Myrjorddebatt med kunnskap

Av

Nedbygging av myrjord kommer til debatt i Næringskomiteen på Stortinget neste uke. Bakgrunn for behandlingen er tanker om at myrjordvern kan bidra til å redusere landbrukets klimautslipp. La det være sagt: vi i næringa leter med lys og lykter for å finne tiltak som skal bidra til å redusere landbrukets klimaavtrykk. Men er forbud mot dyrking av myr til landbruksformål svaret?

DEL

MeningerDet er viktig i diskusjonen å holde fast i landbrukets overordna mål om å produsere trygg og nok mat til en økende befolkning, basert på norske ressurser gjennom gårdsbruk spredt over hele landet. Det at landbruket leverer god dyrevelferd, lavest bruk av antibiotika og tar et stort ansvar for biologisk mangfold, samfunnsgoder og infrastruktur, kommer i tillegg.

LES OGSÅ: Vil flytte på naturens gull

Gårdbrukere i kommunene i Vesterålen blir sterkt berørt av et myrjordvern. Dette førte til Vesterålen Bonde- og Småbrukarlag tok initiativ til et myrjordseminar. Både gårdbrukere og forvaltning trengte mer og oppdatert kunnskap, så det kom mange engasjerte deltagere. Takk til Nordnorsk Landbruksrådgiving og NIBIO som delte kunnskap med oss. Hva kom vi fram til?

Dagens forskrift oppleves som tilfredsstillende for å nå målet om en forsvarlig forvaltning av myr som ressurs. I regjeringsplattformen er det poengtert at nydyrking skal reduseres for å ta vare på biologisk mangfold. Dette ivaretas gjennom eksisterende forskrift.

Et forbud vil medføre en unødvendig byråkratisering av søknader om nydyrking.  Dispensasjonssaker vil dra ut i tid og medføre store administrative kostnader og påføre gårdbrukerne større kostnader i form av konsulentbistand.  Vurderinger av hensyn til klima må kunne legges inn i eksisterende forskrift.

Dersom innskjerping av lovverket blir vedtatt forutsetter vi at de foreslåtte dispensasjonskriteriene ikke endres.  Det må åpnes for ytterligere dispensasjonsmuligheter til bruk av myr knyttet til bygging av nye arealer og flytting av jord når dyrket eller dyrkbar jord omdisponeres til andre formål. Myrområder er ikke en truet biotop nasjonalt. Det er opprettet en rekke verneområder der vernet er begrunnet ut fra myras verdi som biotop.  I mange områder er fastmarksbiotoper mer truet.

Dersom lovverket skal brukes for å redusere klimautslipp fra myrjord må dette gjelde all samfunnsmessig bruk av myrjord, ikke bare myrjord brukt til matproduksjon.

Det arbeides med registrering av kommuner og bygder som kun har myrjord tilgjengelig for å kunne nå nasjonale mål for matproduksjon. Denne kunnskapen må vektlegges ved dispensasjonssøknader.

Det er stor usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for forslag om endring av Jordloven. Det vil være viktig å øke kunnskapsgrunnlaget for klimagassutslipp basert på undersøkelser i Nord-Norge der det er få eller ingen registreringer. Det trengs også mer kunnskap om klimagass-utslipp/ reduksjoner avhengig av dyrkingsmetode. Ny kunnskap må ligge til grunn for endringer i forskrift.

Dersom det blir stilt krav om en bestemt dyrkingsmetode som gir økte kostnader må dette kompenseres.

I debatten om landbrukets klimaregnskap er det viktig å understreke at innkjøp av varer fra utlandet regnes som eksportlandets utslipp, og vil derfor være en «klimagasslekkasje» som ikke blir med i det norske klimaregnskapet. For oss i Bonde- og Småbrukarlaget som er medlem i Via Campesina, den globale organisasjonen av bønder, småbrukere og jordløse, er det viktig å holde fast i matsuverenitetsprinsippet: et hvert land har ansvar for å dyrke mat til egen befolkning. Dette målet må holdes høyt når vi skal diskutere klimaansvar og tiltak.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags