Nasjonalitet handler om hvordan mennesker i samtiden tenker på fremtiden.

Minskavtalen fra 12.2.2014 var totalt basert på feilt grunnlag og i et håp fra Ukraina om en fredelig framtid. Avtalen var basert på at alle utenlandske styrker skulle være ute av Ukraina, og siden Russland har og hadde nektet at de hadde styrker i Ukraina, var grunnlaget for fred aldri tilstede. Minsk-avtalene fra 2014 og 2015 tok sikte på å stanse voldshandlingene som oppstod i Øst-Ukraina som følge av aggresjonen fra Russland. Avtalene kom i stand under ledelse av Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE).

Putin løy for verden og for sine innbyggere. Løgnene til utlandet ble avslørt, selv om vi i Norge lot til å godta løgnene. Vi i “Support to the people of Ukraine” skrev en artikkel i 2019 om å “kalle en spade for en spade.” Dette fordi oppfattelsen også i Norge, var at krigen i Øst-Ukraina var noe som ikke gjaldt oss. Men de mest moderne russiske våpensystemer og russiske stridsvogner som ikke ble solgt til utlandet, dukket plutselig opp i Ukraina. Et av de viktigste våpensystemer som kom fra Russland og ble brukt av russiske soldater i Ukraina, var luftvernbatterier. Disse snudde krigen i mai og juni 2014. Ukraina måtte slutte å fly over Donbass og dermed fikk russerne den mulighet de hadde ventet på. Den russiske 53. luftvernbrigade med et Buk-system var stasjonert sør for byen Snizjne i Donetsk. Samtidig fløy Malaysia Airlines flight 17 over det sørøstlige Ukraina, på veg fra Amsterdam til Kuala Lumpur. Flyet fulgte en godkjent rute, i normal høyde, og hadde regelmessig kontakt med flyvelederne - helt til en luftvernrakett tilintetgjorde det.

De russiske journalistene som rapporterte sannhenten om de russiske bombeangrepene, satte seg i stor fare. De ukrainske soldatene ble revet i fillebiter av skyts fra russiske Grad-rakettkastere som sto i Russland. Ukrainerne nølte ikke ikke med å gjengjelde dette i retning hvor de russiske soldatene, russiske frivillige og deres lokale allierte hadde gjemt seg. - Bombingen hittil i Donetsk, sa den russiske oberst Igor Girkin, er jeg ansvarlig for. (Han er nå en av de som blir etterforsket i forbindelse med nedskytingen av Airlines flight 17). Den russiske journalisten Natalja Telegina beskrev kontrasten mellom tv-eventyret der heltemodige russiske soldater forsvarte russisktalende sivilbefolkning: “Men den virkeligheten finnes bare på TV-skjermen, ikke omkring oss. Omkring oss er det bare krig, der begge sider skyter og ingen skjermer sivilbefolkningen.” Dette var også fakta, ukrainerne forsvarte sitt land mot de russiske angrepene og Russland “forsvarte de russisk-talende” ukrainerne.

Selv etter at Minsk-avtalene og våpenavtale ble inngått, fortsatte de russiske angrepene. Avdelinger i det russiske militæret ble igjen i Ukraina og lærte opp lokalbefolkningen og deltok i kamper. Flere russiske soldater ble drept og navnene er kjente, blant annet Ivan Kardopolov som ble drept 5. mai 2015. En kvinne fra hans hjemby uttalte: - Jeg vet ikke helt, de sier på TV at vi ikke er i krig, men guttene fortsetter å komme hjem døde.

Russisk media ble kneblet og journalister drept og flere russiske regimekritikere er blitt drept utenfor Russland, blant annet i Storbritannia. - Putin har sørget for å stenge omtrent alt som fins av uavhengig, fri presse og har innført streng internettsensur omtrent på linje med Kina, sier generalsekretær Hege Newth til NRK i 2018. Pårørende i Russland som fikk altså sine sønner hjem i kister, ble pålagt taushet og de fortsatt skulle ha trygd. Russland vant også i denne fasen informasjonskrigen. En del av cyber-krigen fra Russland skapte ikke de store overskrifter i vesten. Siden sent i 2014 har Russland tatt seg inn e-postnettverket i Det hvite hus, USA’s utenriksdepartement og det norske Storting, for å nevne noen. Selv i denne fasen ble ikke krigen i Ukraina tatt på alvor. Burde Ukraina blitt medlem i NATO mye tidligere ?

St.Petersburg-grenen av Soldatmødrekomiteen som førte liste over alle russerne som døde i krigen, ble erklært som “fremmed agent” av de russiske myndighetene. Lederen som var 73 år gammel og hadde diabetes, ble arrestert. De fleste journalister som rapporterte om de russisk falne, ble banket opp eller arrestert. Mot slutten av 2014 dekket ikke lengre journalister saken - eller rettere sagt kunne de ikke lengre skrive om saken. I de tilfeller der russiske politiske ledere innrømmet at de var i krig øst i Ukraina, forklarte de at de var og forsvarte russisk-talende innbyggere. Det ble gjennomført en folketelleing i 2001, som sa at 17.3 % var etnisk russiske, mens i 2017 ble også folketelling gjennomført og da ble resultatet 5.1%. Russlands invasjon som startet i 2014 hadde gjort ukrainerne mer sammensveiset. Mange av innbyggerne hadde da tatt avstand fra de russiske angrepene og det skapte et større samhold i Ukraina.

Vi i “Support to the people of Ukraine” har skrevet mange brev, og bedt om møte med Storting og regjering siden 2017 for å få fokus på den brutale krigen i Øst-Ukraina, uten å lykkes og bli tatt på alvor. Vi skrev i 2019 “I dag forsøker Putin igjen å underlegge seg Ukraina”.

Den russiske propagandaen som fungerte i 2014, blir også brukt i den brutale invasjonen den 24. februar i år. Ukraina er et reaksjonært, homofilt, nazistisk land som Russland må rydde opp i. Men tvert i mot, dette er en krig mellom en livredd diktator som krampholder på sin makt mot et demokrati. Ukraina ga fra seg alle atomvåpen i 1994 i bytte mot sikkerhetsgarantier fra Russland. Putin har brukt og bruker, at han skal forsvare de russisketalende innbyggere i Ukraina. Men det ukrainske folket har vært to-språklig, selv President Volodymyr Zelensky, som ble valgt demokratisk i 2019 av 73 % av stemmene, snakket russisk og er jøde. President Zelensky er fra byen Kryvyi Rih i Øst-Ukraina. De som stemte på han håpte han skulle få slutt på krigen. Han ble valgt i et troverdig valg der motstanderen var den sittende presidenten Petro Porosjeko. Ukraina har jobbet hardt de siste årene for demokrati og få bukt på korrupsjonen som var en del av arven fra Sovjet-tiden.

Nasjonalitet handler om hvordan mennesker i samtiden tenker på fremtiden. Det dominerende flertall av ukrainerne betrakter seg selv som et nasjonalt fellesskap med en felles framtid. Ideen om at diktatorer fra andre land kan bestemme hvem som er en nasjon og ikke, er i historien kjent som imperialisme.

Skal vi få slutt på denne brutale krigen og stoppe forbrytelsene mot menneskeheten, må den demokratiske verden støtte demokratiet i Ukraina. Putin bryr seg ikke om forhandlinger, men forstår makt. Og makt i dette tilfelle er våpen og økonomisk hjelp, dessverre.

Noen av de som kan bidra til en fredelig løsning på denne ødeleggende krigen er Kina og India, men de sitter delvis stille “i båten”. Fordi de vinner uansett på denne krigen, slik også Norge gjør?