(Avisa Oslo)

– Jeg er ikke utdannet matematiker og har heller ikke lyst til å bli det, så jeg tenkte ti var et lett tall å forholde seg til, sier Ola Kroken (23) til Nettavisen.

Den 23 år gamle lektorstudenten i Bergen er en av flere nordmenn som har startet veien mot økonomisk uavhengighet. Kroken har satt seg som mål å ha ti millioner kroner på konto innen han er 30 år.

– Ti millioner er mye penger på papiret, men det er et mål å strekke seg etter, fortsetter Kroken.

Drømmen om å være økonomisk uavhengig og ha friheten til å gjøre som man vil er ikke studenten alene om.

Nettavisen har tidligere skrevet om Lise Vermelid Kristoffersen. Hun står bak bloggen Pengesnakk og planen er å pensjonere seg innen hun er 40 år.

Mange følger det amerikanske fenomenet «FIRE» – som står for «Financial Independence, Retire Early». Tanken er å spare nok penger til å kunne pensjonere seg tidlig.

Dette gjøres ved å kutte forbruket, spare og investere. For noen er målet å være økonomisk uavhengig innen man er fylt 40 år, for andre er tallet 50 år.

Ti millioner er mye penger på papiret, men deler man det opp så er det vanskelig, ja, men fullt overkommelig innen syv år.

Ola Kroken

I Norge tilsvarer «FIRE» ganske enkelt «økonomisk uavhengig». Selv om mange følger det amerikanske prinsippet om å kunne øke formuen såpass at man kan pensjonere seg i ung alder og nyte resten av livet på en strand, er det ikke alltid selve pensjonisttilværelsen som er målet.

Det er heller det å kunne ha muligheten – den økonomiske friheten – til å nyte livet på en strand dersom man ønsker det.

Til Nettavisen understreker Ola at han ikke er en del av «FIRE»-bevegelsen. Han sier selv han «har mer fokus på «FI» enn «RE» av begrepet».

– Jeg tar ikke et femårig studieløp for å pensjonere meg tidlig. Det er en dårlig taktikk, ler Kroken.

– Jeg kommer fra en familie som elsker å arbeide, og har en arbeidsglede med det jeg driver med. Jeg har lyst til å jobbe til jeg blir 70 år – minst. Jeg har vært ute i praksis noen ganger og synes læreryrket er utrolig gøy. Det kommer ikke til å endre seg uavhengig av hvor mye penger jeg har på konto, legger han til.

Ifølge Kroken handler det om frihet.

– Alle har vi jo tid og ferie, men det er ikke alltid at vi har mulighet til å disponere tiden slik som vi selv virkelig ønsker. Det er dit jeg vil.

Engasjerer – og provoserer

Hallgeir Kvadsheim er forbrukerøkonom og godt kjent fra TV-programmet «Luksusfellen». Han driver også nettsiden Pengeverkstedet hvor han deler råd om økonomi og investeringer. Kvadsheim forteller at det de siste årene har merket en større interesse for tematikken økonomisk uavhengighet her til lands.

– «FIRE» har jo vært en populær bevegelse i USA i noen år, spesielt i kreative og høyt lønnede yrker der mange ønsker å tjene nok penger til å pensjonere seg eller leve friere.

– Jeg har ingen konkrete tall å vise til, men følger godt med på sosiale medier og har registret at det er et økende engasjement rundt «FIRE»-tankegangen også her i Norge, sier Kvadsheim.

Forbrukerøkonomen sier at mange av dem som kontakter han ikke sier eksplisitt at målet er å være økonomisk uavhengig, men når man går forespørslene i sømmene er det i bunn og grunn det de spør om.

Nøkkelen er å tilnærme seg et meget lavt forbruk. Det er det som skiller klinten fra hveten.

Hallgeir Kvadsheim

– Det virker som mange ønsker å kunne bestemme over en større del av livet sitt innen de bikker 40 år. Spesielt mange unge ser ut til å tiltrekkes av denne tankegangen om økonomisk uavhengighet, for det handler vel så mye om å minske forbruket, prioritere hva du bruker penger på og en nøysomhet, ikke bare på sparing, men også når det kommer til belastning av miljøet.

– For eksempel tenker man seg om to ganger før man kjøper en ny bukse. På den måten har du både spart både lommeboka og miljøet, forklarer han.

Tar av på sosiale medier – nå kan disse aksjene bli «den neste Gamestop»

– Er det mulig å oppnå økonomisk uavhengighet for den gjengse nordmann?

– Absolutt. Det er jo selvfølgelig avhengig av inntekt. Jo høyere inntekt, jo lettere er det å oppnå. Men nøkkelen til dette her er jo å tilnærme seg et meget lavt forbruk. Det er det som skiller klinten fra hveten.

– For skal du kunne klare økonomisk uavhengighet på en normal inntekt, må du være forberedt på mange år med et moderat forbruk – og akkurat det er det ikke veldig mange som ikke ønsker, humrer økonomen.

Folk blir nesten provosert av disse historiene. Det er nok en viss forsvarsmekanisme ovenfor egne valg i livet.

Hallgeir Kvadsheim

Den gode intensjonen og den økonomisk frihet til tross, det er ikke alle som hyller bevegelsen.

– Det jeg finner veldig interessant, er hvor mye denne tankegangen engasjerer folk. Bank, strøm og forsikring treffer ikke like godt, men økonomisk uavhengighet og historiene om folk som faktisk klarer det engasjerer noe voldsomt – også i negativ forstand.

– Folk blir nesten provosert av disse historiene, sier Kvadsheim:

– Det kan virke som oppfatningen er at dette er en øvelse for en liten gruppe mennesker.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Det er nok en viss forsvarsmekanisme ovenfor egne valg i livet. Leser du om folk som klarer å spare 50 prosent av inntekten sin, så er det lett å tenke «dette kan ikke gjelde meg» og vise til forskjellige årsaker til hvorfor du ikke kan klare det. Og da kan man jo finne mange svar.

– For sannheten er jo at veldig få av oss er villige til å ofre det som trengs for å få det til, sier Kvadsheim.

– Kan man sammenligne det med slanking? Du leser om noen som har tatt av 15 kg, men så er det lett å finne «forklaringer» på hvorfor du ikke klarer å gjøre det samme selv?

– Hehe, ja, på en måte kan man si det. Når det er sagt, så ligger det ofte flere mekanismer bak folks økonomi, og det er ikke alltid man ser alle forutsetningene i det store bildet. Kanskje har vedkommende høyere lønn en gjennomsnittet eller de bor en plass med lave boutgifter. Det er mange faktorer som spiller inn, forklarer Kvadsheim.

Sannheten er jo at veldig få av oss er villige til å ofre det som trengs for å få det til.

Hallgeir Kvadsheim

Lise (33) vil pensjonere seg når hun blir 40 – slik sparer hun 20.000 kroner i måneden

Sparerate

Hvordan man skal oppnå økonomisk uavhengighet er veldig individuelt. For det første burde man finne ut hva man har i årlige forbruk, ettersom det er dette som avgjør hvor mye penger du vil trenge.

Pengeverkstedet har Kvadsheim satt opp et eksempel der noen ønsker å være økonomisk uavhengig innen de fyller 40 år.

Personen har regnet seg frem til å ha et årlig forbruk på 150.000 kroner. Målet er derfor å spare 3.750.000 millioner kroner som skal plasseres i et fond man forventer vil gi en netto avkastning på fire prosent årlig.

Dette er kjent som «fireprosentsregelen», og skal være den gylne prosentandelen man kan ta ut av et fond uten å måtte tære på selve innskuddet. Regelen er basert på historiske analyser gjort av avkastningen i aksje- og rentemarkedet fra 1925 til 1995.

Studien ble utført av økonomiprofessorer ved Trinity University i USA i 1998, og viste at selv ikke under børskrisene på 1930- og 1980-tallet ville et uttak på fire prosent årlig tømme fondskontoen på mindre enn 33 år.

Selv om fireprosentregelen har stått støtt i lang tid, skal det nevnes at noen økonomiske eksperter er delte på om fireprosentregelen er så sikker som det hevdes. Noe av kritikken går på at større uttak for å dekke uforutsette utgifter ikke er medregnet i de fire prosentene.

Ekspertene er enige: Dette er bransjene du burde investere i nå

Videre er selve veien til de 3,75 millionene i eksempelet en annen sti som må tråkkes opp. Ordet «sparerate» er et ord man må lære seg først som sist innen «FIRE»-bevegelsen.

Sparerate kan defineres på forskjellige måter, men ofte ser man på nedbetaling av gjeld og annen sparing, delt på inntekt etter skatt ganger 100. Har du for eksempel en lønnsutbetaling på 30.000 kroner hver måned, og du betaler ned 10.000 kroner i boliglån og setter inn 5000 kroner i fond, har du en sparerate på 50 prosent.

Jo høyere sparerate, jo kortere blir tiden til målet.

Foruten om høy sparerate og lavt forbruk, peker Kvadsheim på et siste punkt for å oppnå økonomisk uavhengighet:

– Noe av det viktigste er en vilje til å ta risiko med pengene dine. For å kunne få regnestykket til å gå opp, må du nok plassere pengene dine i aksjefond eller enkeltaksjer, sier han.

– Ser du noen nedsider med et ønske om økonomisk uavhengighet?

– Jeg vil jo si at dersom du kutter opplevelser i dag for å kunne få råd til dem som pensjonist, så ville jeg kanskje tenkt meg om to ganger. For om målet ditt er å ha så god økonomi at du kan dra på en luksuriøs reise når du er gammel, er det kanskje hyggelig å ha noen å reise med og, sier Kvadsheim.

– I tillegg er det smart å være klar over det økonomiske stresset som kan komme med å gjøre risikable investeringer.

– Jeg ville ikke dyttet alt inn i enkeltaksjer eller kryptovaluta i jakt på økonomisk uavhengighet. Historisk sett har man fått veldig god avkastning i trygge, kjedelige, globale indeksfond, råder han.

Tapte 130.000 kroner

Lektorstudent Ola Kroken forteller at hans vei til økonomisk uavhengighet ligger i stor grad i investeringer han gjør. Hva hans potensielle forbruk vil være, har 23-åringen ikke helt oversikt over.

– Jeg er student og har heldigvis ingen dyre vaner eller store utgifter. Jeg tar noen øl på byen med kompiser i helgene, men ellers lever jeg et veldig lite spennende liv. Så jeg fokuserer heller på avkastning av mine investeringer, forteller Kroken.

– Man må jo kunne ha det litt hyggelig på veien mot målet.

Etter husleie og levekostnader er betalt, går det meste av pengene fra deltidsjobb og studielån til aksjer og fond. Aksjer startet Kroken med som 18-åring da han puttet 15.000 kroner av sparepenger på børsen.

I løpet av fem år har avkastningen vært god, men også 23-åringen har fått kjenne på kroppen når investeringer ikke går som planlagt.

– Jeg tapte 130.000 kroner på én aksje. Det var fysisk vondt, men jeg lærte veldig mye av akkurat den episoden. Man må gå på noen smeller i livet, og jeg får heller bare ta det som lærdom.

– Ser du noen negative sider med dette sparemålet ditt?

– Man blir jo påvirket, spesielt om man taper mye penger veldig fort. Det var jo noe jeg lærte da jeg tapte de 130.000 kronene.

– Humøret kan svinge voldsomt og kan påvirke andre ting i livet mitt, spesielt om man følger med aksjen minutt for minutt. Derfor tror jeg det er viktig å lære seg og være forberedt på at man kan faktisk risikere å tape alt man har puttet inn.

– Mine tre tips får være; ikke hopp inn med hodet først på aksjemarkedet, ikke handle på følelser og ikke ta opp lån for å finansiere investeringer, råder 23-åringen.

Til Nettavisen forteller Kroken at han har i dag har mellom 10 og 15 prosent av det totale målet. Uansett om han skulle nå 10 millioner eller ikke, mener han å ha hatt det gøy på veien. Oppdateringer legger han ut på Twitter-kontoen Trendtraderen.

– Det er som DEE sa på 1990-tallet: «Drømmen om å selge 100.000 plater er mye bedre enn realiteten», sier 23-åringen, før han legger til:

– Det er et hårete mål, jeg vet det. Men det er bevisst hårete så jeg skal ha noe å strekke meg etter. Om jeg ikke når det, så har jeg i hvert fall klart å spare mye.

– Jeg har også satt meg som mål for 2021 å løpe maraton på under to timer og førti minutter. Uheldigvis har jeg skadet foten, så akkurat nå ligger jeg bedre an med ti millioner innen jeg er 30 år enn «2:40» på maraton, ler Kroken.

Ekspertenes beste tips: Brukt og billig elbil med god rekkevidde