Gå til sidens hovedinnhold

Et lite dikt fra en liten lugar

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Eller en kommentar,
skrevet med penn
en uværsdag
av en fiskermann
og en fiskervenn.
Det handler om svikt
og bedrag
og slikt,
i et Fiskarlag
som på underlig vis
med sin etikette
greide å sette
våre fiskerjenter
og kvinner i skvis.

Selvfølgelig kom
det raskt i avisen
fra høyeste nivå
og lagets leder,
et skriv med trøst
til alle berørte
av denne krisen.
En selvbevisst
formann med stentorrøst
stod opp og sa
helt riktig
med rette
at saken var viktig
og at dette
var trist
og slettes ikke bra,
og at han kunne se
og selvfølgelig mente
at her fortjente
vår velsmurte næring
en ørefik.
Ja det var det.

Så ble det da slik
at utover høsten
i blader, aviser
og skrifter,
kunne vanlige folk
og aldrende Friiser
lese bolk etter bolk
i en fager
jomfruelig erklæring
forfattet av leder
og sekretær
i laget.
Det var
lange famøse
og ambisiøse
skrytepamfletter
der man beklager
mens man beretter
om jobbing for likestilling,
og egne bedrifter
og at man var
noe til kar.
i arbeid mot mobbing
av kvinne og mann
på sjø og på land
i vår næring.
Besnærende
ord om inkludering,
tider som skifter
og ny regjering.
Ja om stakkars oss
i Fiskarlaget
som dag etter dag,
og i lange netter
med gremmelse
måtte se
og beklage
at man dessverre
ble fraværende
og hengende etter
med holdningskampanje,
prioriterte mål
og bestemmelse
om å få kvinner.
inn i organisasjonen.

Tidlig med champagne
og en skål?
For bare hør.
Dette var tilsynelatende
ikke tonen
da landsmøtet
og de tårevåte
delegatene
fra nord og sør
nærmest utrolig,
og en smule nater
kaldt og rolig
og lite human
gav jamt fan
og et dolkestøt
til et hederlig forsøk
på å nå
lagets uttalte mål
denne dag.

Egentlig trist.
Det var
et benkeforslag,
fra en hederlig mann
fundert i en brøk
der han,
antagelig en rabulist,
regnet seg frem
til at det gikk an
med en smule hell
å kunne vinne
en dyktig kvinne
til lagets styre og stell.
Men som vi vet.
Det gikk ikke slik.
Det ble sparken,
og et stille forsvinn
til en hederlig dame.
Man forstod jo godt
sitt eget gebet
og valgte derfor inn en potet.
Om det var som farken?
Nei det var et svik
og dårlig reklame.

Vel vel.
Dette er skrevet en kveld
jeg satt for meg selv
med et par allierte
i en liten lugar
om bord i sjarken.
Vi drakk kaffe
og spiste kjeks
mens vi konfererte
og funderte
og var litt perpleks
over det som hendte.
Ja vi forundret oss over
hvordan de tenkte,
de lite taletrengte
delegatene
fra Fiskarlagene
i nord og sør.
Disse som seg hør
og bør
med nummer og rang
satt der på baken
på landsstyrets samling
med kjennskap til saken.
Nordinger og søringer
man her erfarte
fulgte opp en trang
og en Fiskebåtvind
med bølger av føringer
om å stemme inn
for Gud vet hvilken gang
i sitt styre
en gråhåret gamling.

En merkelig prosedyre
synes vi
som satt der med kaffen
og mente
at dette
med rette
var et forunderlig valg.
At delegatene
fra kysten
og båten
på denne måten
ga blaffen
og sa ha det så bra
til en staselig jente
og fisker.
En ung dame
som egentlig bare
ville ombord
å søke hyre
i Fiskarlagets
nyvalgte styre.
Hun hadde jo sansen,
og var i god tro
om at fagre ord
som stod i de eggende
leserinnleggene
i våre aviser
kunne være
en sannhet.

Men kjære jente.
Den brast
denne sjansen.
Det var noe annet
du hadde i vente.
Det slo landsmøtet fast,
så slik måtte det gå.
Man kan le
eller gråte,
men det
var nok bare
beklageligvis
eventyr og hypoteser
vi som leser
av blad og avis
fikk erfare.
Prestasjoner
med blekk og penn.
Tilsynelatende til tonen
fra spillemenn
i Fiskebåts teater.
Disse barske menn
med private traktater
må komme i vater
å finne fram lysten
til å forstå
den justis
og styrke man vinner
når man med respekt
gir våre kvinner,
og dyktige jenter,
damer og koner
langs kysten,
den plass de bør få
og utvilsomt fortjener
i våre domener
og organisasjoner.

Men tiden svinner.
Vi kaien entrer,
og tre gamle venner
i godt humør,
erfarer og kjenner
på kuling fra sør
og ser på hverandre
når gamle Hansemann
plutselig spør
direkte til meg:
Si meg Friis,
O e la femme?
Ja se det,
sa nok jeg
og fikk frem
med et grynt:
Tenke det,
ønske det,
ville det med,
men å gjøre det…
Vi gikk hjem
mens vi mintes Peer Gynt.
Det stod kvinner bak ham.

Les også

Avtroppende fiskeriminister: – Det kan se ut til at fiskerinæringa her kan komme til å få sin Metoo

Kommentarer til denne saken