(Avisa Nordland)

Å kjøre retrostil kan være kult. Men, kanskje begrenset til klesmote og møbler? Se for deg hvordan verden hadde vært om vi i 2022 insisterte på å kun forholde oss til kunnskapsgrunnlaget vi hadde på 80-tallet. Da hadde det stått dårlig til i både helsevesen, trafikksikkerheten og mange andre goder vi tar for gitt i dag.

Derfor er det mildt sagt meget spesielt å høre elev- og lærlingeombud i Nordland Espen Edvardsen hente frem argumentasjon fra 80-tallet som om vi ikke har lært noen ting på rusfeltet de siste tiårene.

Vi er inne i en ruspolitisk brytningstid, og vi får stadig ny kunnskap. Vi må ta til oss den nye kunnskapen og omstille oss for å redusere skader og sikre en mest mulig human ruspolitikk. Det kan være utfordrende å henge med. Men, skal du være en relevant aktør som blir tatt seriøst er man nødt til å oppdatere seg på ny kunnskap før man rykker ut med bastante meninger.

Edvardsen trykker på alle de rette knappene som har fungert i årevis, han maner til moralsk panikk og frykt for hva som vil skje med våre barn om de blir eksponert fra narkotikaondet. Men, alt dette er kun basert på hva han tror og antar. Han kan ikke vise til en eneste kilde i sitt innlegg. Jeg ønsker ikke å forherlige rusbruk blant unge verken alkohol eller andre rusmidler. Dette står ikke i motstrid med å dele kunnskap om tryggest mulig bruk. Vi må ha høyere forventninger til noen som skal være et ombud for elever og lærlinger i Nordland enn det Edvardsen presenterer i sitt innlegg.

Så hvilken kunnskap har vi nå?

1. Politiet har aldri hatt lov til å benytte de virkemidlene de har gjort mot rusbrukere. Dette er ettertrykkelig fastslått av riksadvokaten. Det politiet har gjort er å trå langt over grenser for tillatt maktbruk fordi rettsstaten ikke har ført tilstrekkelig kontroll med hvordan vi har behandlet en utsatt gruppe mennesker. https://www.riksadvokaten.no/document/patalemyndighetens-legalitetskontroll-med-tvangsmiddelbruk/

2. Skoler har ingen hjemmel for drive rustesting av elever. Det er over tid avslørt et vanvittig kontrollregime mot elever hvor de er tvunget til rustesting med tilhørende sanksjonering og utstøting. Ruskontrakter er ikke en kunnskapsbasert tilnærming, men har faglige og etiske sider som må tas på alvor sier helseministeren. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=89874

3. Basert på den kunnskapen vi har i dag, og omfattende utredninger er det ikke grunnlag for å hevde at bruk av straff og tvang påvirker rusbruken i samfunnet i stor grad. Men, bruken av straff kan skade og stigmatisere medborgere på en måte som kan være langt verre enn rusbruken i seg selv. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-26/id2683531/

4. Det går bra med de fleste som bruker illegale rusmidler. Det er ikke et forsøk på å forherlige rusbruk. Heller et forsøk på å forholde seg til virkeligheten. Virkeligheten er at det går bra med de aller fleste som på et eller annet tidspunkt tester et illegalt rusmiddel. De utvikler ikke en problembruk som tilsier et behov for helsehjelp. Men, frykten for straff kan gjøre at de som faktisk får et problem unnlater å søke hjelp når det er nødvendig. Vi må derfor være varsomme med å benytte skremselspropaganda om ulovlige rusmidler, da dette kan bryte ned tilliten til de som ikke er nyanserte i sin kommunikasjon. https://tidsskriftet.no/2021/05/originalartikkel/hjelpesokende-atferd-blant-brukere-av-illegale-rusmidler

5. Det er ikke grunnlag for å hevde at cannabis nærmest automatisk fører til at man vil ønske å prøve hardere stoffer. Den såkalte gateway-teorien er ikke bevist, og det er ikke redelig å fremsette denne teorien som et faktum i debatten. https://nij.ojp.gov/library/publications/cannabis-gateway-drug-key-findings-and-literature-review

6. Det er store menneskerettslige utfordringer knyttet til den straffe- og stigmatiseringslinjen vi historisk har gjennomført i Norge, og dette er problematisert av Norges Institusjon for Menneskerettigheter. https://www.nhri.no/rapport/rus-og-menneskerettigheter/

Det er helt legitimt å ikke ville nyte rusmidler, det være seg lovlige eller ikke lovlige. Samtidig må vi erkjenne at mennesket har benyttet ulike rusmidler så lenge vi har eksistert. Å tro at vi kan opprettholde en nullvisjon for (ulovlig) rusmiddelbruk er like naivt som å tro at vi kan forby sex før ekteskapet og dermed slippe alle seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter.

På seksualfeltet har vi heldigvis kommet oss videre, og vi erkjenner at seksuelt samkvem vil skje. Derfor underviser vi unge i hvordan gjøre det tryggest mulig for å minimere mulige skader.

På rusfeltet predikerer elev- og lærlingeombudet en nullvisjon for ulovlige rusmidler. På tvers av det etter hvert omfattende kunnskapsgrunnlaget vi nå har som taler imot at dette er realistisk eller nyttig. Så da er det et rimelig å spørre om hvor mye volds- og tvangsbruk mot barn, unge og andre på tvers av er du villig til å utføre for å nå målet ditt? Er dette en spesielt human tilnærming?

Det er interessant at Edvardsen finner det formålstjenlig å dra opp røykeloven i sitt innlegg. Fordi vi har sett en dramatisk reduksjon i tobakksforbruk og skade fra dette i Norge. Det har vi klart helt uten å straffe eller nakenransake en eneste person for sin røyking. Det Edvardsen demonstrerer er at det fullt mulig å redusere skadelig rusmiddelkonsum uten bruk av vold. Så hvorfor skal man ikke klare det samme med andre rusmidler?

Edvardsen viser til at han har kjørt bil på en måte som gjør at han har utsatt andre mennesker for fare ved å kjøre altfor fort. Så fort at han har fått både bot mistet førerkortet. Han mener dette er et eksempel på at straff fungerer.

Samtidig innrømmer Edvardsen at han fortsatt velger å utsette andre mennesker for fare ved å kjøre for fort, bare ikke så fort at han mister førerkortet. Så da virket jo ikke straffen så veldig godt på Edvardsen heller. Han velger å bryte loven gjennom en handling som utsetter andre for fare. I motsetning til bruk av ulovlige rusmidler som er en handling som kun skader brukeren selv. Edvardsen har elegant bevist at straffetrusselen ikke fungerer på han selv heller.

Når man har som oppgave å sikre unge mennesker sine rettigheter og være en ombudsperson for disse er det etter mitt syn helt grunnleggende at man holder seg oppdatert ny kunnskap. Spesielt om man velger å være så bastant som Edvardsen er. Jeg foreslår at Edvardsen bruker noe tid på å lese seg opp på den nye kunnskapen vi har fått siden 80-tallet. Da vil han se at han ikke har grunnlag for sine påstander og at det han tar til orde for skade mer enn det vil hjelpe.

Kanskje vil også Edvardsen etter hvert se at rusbruk er primært en utfordring for helsevesenet, gjennom tillit og omsorg. Ikke kriminalitet som skal bekjempes med vold og straff?