Skognæringa Kyst: "...vår klare oppfatning at en produksjon på disse treslagene må fortsette."

Av
DEL

Vern om skogbrukets produksjonsarealer !

Sitka- og lutzgranUtenlandske treslag som sitkagran og lutzgran er planta på 700 km2 i kystfylkene. Dette utgjør 0,6% av det produktive skogarealet i Norge. Disse treslagene er planta der «tradisjonelle» norske treslag ikke klarer å produsere kvalitetsskog pga. sterk vindpåvirkning og saltpåvirkning. Til tross for at vi snakker om små arealer, så produseres det store og verdifulle tømmerressurser på disse arealene. Det bindes og lagres også store mengder karbon i disse skogene hvert år, og det totale karbonlageret her er nå like høyt som det årlige menneskeskapte CO2 utslippet i Norge. Dette er et viktig bidrag til at Norge skal oppfølge våre internasjonale klimaforpliktelser.

Hva med spredningsevne og trussel mot artsmangfoldet? Den omfattende internasjonale forskningen på sitkagran utplantet i nordvest-Europa viser at landskap med sitkagran har like stort artsmangfold som rene lyngheilandskap. Kystlynghei nevnes her fordi dette er den naturtypen som sitkagran blir sett på som en trussel imot, en kulturbetinget landskapstype.

Dessverre er det slik at Artsdatabanken, med «Fremmedartslista» som ble fremlagt 5. juli i år, bevisst har valgt å ignorere den seriøse skogforskningen som er gjort på dette feltet, både fra de britiske øyer, Norge, Island og Danmark. Flere undersøkelser viser at spredningsevnen til sitkagran er moderat, og ligger på ca. 1% av det Artsdatabanken har lagt til grunn. Hvordan en seriøs institusjon som Artsdatabanken i sin klassifisering av en rekke treslag velge å bygge arbeidene på et så svakt faktagrunnlag stiller vi oss undrende til. For oss i skognæringa ser dette ut som et bestillingsverk. I tillegg har vi en miljøvernminister som har bestilt utredning av forbud mot utenlandske treslag. Miljøorganisasjoner er godt representert både i Artsdatabankens styre, og har plassert seg i ekspertgruppene som har gjennomført vurderingene. Når disse da systematisk legger til side forskningsresultater som ikke passer med egen virkelighetsoppfatning. Da må resultatet bli galt.

Skognæringa ønsker heller ikke spredning av utenlandske arter utenfor skogbrukets produksjonsarealer. De undersøkelser som finnes på området angir beskjeden til moderat spredning. Spredningshastigheten er betydelig lavere enn for våre hjemlige treslag på kysten. Med så mange positive effekter for verdiskaping og klima, er vår klare oppfatning at en produksjon på disse treslagene må fortsette. Vårt jordbruk, hagebruk og deler av kystskogbruket er så å si helt bygget opp rundt bruken av utenlandske arter. De største truslene mot kystlynghei er manglende beitetrykk fra husdyr og klimaendringer. Naturen er alltid i dynamisk utvikling – og vil alltid være det. Enten får vi akseptere naturens dynamikk, eller så må vi sette inn kraftfulle tiltak som beiting og klimatiltak. Når det gjelder kraftfulle klimatiltak konstaterer vi at vi uansett ikke kommer utenom skogbrukets bidrag fra effektiv skogproduksjon, på de tresortene som gir best resultat.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags