Desirée så bestemor Anna jobbe dugnad i alle år: – Trodde det skulle være sånn

– Vi er fire søsken som har sett mamma og pappa holde på i korps og diverse annet, de var med i styre og stell. Dessuten var vår bestemor Anna Grubakk i aller høyeste grad med på dugnad til hun var over 90 år. Hun kjørte blant annet ut mat til eldre. Vi trodde at det skulle være sånn, sier Desirée Skjerpen Høgmo.

Hun har de siste åtte årene vært styreleder for et av Lofotens største idrettslag: Ballstad gym og turn. Hun skal være en kløpper på å skrive søknader og få inn midler.

– Jeg var på et kurs og fikk noen tips. Jeg tenkte jeg bare måtte være kreativ, men ikke finne på ting. Man klarer til å få til mye innenfor utlysinger om man er «på», sier Desirée.

I tillegg trener hun den yngste troppen i foreningen og hun hjelper til der det er behov for henne.

Avdelingslederen for Lofoten og Vesterålen distriktspsykiatriske senter har dessuten tid til andre verv og hobbyer. Hun er med i Vest-Lofoten paradetropp, der hennes allerede omtalte mamma sitter som leder, hun sitter som vara i styret til Vestvågøy Høyre, er sekretær i FAU Buksnes skole, steker vafler i kafeen i alpinbakken i Stamsund i sesong, er foreldrekontakt for G14 i GUIL og hun og familien bruker mye tid på sine tre elghunder, med utstillinger, jakt og sportrening.

Hun har mange baller i lufta, men Desirée ser ikke stresset ut. Hun forteller fornøyd om at Ballstad gym og turn snart flytter alle sine treninger til Gravdalshallen, der de får ha utstyret stående permanent.

Les også

Ballstad gym og turn flytter inn permanent i Gravdalshallen

Hun har livslang erfaring med frivillighet. I 1993 var hun blant annet med på å starte opp ungdomsklubben Nordlys på Bøstad skole. Hun syns det er artig at den fortsatt eksisterer. Det var en god skole til å se at frivillighet kunne skape et tilbud til dem selv – ungdom.

Engasjementet i Ballstad gym og turn begynte med at eldste sønnen som seksåring begynte med turn. Det er 12 år siden.

– Det har ballet på seg, jeg har blitt dratt inn mer og mer etter hvert, sier hun.

Turn passet familien Skjerpen Høgmo.

– Det er en fin og allsidig idrett som passer alle. Vi har mange ulike partier med gymlek, tropp og saltokonsept, muligheter for dem som har lyst å ta del i en aktivitet og være del av et miljø, men det er også muligheter for dem som har lyst å satse litt. Det er et godt miljø blant foreldre, unger, trenere og styre, sier Desirée og forteller at alle hennes barn er aktive i turnforeningen, og at ett av dem, så langt, satser sportslig.

Hvorfor legger du ned så mye tid på frivillighet?

– Mange dårligere miljøer står sterkt. Jeg som forelder vil bidra til at mine barn kommer inn i gode miljøer der de får gjort noe de er interessert i. Unger gjør som foreldre gjør og ikke som de sier. Jeg vil gi dem et godt grunnlag videre. Jeg ønsker også at barna skal skjønne at ting ikke kommer av seg selv, at de skal se at det ligger frivillighet bak alt som skjer. Jeg tror samfunnet hadde stoppet opp hvis det ikke fantes frivillighet.

Er det noe du må gi avkall på?

– Ja, før drev jeg og syklet Birken og trente mye. Jo mer frivillig arbeid, jo mindre «egentid». Men alt til sin tid. Plutselig kom ungene og tidsplanen ble annerledes. Det blir mindre trening på meg, men det går helt fint.

Hvor lenge vil du holde på i Ballstad gym og turn?

– Til de blir lei av meg.

Les også

Deler ut Frivillighetspris for første gang:- Det er mange som legger ned uhorvelig mange timer og aldri får oppmerksomhet

Les også

Frivillighetsprisen Vestvågøy 2022: Irene ble bestemor til 40

Les også

Frivillighetsprisen 2022: Sigurd trener fotballaget til sin niese

Les også

Frivillighetsprisen 2022: Danielle gjør som sin mamma og pappa; engasjerer seg i frivillighetsarbeid

Les også

Frivillighetsprisen 2022: Gunnar syns livet får mening ved å jobbe frivillig