Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
2022 var et ekstraordinært år for flyktninger til Europa, etter den massive intensiveringen av Russlands krigføring i Ukraina. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ba Norges kommuner om å ta imot 35 000 flyktninger dette året.
Det samme gjentar seg i år, da krigen i Ukraina på ingen måte har roet seg. Ukraina er heller ikke det eneste konfliktområdet i verden som folk flykter fra.
– I året som kjem vil kommunene nok ein gong spele ei nøkkelrolle i korleis Noreg handterer den største massefluktsituasjonen i vår tid, heter det i oppfordringen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Moskenes kommune har dessverre avslått direktoratets oppfordring. Årsaken er den særskilt vanskelige situasjonen kommunen står oppe i. Forgjeldet og uten utsikt til balanserte budsjetter, har kommunens stab sin fulle hyre med å utføre lovpålagte oppgaver fra dag til dag.
Kommunedirektør Randi Gregersen skrev i saksutredningen at kommunen ikke vil makte forsvarlige tjenester til flyktninger – verken til opplæring, integrering, helse eller oppfølging i bolig og samfunn.
Moskenes søker nå et utvidet samarbeid med Vestvågøy kommune om en rekke tjenester. Et slikt samarbeid vil nok i praksis handle om å overlate mange praktiske tjenester til storesøster Vestvågøy. Det synes i dag som den mest realistiske, farbare vei for Moskenes kommune.
Kanskje burde flyktningsaken vært et tema for dette samarbeidet, slik at storesøsteren kunne hjulpet å tilrettelegge også for Moskenes' humanitære forpliktelse i nødens tid?
