Finn Borgvatn vil dele hans juleforberedelser og julefeiring for 65 år siden med Lofot-Tidendes lesere.
Nå blir vi minnet om jula allerede sist i oktober gjennom de første juletilbudene i butikkene. Mange pynter trær og hus allerede sist i november eller først i desember. Det er strålende belysning og skinnende pynt overalt både ute og inne og butikkene overgår hverandre med å tilby saker og ting vi bare må ha for å få en trivelig og ekstra hyggelig jul. Julematen, pålegget og kakene kan kjøpes i butikk, finklær kjøpes på nett og husene vi bor i er lettstelte, varme og enkle å klargjøre til jul. Julegavene er mange og dyre. De fleste har jo god råd og tilgjengelige kredittkort. Mulig jeg tar feil, men julegleden og juleforventningene var kanskje større den gang, selv om vi hadde lite med penger, ingen mobiltelefon, dårligere hus og måtte ordne det meste selv.
Året var 1958 og det var høst. Jula var fortsatt flere måneder unna, men i oktober var de første juleforberedelsene i gang hjemme i Borga (overfor Leknes) der jeg vokste opp. Vi hadde kjøpt inn to hele lammeslakt som foreldrene mine parterte og gjorde klar til salting og for innfrysing. Vi hadde ikke egen fryseboks men leide fryseboks i Leknes fellesfryseri som lå i nærheten av UL Ørnen. Mamma sydde kjøttruller til bruk i jula og kanskje senere i påska. I tillegg ble pinnekjøttet ordnet og hengt på kvisten.
November passerte mørk og kald og minte oss lite om jula, men plutselig var det første søndag i advent.
Jula nærmet seg.
Pappa hadde i løpet av høsten kjøpt inn en halv kasse med norske epler som ble satt i skapet oppe på loftsgangen. Vi kjente eplelukta, men fikk ikke smake. Jula var ikke kommet enda.
Vi unger talte opp våre beskjedne sparepenger og la planer om hvem som skulle få gave og hvem som ikke skulle få. Å gi gaver uten å få noe i retur var ikke helt greit. Her måtte det planlegges godt. Kanskje prate litt frampå om venners gaveplaner.
I Leknes hadde butikkeierne hengt opp lyslenker med pærer i ulike farger over veien/hovedgata. Butikkvinduene var også fint pyntet, men noe pynt og lys utenom dette var det lite av. Uansett syntes jeg det var ufattelig fint med alle lysene som hang der når vi gikk på skolen og alt det spennende som var plassert i butikkvinduene rundt om.
Og jula kom stadig nærmere.
Første og andre uke i advent passerte. Mamma strikket gjennom hele høsten lester, votter, luer, strømpebukser og gensere til oss ungene. Hun var også flink til å sy klær. Hun sydde av «kjøpingsstoff», men brukte også gammelt tøy som ble omsydd til nye, fine klær. I postkassen kom julekort fra slektninger med de «lovlige» 5 ord: God jul og godt nyttår. Flere enn 5 ord betydde straffeporto for mottaker. Vi sendte også julekort til onkler og tanter rundt om.
En dag i uke 3 i adventen satte mamma av flere dager og vel så det til klargjøring av finklærne vi skulle ha på oss i jula. Hun sydde, vasket, strøk og hengte til slutt klærne på hver sin henger i klesskapene i påvente av julaften. Vi ungene måtte tove lester og votter på tovfjøla. Dette var kjedelig arbeid, men en del av våre plikter. Også juleduker og julegardinene ble hentet fram, vasket, stivet og strøket. Nye golvmatter var også på plass. Alt ble lagt til side i skap og skuffer og skulle først tas fram sent lillejulaften etter at vi ungene hadde lagt oss.
En av dagene i adventen handlet pappa inn alt vi trengte til jul av mat og andre ting. Det var mel, sukker, ansjos, sirup, gryn, svisker, rosiner, mandler, røde stearinlys, melis, egg, smult og julegodt som fiken, dadler, nøtter, sjokolade og frukt. Pappa var ofte arbeidsledig i denne tida og vi hadde dårlig råd. Mye av varene han kjøpte måtte han «skrive opp» på butikken og betale senere på vinteren når han kom i arbeid igjen.
Siste uka før jul kom og med den alle våre forventninger om alt som skulle skje. På vei hjem fra skolen gjorde vi gaveinnkjøp. Det var lite med penger så det ble jo små gaver. Men de aller fleste unger hadde det slik, så dette var helt vanlig. Ting vi kjøpte var lommekam med speil, små modellfly og båter i plast som vi limte sammen, enkle brettspill, spillekort, «fotoapparat» som vi kunne se en liten tegneserie i, bøker (Hardyguttene, Frøken detektiv), speiderkniv, knallpistol og små poser med godterier. Foreldrene fikk ofte i gave noe vi hadde laget på sløyden eller husstell, enten en skjærfjøl, ei treplate å sette kaffekjelen på, grytelapper eller kanskje et lite skrin der vi hadde svidd inn GOD JUL. Ting vi var veldig stolt over å ha laget og som vi selvsagt fikk mye skryt av når gavene ble pakket opp.
Tidlig en kveld i siste uka før julaften måtte vi ungene legge oss ekstra tidlig. Da skulle mamma lage kakedeiger (minst syv sorter) og hun ville ha kjøkkenet for seg selv og oss ungene unna vei. (Kjøkkenet var det eneste rommet som var oppvarmet slik at de andre rommene i huset var for kalde å oppholde seg i). Hun laget kakedeiger som ble bakt ut og stekt neste dag. Om morgen våknet vi til deilig kakeduft og var vi heldige fikk vi noen kaker med oss i skolesekken. Når vi kom hjem fra skolen holdt mamma fortsatt på med bakingen og fortsatte nok til langt utover kvelden. Når det passet slik hjalp også farmor til med steking av mørlefser og flatbrød.
På skolen (der hotellet ligger i dag) hadde vi skoleavslutning. Læreren ordnet med kakao og vi hadde kaker med oss hjemmefra. Først var vi samlet i hvert enkelt klasserom til mat, hyggestund, litt leker og utdeling av karakterbøker. Siden samlet vi oss i gymsalen sammen med de andre klassene for å gå rundt juletreet, synge sanger og delta på ulike leker.
Og så var det endelig julefri og jula kom stadig nærmere.
Noen få dager før jul skulle huset vaskes, ryddes. Søndagen før jul kaltes «skittensøndag» og passet det slik ble denne søndagen brukt som «vaskedag». Vi ungene hadde våre oppgaver. Jeg måtte pusse alle aluminiumkasterollene blanke med stålull. Sølvtøy og messingstaker skulle pusses og skuffer og skap skulle vaskes og ordnes. Gammelt hyllepapir ble skiftet ut med nytt i de fleste skapene både på loftene og i kjøkkenet. Og vi måtte rydde på rommene våre og vaske ned. Lite morsomme oppgaver for oss ungene, men vi forsto fort at vi måtte hjelpe til for at det skulle bli jul. Gardiner ble tatt ned og duker ble rullet sammen og lagt vekk. Det samme med golvmatter i de ulike rommene.
På kvelden, etter at vi ungene hadde lagt oss, malte pappa kjøkkengolvet. Dette var noe som skjedde hver jul. Bare lukta av oljemalingen ga oss fin julestemning. Og kjøkkengolvet ble jo så fint og blankt at man nesten ikke trengte matte der.
Lillejulaften gikk vi ungene rundt med gavene til venner og kjente og kom som regel tilbake med samme antallet. Vi fikk også besøk av andre unger i samme ærend. Pappa dro til Leknes og kjøpte melk og fløte. Vi måtte bruke egne, medbrakte spann til melka og fløten. Køen framfor meieriutsalget var stor og her sto det flest mannfolk. Damene hadde vel nok opp å gjøre hjemme. På kvelden lillejulaften skulle alle unger bades. Selve badingen forgikk i en aluminiumsstamp på kjøkkengolvet. Det var en stor jobb for mamma å varme nok vann til fire unger, men vi ble nå ferdige etter hvert. Så var det på med rene nattdrakter og i seng. Huset og loftene var dårlig isolerte så var det ordentlig kaldt varmet mamma en teglstein i bakerovnen til hver av oss. Steinen fikk et ullfilt rundt seg før vi sprang opp loftstrappa og i senga.
Lillejulaftenkveld startet mamma og pappa med forvandlingen av huset vårt fra et trist og kaldt hus uten gardiner, duker og matter til et julehus med rene, fine julegardiner, stivede juleduker og renvaskede eller nye golvmatter. Kjøkkenbordet fikk ny voksduk og vokslukta av duken kan jeg enda minnes som «jul». Det ble også hengt opp julepynt som vi ungene hadde laget tidligere i desember. Pappa hentet inn juletreet til stua, pyntet det og la gavene under det. Kjøttruller og korvpølser ble kokt og lagt i press til julaftenmorgen. Pinnekjøttet ble hentet ned fra kvisten og lagt i vann. Sent på natta var det mammas og pappas tur i badestampen. Klokka var nok langt på natt før de la seg.
Julaften var en åpenbarings og gledens dag for oss unger. Vi hadde lagt oss til et hus som var i uorden og noe kaotisk, men nå var alt i orden, rent og pent. Nye og rene gardiner, nye golvmatter, fine juleduker og ny voksduk på kjøkkenbordet. Men inn i stua, julepyntet med juletre og gaver, fikk vi unger ikke komme inn i før kl. 16.00 da jula ble ringt inn. Døra til stua hadde pappa låst. Jeg og bror min var så spent på hva som skjulte seg der inne at vi hentet en liten stige i sjåen og lurte oss til en kikk gjennom stuevinduet utenifra. Det var jo et himmelrike å skue inn på. Stua var fint pyntet og midt på stuegolvet sto verdens fineste juletre med alle gavene under. Og det var skåler med frukt, nøtter og sjokolade og lysestaker med røde julelys i. (Foto fra den tiden viste at ting var nokså enkle, men for oss ungene var det ufattelig fint).
Til frokost på julaften fikk vi brødskiver med kjøttrull og korvpølse som var det beste jeg viste.
Timene har aldri gått senere i en liten gutt liv. Når tid skulle vi settes oss ned å åpne gavene? Og når ble klokka fire slik at vi fikk lov å komme inn i stua for å se gavene på nært hold. Kanskje klemme litt og lese litt på kortene. Ventetiden var nesten ikke til å holde ut.
Kl. 13.00 hadde vi julemiddag som besto av pinnekjøtt og blåbærsuppe til dessert. Dette var festmat for oss alle. Etter å ha spist måtte vi alle hjelpe til med rydding og oppvask og så måtte alle på loftet for å ligge middagshvil. Dette med middagshvil var noe vi ungene aldri gjorde, men på julaften var det fast tradisjon. Jeg antar mamma og pappa var så sliten at de trengte den timen søvn og at det var stille i huset. Vi ungene sov ikke, men lå og hvisket oss imellom om alt det hyggelige vi hadde i vente og alle gavene som skulle åpnes.
Kl. 15.30 sto vi alle opp og tok på oss fintøyet mamma hadde klargjort i god tid før jul. Vi fikk også ta på oss nylestene mamma hadde strikket. Døra til stua ble åpnet og vi fikk endelig komme inn i det aller helligste og fineste. Mamma bløtte lefser, kokte kaffe og dekket kaffebordet i stua med alle kakesorter og andre godsaker. Men kaffestunden (vi drakk melk) gikk ufattelig sent syntes jeg, selv om det egentlig var stas å sitte sammen rundt stuebordet og spise av alt det gode mamma hadde laget.
Endelig ble spenningen utløst. Pappa sa takk for maten og vi flyttet oss over i sofaen og stoler nært juletreet og gavene. Pappa tente en julesigar og sigarlukta satte oss i ordentlig julestemning. Vi hørte på radioen og på kirkeklokkene fra ulike steder i Norge som ringte jula inn. Tror vi også gikk utafor huset for å lytte om vi hørte klokkeklang fra Gravdal eller Hol kirke.
Så var det endelig turen til julegavene kommet. En av oss ungene leste navnelapper og delte ut gavene. Ingen fikk de store ting, men vi fikk myke og nyttige gaver. Gaver vi syntes var litt kjedelig, men hadde god bruk for. Nye lugger, lester og votter fra farmor eller ny genser fra mamma. Fint handarbeide. Da var nok de harde gavene langt mer spennende. Bøker og spill var det jeg satte aller mest pris på.
Første juledag laget mamma fin julefrokost og alle måtte stå opp tidlig. Da var bordet dekket på med fin duk, lys og mye godt som vi ellers ikke spiste i året. Kjøttrull, sylteflesk, korvpølse, egg og ansjos, sursild, ost, syltetøy og mye mer. Rundstykker og ferskt brød. 1. juledag fikk ingen av oss gå på besøk til vennene våre. Denne dagen skulle alle være hjemme. Det var regelen i de fleste hjem i den tiden. Kjedelig for oss ungene som hadde så veldig lyst å vise vennene våre det vi hadde fått i gave.
Middagen 1. juledag var det kjøtt, mens andredagen var det fisk. Jeg hadde fått det for meg at å servere fisk på en helligdag var et klart tegn på en utrolig fattig familie. Jeg var derfor veldig nervøs for at noen av mine venner skulle dukke opp mens vi satt rundt bordet og fortærte denne fattigmannsmaten. Det jeg ikke var klar over var at de fleste spiste fisk på en av helligdagene.
Romjula minnes jeg som en hyggelig tid med mange besøk av slektninger, lesing, brettspill, uteleker og ellers triveligbare ting. Nyttårsaften delte mamma restene av julegodter og frukt på oss ungene. Da var egentlig jula over for oss, selv om vi hadde julepynt og juletre til langt ut i januar.
