(Nordnorsk debatt)

Årets skreifiske har vært vanskelig for den minste flåten. Både dårlig vær og manglende tilgang til leveranse i de områdene hvor fisken har vært tilgjengelig, har gjort at flåten ligger bakpå. Faktisk så langt bakpå at det vil være nærmest umulig å komme i mål uten et betydelig uttak av kysttorsk.

Lukket gruppe under 11 meter ligger 11000 tonn bak og 11-15 meter ligger nesten 8000 tonn bak 2020 (kvoteøkning inkludert). Åpen gruppe ligger heller ikke bra til, og er 4000 tonn bak fjoråret og har gjenstående 60% av gruppekvota med 3-4 uker igjen av sesongen. Dette etterslepet vil bli krevende å hente inn for en flåte av små fartøy som er avhengig både av godt vær, og å kunne fiske kystnært.

Årets lofotsesong er på hell, og på innersida av lofoten har fangsten vært dårlig. En stor flåte beveger seg nå mot Finnmark i et håp om å kunne få tatt kvota. Om de ikke får gjort sitt fiske mens skreien er kystnært vil den minste flåten bli stående igjen med et betydelig restkvantum. Mottakene har sprengt kapasitet og det opereres med ventelister hvor det slippes inn båter etter hvert som andre blir ferdig. Det er i så måte behøvelig at det legges til rette for at den minste flåten gis mulighet til å fiske sine kvoter uten å måtte konkurrere med flåten som er egnet til å fiske lengre til havs.

Dette gjelder både snurrevad, garn og linefartøy i de minste gruppene som blir fortrengt og utfordret av havgående kystkvoteflåte som fisker både med garn og snurrevad. Dette gjelder mer tilgang til egnede fiskeplasser med rask tilgang til fisk for å gi plass til fiskere på venteliste, enn frykten for at det skal bli fritt for fisk. Vi ser også at forholdet mellom fiskere i den minste flåten har betydelig mer harmoni enn hva som utvises når de største fartøyene tar seg plass. I dag ser vi at de minste fartøyene blir presset ut av gytefeltene og ender opp med lavere fangst pr innsats enn hva som kunne vært mulig uten konkurransen mot de store. Slik de minste fartøyene nå presses ut av de beste fiskefeltene vil gi et betydelig og unødvendig konfliktnivå som vi ber Ministeren gjøre tiltak for å unngå fortsetter.

Skreien er en vandrende bestand. Den robuste flåten som har mulighet til å fiske skreien når den står lengre fra kysten må gjøre nettopp det. Kystfiskarlaget ber derfor om at ministeren umiddelbart iverksetter tiltak som sikrer den minste flåten sin mulighet til å fiske sine kvoter kystnært uten konkurranse fra fartøy med betydelig større aksjonsradius. Dette kan enklest gjøres gjennom å raskt fjerne unntakene i torskeforskriftens §31 tiltak for vern av kysttorsk, 2. ledd, 2. og 3. punktum. Om 3-4 uker er toget gått for de minste fartøyene.

Som et lite tillegg kan det påpekes at det er forskriftsfestet begrensninger på 9 kveiler tau (2000m) for snurrevadfiske innenfor 4 mil. Det er ikke forbudt å ha mer om bord, og det brukes mer selv med Fiskeridirektoratets kontrollfartøy Rind på feltet (istedenfor å kontrollere, ringer kontrollørene om bord og spør – en praksis som ikke avdekker lovbrudd). Vi ser at det i praksis ofte brukes både 13 og 14 kveiler tau. I tillegg virker det som om de største snurrevadfartøyene har blankofullmakt til å ikke overholde lovens minsteavstand på 1nautisk mil til faststående bruk i og med at det ikke reageres mot fra myndighetene selv ved brukskollisjoner. Stor taumengde tar mer plass og tid som gjør at de største fartøyene ofte hindrer snurrevadfartøyene under 15m fra å komme til. Vi ber derfor om at det innføres begrensninger på 5 kveiler tau (1100 m) innenfor grunnlinja og at det ikke er tillatt i slikt fiske å ha mer snurrevadtau om bord.

Kystfiskarlaget ber derfor ministeren om, i tillegg til taubegrensning for snurrevad, om bedring av forhold for den minste flåten gjennom områderegulering hvor de minste får eksklusiv rett til de kystnære fiskefelt.