Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lofoten og hele Nord-Norge med er i opprør etter at administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord har satt omorganisering av sykehusene på sakskartet til det statlige helseforetakets styremøte torsdag. Bakgrunnen for saken er at helseforetaket sliter med å bemanne sykehusene. I forslaget til vedtak angir direktøren en retning bort fra små enheter, og bort fra «døgnkontinuerlige tilbud med lav aktivitet.»
– Vi bruker svært mange årsverk i forskjellige tjenester med døgnkontinuerlig drift, men med få pasienter, argumenterer direktøren i en kronikk publisert av blant annet Lofot-Tidende.
Sykehuset på Gravdal er nettopp et slikt lite sykehus som står i fare for å bli sterkt berørt i fortsettelsen, dersom den foreslåtte endringskursen fastsettes. Forslaget kom overraskende på lofot-kommunene, som med rette mener seg forbigått i forarbeidet. Fagfolk og sivilsamfunn står sammen med kommunene i kravet om mer medvirkning forut for et slikt viktig vedtak. Vestvågøy kommune anser forslaget som et brudd på samarbeidet som de offentlige partene har forpliktet seg til gjennom det såkalte helsefellesskapet.
Tidligere direktør ved sykehuset vårt, Steinar Pleym Pedersen, har vært på banen og reagert på hvordan Helse Nord regner seg fram til «lav aktivitet» ved sykehuset:
– Man har ikke tatt høyde for akuttberedskapen som viser et langt videre og breiere tall. Tall fra poliklinikk er ikke tatt med, uttaler han i avisa.
Den tidligere direktøren mener helseforetakets ledelse dekker over helheten med tall som passer til rasering av lokalsykehuset.
Ordførere og politikere i hele landsdelen påpeker hvordan saksframlegget fra Helse Nords ledelse står i strid med regjeringens løfter om et desentralisert sykehustilbud. Her bygger presset seg opp fra grasrota i regjeringspartiene så vel som fra opposisjonens representanter i nord. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil dog ikke gripe inn framfor styremøtet.
Lofot-Tidende stiller seg fullstendig bak kritikken av Helse Nords framgangsmåte i denne saken. Det er fullstendig uforsvarlig å utrede en slik omfattende sak uten å forhøre seg grundig med de lokale fagmiljøene, lokale brukergrupper, og med helseforetakets lokale offentlige samarbeidspartnere. Som Pleym Pedersen viser, kan selve tallmaterialet framstå ganske annerledes etter en slik innspillsrunde. Tallene som legges til grunn for den offentlige sykehusstrukturen må ta utgangspunkt i de faktiske behov sykehuset skal møte. Å ta dette i omvendt rekkefølge, slik som nå blir gjort, er meningsløst.
Vi innrømmer Helse Nord og Regjeringen et grunnleggende poeng, nemlig at sykehusene har vansker med bemanningen. Lofot-Tidende har tidligere tatt opp denne problemstillingen i spaltene.
Men for å møte dette problemet, bør myndighetene se nærmere på årsakene, og stille spørsmål som: Hvorfor taper det offentlige helsearbeidere til det private? Hvorfor er det blitt så stor gjennomtrekk av helsearbeidere i distriktene, og hvorfor er det så mye lettere å skaffe vikarer enn faste ansatte? Videre: Siden utdannede arbeidsfolk ofte flytter parvis ut til kommuner, hvordan spiller gjennomtrekken i andre yrker inn? I den grad arbeidstakerne selv foretrekker mer stabilitet i ansettelsesforholdet, fins det politiske muligheter til å påvirke dette? Hvor mye av dette problemkomplekset kan vi komme til livs, eventuelt gjennom organisatoriske endringer av helsesystemet?
Dersom minister Kjerkol vil ta tak i dette fra riktig ende, kan hun bestille en slik sak fra utrederne. Kanskje kan dette lede fram mot helt andre løsninger enn å kutte døgnåpne sykehus i hele regioner.
Pensjonistforbundet går rett på styreleder: – Utsett sykehussaken
