Nedleggelse av studiesteder: - Det er kritisk mangel på sykepleiere i både Nordland og Nord-Trøndelag

Av

Høringssvar til forslag om nedleggelse av studiesteder Nord Universitet. Fra Norsk Sykepleierforbund Nordland ved fylkesleder Gjertrud Krokaa og Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag ved fylkesleder Sølvi Sæther.

DEL

MeningerI 2016 ble Nord Universitet en realitet. Det skulle stå på tre bein: Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Intensjonen med å slå sammen høyskoler til et universitet, var å styrke studietilbudet og fagmiljøet. Det var da studiesteder i Bodø, Mo i Rana, Vesterålen, Nesna, Sandnessjøen i Nordland og Levanger, Namsos og Stjørdal i Nord-Trøndelag. Det ble da slått fast at alle studiestedene skulle bestå fordi de var viktige for kompetanseutvikling og verdiskaping i regionene. I pressemeldingen fra Nord Universitet vedrørende forslag til innspill til ny studiestedstruktur undertegnet Rektor Hanne Solheim Hansen og styreleder Vigdis Moe Skarstein heter det at «dagens organisering av universitetet med 9 studiesteder ikke kan videreføres fordi det ikke er bærekraftig hverken faglig eller økonomisk».

Hovedbudskapet i presentasjonen var at Nord Universitet skal levere forskning av høy kvalitet og utdanne kandidater til regionen, og for å lykkes med dette samfunnsoppdraget er det nødvendig å samle forskning og undervisning i sterkere fagmiljøer og sørge for mer effektiv bruk av infrastrukturen. Forslaget skal innebære at forsknings- og undervisningsaktiviteten styrkes på noen studiesteder, mens andre avvikles eller reduseres ved at hele eller deler av dagens aktivitet flyttes.

Antall studieplasser skal økes.

Vi mangler 600 sykepleiere i Nordland. Det er kritisk mangel på nøkkelkompetanse både i kommuner og sykehus. Nærmere 80 % av rekrutteringen i distriktene foregår ved desentraliserte studier, både fordi sykepleiere blir der de har gått skole, eller fordi det gir mulighet til å utdanne lokal kompetanse.

I Trøndelag er mangelen på sykepleiere ifølge estimerte tall fra NAV 2019 500 sykepleiere og 200 spesialsykepleiere, til sammen 700 sykepleiere. I tillegg estimeres det en mangel på 50 jordmødre.

I Namsos kommune er ca 90 % av sykepleierne utdannet i Namsos, ved Sykehuset Namsos er 90 % av sykepleierne på somatiske avdelinger og 95 % i Overhalla kommune utdannet i Namsos. Det er nærliggende å tro at det i resten av omliggende kommuner er lignende tall.

Den nære relasjonen mellom sykepleierutdanningen og det kliniske praksisfeltet er av avgjørende betydning for at sykepleierne blir utdannet som gode klinikere. Både kommuner og sykehusene er avhengig av studentene som jobber i rekrutteringsstillinger i helger og som ferievikarer. Dersom utdanningen sentraliseres, vil distriktene miste denne sårt tiltrengte kompetansen.

Vi er grunnleggende uenig i forslaget om å legge ned studiesteder av følgende grunner:

1. At antall studieplasser øker er ikke vesentlig hvis lokalisering gjør utdanningene utilgjengelig for mange, spesielt voksne som ønsker å ta en sykepleieutdanning. Voksne som er etablert med bolig og familie vil ikke lengre ha muligheten til å utdanne seg. Det vil være en for stor byrde økonomisk i forhold til reisevei, dobbel husholdning, ekstra bolig, i tillegg til menneskelige omkostninger. Vi har heller ikke sett en vurdering eller analyse av hvordan arbeidskraftbehovet sammen med nøkkelkompetanse i distriktene skal løses hvis dette forslaget vedtas. Vi mener derfor det nye forslaget er uakseptabelt og forventer en konsekvensanalyse som tar høyde for distriktenes behov, samt en redegjørelse for hvordan god desentralisert utdanning, som er universitetets samfunnsoppdrag skal løses.

2. Det er kritisk mangel på sykepleiere i både Nordland og Nord-Trøndelag. Det innebærer fare for at distriktene ikke kan levere faglig forsvarlige helsetjenester og sikre seg nødvendig kompetanse. Det vil få konsekvenser for bosetting og for unge menneskers mulighet til å etablere seg i distriktene. Slik vi ser det, er det nødvendig med et tett samarbeid mellom distriktene og utdanningsinstitusjonene for å sikre og videreutvikle gode studietilbud, og derved avgjørende kompetanse for distriktene. Slik vi ser det er Nord universitets forslag en rasering av dette tilbudet. Forskningskompetanse blir mindre viktig hvis det ikke utdannes arbeidskraft til lovpålagte tjenester i kommunen. Er det noe universitetet kan leve med? Hvordan har Nord Universitet tenkt å forholde seg til konsekvenser som kan bli dramatiske for distriktene?

3. Når det blir sagt at det ikke er økonomisk bærekraftig å fortsette som før, hva er inkludert i den konklusjonen? Kommunene og foretakene bruker tosifrede millionbeløp på å leie inn sykepleiere. Det er offentlige midler, selv om de ligger i annet budsjett. Er det økonomisk bærekraftig? Hva vil det koste å flytte ansatte til nytt arbeidssted? Hva med utgifter til husleie og annet som universitetet har i flere år fremover? Vil summen av det det koster å legge om studiestedstruktur bli mindre enn de 50 millionene som tenkes innspart? Og hvilke andre innsparingsmuligheter er vurdert? Statsråd Iselin Nybø sier Nord Universitet har penger på bok, og at dette derfor ikke handler om økonomi. Hvem snakker sant?

4. Det tar tiår å bygge opp en god sykepleierutdanning. Nord har ansatte med svært høy kompetanse på flere studiesteder. Erfaring viser at ved å flytte ansatte, risikerer man å miste verdifull kompetanse. Er Nord Universitet klar til det, og hvordan skal en styrking av fagmiljøet i så fall foregå?

5. Forslaget har skapt vantro og raseri som har ført il et stort engasjement blant befolkning, politikere lokalt og nasjonalt, fagorganisasjoner, regionråd og ordførere. Hvordan skal Nord Universitet klare å bevare legitimitet og tillit i fremtiden hvis de velger å ikke lytte til dette engasjementet? Hvor vil de søke samarbeidspartnere fremover?

6. Kunnskapsminister Iselin Nybø sier i sitt brev til universitetet at «det er viktig at studiestrukturen ved Nord Universitet legger til rette for at alle delene av regionen har tilgang til god kompetanse og arbeidskraft og utdanner som arbeidslivet og regionene etterspør. Hun legger til grunn at det er et økende behov for å heve voksnes kompetanse, og at flere kandidater vil være i en livssituasjon med behov for å kunne ta utdanning i nærheten av der de bor, og at en tydelig analyse av dette bør være sentralt for styrets vurderinger og beslutninger». Hvordan tenker Nord Universitet å svare på denne oppfordringen? Vi ønsker å se en slik analyse, og vi forventer at statsråden følger opp sine utspill og ikke gjemmer seg bak styret hvis forslaget blir vedtatt.

7. Vi mener styret må tenke at sterkere fagmiljø og utvikling i regionen inkluderer desentralisert utdanning. I stedet for nedleggelse av studiesteder, bør styret tenke på hvordan det tilbudet man har i dag kan utvikles. Det er et kritisk behov for sykepleiere og lærer i distriktene, og vi kan ikke se at styret innenfor sitt mandat og samfunnsoppdrag kan vedta en løsning som reduserer muligheten for å utdanne og rekruttere nøkkelkompetanse betydelig, og med konsekvenser som kan bli dramatiske.

Nord universitet må i denne saken forholde seg til det som var grunnlaget for etableringen av Nord Universitet, sitt samfunnsoppdrag og verdier. De må forholde seg til den regionen de er en del av, behovet der for arbeidskraft og kompetanse, og utvikle den videre. Universitetet besitter høy kompetanse på de ulike studiestedene, og det bør tas vare på. Det er investert mye i å opprette gode sykepleieutdanninger, dette bør ikke raseres. Nord Universitet bør lytte nøye til engasjement og høringssvar som kommer inn i denne saken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags