulle jeg vel sitte rolig i båten, men ikke er jeg noe god til å sitte stille, og med en voksende klump i magen blir det vanskelig. Det er gjort mye arbeid med beregninger angående flysikkerhet, kostnader og transportøkonomiske forhold osv. Den ene lange artikkelen etter den andre med mange viktige faktorer som må tas med i prosessen angående plassering. Så langt er det greit, men hvor blir det av resten? Skal det ikke regnes på hva som går tapt? Hvor er utregningene av konsekvenser for fisker, fugler og næringskjeder i området? Det kan nevnes at Leknes-alternativet ikke er langt fra et unikt laksevassdrag, og hva med arealforbruk? Hvor blir det av utregninger angående mulig tap av livskvalitet for fastboende, støy osv.?

Misforstå meg rett, jeg er ikke imot utvikling. Kanskje trenger vi en utvidelse av flyplassen på Leknes. Fantastisk er det også at det ser ut til at det endelig åpnes for samarbeid mellom to tidligere rivaler Vågan og Vestvågøy for å oppnå felles resultater. Hurra for det. På Vestvågøy snakkes det stadig om at man ønsker at kommunen skal være en ja-kommune. Jeg er også tilhenger av ja-kommunen, men kanskje ikke ja for enhver pris. Det er ikke forsvarlig å la videre utvikling være basert på tilfeldigheter. Må si jeg kjenner på et stikk av skuffelse når jeg innser at vi ikke er kommet lenger enn dette.

Tilbake til flyplassaken. Utbygging til 20 milliarder har det vært snakk om. I avisene ser vi stadig at viktige funksjoner står i fare for å måtte nedlegges. Utdanningstilbud som fiske og fangst, sykehus og andre sårt trengte tilbud har stått på lista. Når vi stadig leter etter plass i budsjettet til slike viktige formål, har vi da råd til å bruke 20 milliarder på flyplass, og kanskje ytterligere 8 milliarder på vei for å komme raskere fram mellom Leknes og Svolvær?

I tillegg til ovennevnte paradoks tenker man å gjennomføre denne utbyggingen uten å ha tatt med alle faktorer i totalregnskapet, dette synes for meg svært foruroligende. Er det slik at man kan stryke poster som kanskje føles ubehagelige. Kan regnskapet godkjennes med slike mangler? Vi har hatt mange eksempler på uheldige konsekvenser under utviklingen av infrastruktur. Mangelen på overblikk har ved enkelte tilfeller endatil vært uheldig for videre utvikling og vekst, vår egen største drivkraft i dagens samfunn. (hjertebarnet).

Sist, men ikke minst, beklager dersom dere måtte føle at dere har hørt denne klagesangen før. Dette har mange ganger gått hardt ut over fugle- og dyrelivet. Tidligere kunne man unnskylde det med at man ikke visste bedre. Kan vi fortsatt bruke denne unnskyldningen? Hvorfor har ikke miljø, dyreliv og fastboende en fast plass i regnestykket? Det er slik jeg ser det nærmest arrogant å late som om dette ikke er en faktor i 2020. Skal det være opp til tilfeldigheter, frivillige organisasjoner og den menige mann å se til at dette blir hensyntatt? I tiden vi er inne i nå, med stor usikkerhet om hvilken vei man burde gå. Er det da bare å dundre i vei med storstilte prosjekter uten en nøye vurdering av konsekvensene?

Fastboende flest på sin side drukner kanskje det hele i forventninger om billige sydenreiser, store flotte fly, og bedre veier. Er dette det nye kinderegget eller en trojanske hest?

Les: Færre avganger enda dyrere billetter, støy, ingen direkte avganger til sydlige strøk, utgraving av myr, fortrengning av innbyggere, utfylling av fiskevann, mulig økning av forurensing av grunnvann, fortrengning av fugler og dyr osv. osv.

Dessverre kan det se ut som vi mennesker har mistet bakkekontakten. Vi tror vi har frigjort oss fra naturen der vi sitter i den varme stua med fjernkontrollen, og irriterer oss over parkeringsforholdene i byen. Kanskje spør man seg selv: Hva er det som er så viktig med å bevare akkurat dette området eller denne arten.? Det er vanskelig å se hvordan man selv har nytte av alt dette. Absolutt alle skapninger har sin verdi, og jeg minner om at naturen fortsatt er selve grunnlaget for vår egen eksistens. Den nylige FN rapporten konkluderte med at ca. 1 million arter er utrydningstruet, og innen forholdsvis kort tid kan de være borte dersom vi ikke tar grep nå. I Norge er det snakk om ca. 2000 arter.

Et lite utdrag fra FN naturpanel:

1. Endret arealbruk.

Gjennom landbruk, skogbruk og gruvedrift på land, og overfiske i havet er naturlige økosystemer er redusert med ~50 prosent de siste femti år.

En halv million arter har derfor ikke tilstrekkelig habitat til å overleve på lang sikt.

75 prosent av alle landområder er enten blitt lagt om til åkre, dekket av betong, druknet i demninger eller er på annen måte betydelig omdannet.

Over 66 prosent av havområdene har blitt endret av oppdrettsanlegg, shipping ruter, undervannsgruver eller andre prosjekter.

75 prosent av elver og innsjøer blir brukt til dyrehold eller avlinger.

83 prosent av våtmark har forsvunnet siden 1700.

Bare 3 prosent av havområder er fri fra menneskelig påvirkning.

2. Direkte utnyttelse av organismer.

Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter har vokst i takt med at verdens befolkning er fordoblet siden 1970, og matproduksjonen har økt.

25 prosent av verdens isfrie land er beitemark for buskap.

Avlinger bruker 12 prosent av landområdet.

I 2015 ble 33 prosent av fiskeressursene i havet fisket over bærekraftig nivå.

Disse siste tre har mindre, men økende påvirkning på artsmangfoldet:

3. Klimaendringer.

Den globale temperaturøkningen på 0,7 ℃ påvirker naturen på både genetisk nivå og økosystem-nivå, og er ventet å ha en mye større effekt over de neste tiårene – i noen regioner vil klimaendringer bli den viktigste årsaken til at arter utryddes, ifølge rapporten.

4. Forurensning

400 millioner tonn industriavfall dumpes i elver, sjø og hav hvert år. Mer enn 80 prosent av avløpsvann renses ikke.

Avrenning av gjødsel har skapt 400 dødsoner i havet, et areal like stort som Storbritannia.

Plastforurensning har blitt tidoblet siden 1980.

5. Spredning av fremmede, skadelige arter til nye områder.

Fremmede arter – som brunsnegl, mårhund og sitkagran i Norge – kan f.eks. utkonkurrere lokale arter eller bære med seg sykdommer.

Klimaskeptikerne kan se bort fra punkt 3, da dette kanskje ikke er etter deres overbevisning. Dersom man fornekter resten er man ikke lenger klimaskeptiker, men det jeg vil kalle en «naturskeptiker».

Uten beklagelse for denne gjentakelsen understreker jeg at dette er reelle trusler for vårt livsgrunnlag og eksistens.

Med dette ber jeg om at man er sitt ansvar bevisst, slik at denne eventuelle utbyggingen blir gjort på en slik måte at man tar hensyn til alt dette på en best mulig måte for naturen, og for framtidige generasjoner. Det kan hende framtidens generasjoner vil ha bruk for mer enn flytransport. Kanskje det hadde vært bedre at man bygget rakettramper.

Dere får unnskylde meg dersom jeg foregriper, eller ikke helt forstår denne prosessen. Uansett må alle fakta komme på bordet. Dette burde være det absolutte minimum når slike viktige beslutninger skal tas.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags