Å hevde at kommersielt ulønnsomme prosjekter som er avhengig av subsidier er verdiskapning, er like saklig som å si at «å knuse vinduer skaper jobber».

Lofotkrafts direktør kom opp med ideen med de grønne øyene, som har som hadde som hovedmål nummer 1: Elektrifisering og digitalisering av regionen.

Nå skal ikke vi påstå at initiativet utelukkende ble initiert for å styrke Lofotkrafts inntjening, men at det er et produkt av denne prosessen er vel hevet over enhver tvil. Så i beste fall er dette et samfunnsengasjement som nesten utelukkende begunstiger initiativtaker. Lofotkraft driver kraftproduksjon i egenregi, og har eierandeler i flere andre produksjonsselskaper. I tillegg eier man både Lofotkraft Bredbånd og 46% av Vesterålskraft Bredbånd AS, så man kan jo stille spørsmål ved hvorvidt selskapets direktør er habil til å være med å peke ut retning for Lofotkommunene. Litt enkelt sagt, fremstår det som direktøren sluser mer midler inn i eget selskap.Dette er jo prisverdig nok, og betyr at han gjør jobben sin godt som direktør. Men når det samme engasjementet fremstilles som filantropi og at man gjør samfunnet en tjeneste, da er det på tide å peke på keiseren å si at han er naken.

Stoffet i "De grønne øyenes" vev er ikke eksklusivt og kun synlig for de kompetente, veven er tom.

Lofotkraft fikk solgt inn prosjektet til Lofotrådet og Destination Lofoten.

Destinasjonsselskapet så naturlig nok muligheten til å styrke regionen som destinasjon ved å gi regionen et grønt stempel. At man i utslippsregnskapet ikke tenker på utslipp ved å kjøre fra Italia og Spania, eller fly tur/retur Kina er irrelevant, da Lofoten tilsynelatende har sin egen atmosfære (?!).

Begrepet «grønn konkurransekraft» brukes ofte som et plussord uten innhold, men blir ikke servert med en innholdsdeklarasjon. Lofotkraft, reiselivet og ivrige lokalpolitikere hevder at de gjør dette for oss, de er ansvarlige må vite. Men hvordan dette skal komme «oss» til gode, er også et ubeskrevet kapittel.

Man lar seg heller ikke forstyrre av fakta som viser at stadig færre dør av ekstremvær, at Norge slipper ut ca 1 promille av menneskeskapte utslipp. At øystater som angivelig skulle forsvinne i havet bygger ny flyplass, og Norge bygger en opera i flomålet er ikke noe vi skal tenke på.

«Lofotkraft Muligheter AS og Plug AS har siden høsten 2021 samarbeidet i prosjektet ZeroKyst om utvikling av landstrøm og ladeløsninger for maritimt bruk, med Lofoten som utgangspunkt. Nå etablerer de et felles selskap for å bidra til raskere elektrifisering og utbygging i fiskeri- og fritidshavner.» sit.fra Lofot-Tidende.

(saken fortsetter under bildet)

Og fortsatt er det ikke en eneste journalist som stiller spørsmålet ved prosjektet «de grønne øyene»; Cui Bono? Hvem tjener? Er det bukk og havresekk her?

Direktør Winter kom med tilsvar til et annet leserinnlegg, og påpekte at: «Jo flere som er tilknyttet nettet jo billigere nettleie.» I dette er det jo i utgangspunktet en logikk, men billigere enn hva da?

Billigere enn i fjor? Billigere enn konkurrentene? Billigere enn det ville vært før utbyggingen?Eller hadde det vært enda billigere uten all elektrifiseringen?

I vår, da Lofotkraft skulle varsle kundene om innføring av effektleddet på nettleien som gjør nettleien betydelig dyrere for svært mange, kom Nettsjefen med en oppsiktsvekkende påstand. «Det er staten som bestemmer hva Lofotkrafts nettleie skal koste.»Dette er milevis fra sannheten. Det er selskapet selv som bestemmer nettleien, mens et statlig organ (NVE) kontrollerer at inntekten ikke blir for høye.

Sett fra utsiden fremstår det som om Winter gjør en god jobb for selskapet, men er det samtidig en god jobb for lokalsamfunnet? Og det er jo sistnevnte kommunestyrene gjennom sin mulighet til å styre dette selskapet skal sørge for. Problemet er bare at vi har ingen styring. Vi har ikke engang en eiermelding som sier noe om hva vi vil med dette kommunalt eide selskapet. Det har sågar vært snakk om å gi Lofotkraft oppdraget med å utvikle mer produksjon av elektrisk kraft.

Vi har kraftoverskudd i Nord-Norge, men vil vi fortsatt ha et overskudd dersom alt mellom himmel og jord skal elektrifiseres? Eller vil dette i neste omgang bli et argument for å rasere enda mer natur for å «redde klima»? At Lofotveggen skal kles med vindturbiner?

At konklusjonen fra samarbeidet mellom ordførerne i Lofotrådet, Lofotkraft og Destination Lofoten skulle bli; Vi trenger mer Lofotkraft!! kom ikke som en stor overraskelse når man tenker på opprinnelsen for prosjektet. Problemet, om man ser bort fra faktagrunnlaget, er at man ikke har tenkt over hva konsekvensene av prosjektet er utover at netteierens/kraftprodusentens inntjening skal styrkes, og reiselivet skal kunne smykke seg med at de er en grønn destinasjon. Hvilke konsekvenser økt nettleie vil gi har ingen tenkt på.

Vår påstand:

· Prosjektet de grønne øyene er løsningen på et problem som ikke finnes, ved hjelp av tiltak som heller ikke ville virket.

· Prosjektet har sitt utspring i politisk og økonomisk opportunisme som på kort sikt gi politisk gevinst til pådriverne, frem til konsekvensene kjennes på kroppen.

· Prosjektet vil gi økt inntjening til Lofotkraft og reiselivsbedriftene

· Nettleie abonnenter (privat/næring/offentlig) vil få økte kostnader som følge av prosjektet

· For de som er opptatt av utslipp, vil prosjektet logisk nok gi en økning av utslipp, selv om det motsatte er incentivet (?).

Demokratene i Vestvågøy mener det er på høy tid å ta en pust i bakken, og gjøre en konsekvensanalyse av veivalget som det argumenteres for. Hvilke konsekvenser vil prosjektet få for oss som bor her året rundt. Man burde se på masseturismens konsekvenser for slitasje på naturen, og man burde gjøre seg noen tanker om hvor mye turisme som er nok. Hvor går smertegrensen for både beboere og natur?

I tillegg vil vi utfordre ordføreren i Vestvågøy til å legge frem en sak om Lofotkraft, hvor vi tar stilling til selskapets aktiviteter, og danner oss en mening om hvorfor vi skal eie nær halvparten av selskapet.