Gå til sidens hovedinnhold

- En ode til kvinnen

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Får jeg lov å slutte meg til 'en ode til kvinnen' som Vest-Lofoten damekor har valgt til markeringen av sitt 10-årsjubileum. Så enig - så enig. Hva hadde livet vært uten kvinner? Det opplevde jeg som 5-åring på Opdøl skole (den gamle) når jeg fikk lov å leke sammen med jentene i 7. klasse på sløyden. Der gikk vi må brannmarsj (tror det var det de kalte det), altså Tyven, tyven skal du være. Den varme og omsorg jeg følte og den måten de jentene tok seg av meg på, glemmer jeg aldri. Nå er jeg 85 og minnes alt dette - og det som hendte senere - med største glede. Respekten for jenter har jeg beholdt, og min skolegjerning har jeg etter beste evne bidratt til å lære guttene hvordan jenter skal behandles.

Nå er jo også vokst opp med en mor som var feminist lenge før det ordet ble 'oppfunnet' (dvs. hun krevde bare likestilling mellom kjønnene). Da jeg som tolvåring satt og ventet på en kamerat som spiste middag og observerte at han bad sin mor om hente seg et glasse vann, ble jeg mildest talt sjokkert. Spør han mora si om det, hun som står på hele tiden, går han ikke selv og henter vann? Fy te.....

Så jeg gjentar min uforbeholdne hyllest til kvinnen.

Vest-Lofoten damekor fyller 10 år: Feirer med en Ode til kvinnen

Kommentarer til denne saken