– DAB er en katastrofe for Norge

RASER MOT DAB: Leif Synnevåg mener Dab vil ende med et gigantisk mageplask for tre Dab-kanalene NRK, P4 og Radio Norge. Foto: Halvor Ripegutu/Nettavisen

RASER MOT DAB: Leif Synnevåg mener Dab vil ende med et gigantisk mageplask for tre Dab-kanalene NRK, P4 og Radio Norge. Foto: Halvor Ripegutu/Nettavisen

Av

Norge er nesten helt alene om stenge FM-nettet, samtidig som de norske lyttertallene faller. – Katastrofe, sier radioprodusent Leif Synnevåg.

DEL

(Nordlys) (Nettavisen): – DAB er en katastrofe for Norge. Vi er blitt manipulert og lurt opp i stry, sier Leif Synnevåg i Kringkastingslaget til Nettavisen.

Synnevåg er radioprodusenten og journalisten som i lang tid engasjert seg som kritiker av DAB. Gjennom en egen podkast, «Hvem slukket lyset på FM?», og avisinnlegg har Synnevåg engasjert seg kraftig i seg i slukkingen av FM-nettet, som Norge som hittil eneste land gjennomførte i 2017.

Han mener overgangen til Norge er totalt mislykket.

– Folk får ikke inn radio på hyttene sine. Ikke på veiene. Ikke engang på kjøkkenet! Slik var det aldri med FM. Vi har erstattet en velfungerende, utprøvd teknologi med en gammeldags digital teknologi fra 1986. Tyskland er fullutbygget, men bare fem prosent av Tysklands befolkning hører på DAB ukentlig. Danmark har nå snudd og vil ikke stenge FM. På verdensbasis er DAB allerede død. Det finnes nesten ti milliarder FM-radioer globalt. Aldri i verden om de kommer til å bli erstattet av Dab-radioer. FM vil overleve DAB med mange tiår, sier han.

Man kan være enig eller uenig med Synnevåg, men det har vært mange negative nyheter for Dab-tilhengerne siden Norge slukket FM-nettet i 2017.

Danmark, som i 2017 så ut til å følge Norge og ville slukke sitt FM-nett, ombestemte seg i fjor. De vil nå videreføre FM.

Sverige, som også vurderte FM-slukking, har besluttet å videreføre FM til minst 2047.

En lang rekke land, inkludert Storbritannia, Spania og Latvia, de siste årene dessuten besluttet å ikke kopiere Norge ved å slukke FM-nettet.

Samtidig meldes det som fall i lyttertallene hos kanalene som gikk over til DAB. Kun 50 prosent av Norges befolkning hørte på Dab-radio i 2018 og Norge ligger helt på bunnen i radiolytting i Europa.

Norge har nå den laveste radiolyttingen siden andre verdenskrig og inntektene til de kommersielle radiokanalene faller. Mer om det senere.

Katastrofe

Synnevåg er i alle fall svært lite imponert.

– DAB er en teknologisk katastrofe og det er ingen grunn til å rope hurra. I europeisk kringkastingshistorie er Dab-overgangen i Norge den største mediefloppen noensinne, sier Synnevåg.

– De tre dab-aktørene, NRK, P4 og Radio Norge, sier at det er bare er et fall i lytting på tre prosent?

– Ja, det er utrolig at de sier dette. Dabianerne forsvarer den generelle radiolytting og inkluderer lytting av lokalradio på FM. Mens de rene Dab-tallene er skikkelig ille! Lyttetiden i snitt er en tragedie. DAB er en gammelmannsteknologi! Ungdommen er frafalt. Dabianerne lyver så de tror det selv, og det kan du sitere meg på, sier han.

– Flere og flere norske politikere begynner å forstå at dette var en tabbe. Riksrevisjonen bør inn og se på dette og spørre hvordan det kunne bli sånn. Gjør de det, er det nok mange både i NRK og andre steder som vil skjelve i buksene, sier Synnevåg.

Alternativ

Dab-teknologien dukket opp på nittitallet, som et alternativ til FM. På den tiden var DAB en ny og spennende teknologi, mens Internett fortsatt var i sin spede begynnelse.

Veldig få så da for seg at nettopp Internett, gjennom strømming av radio, podkaster og apper, på sikt skulle bli den store konkurrenten til DAB om de digitale lytterne. Flere kanaler og mer utvalg, som DAB kunne tilby, kan må nå også få på Internett.

– På nittitallet ble DAB pushet av NRK som ville følge opp teknologien de trodde BBC og Sveriges Radio ville ha. Hadde NRK gjennomført dette i 1995, hadde de ikke fått motstand. Men DAB kom først 20 år senere, da ingen trengte den, sier Synnevåg.

Han viser til at en spørreundersøkelse gjennomført like før slukkingen av FM-nettet viste at to av tre nordmenn var imot overgangen til DAB.

– Innføringen av DAB er et teknologisk statskupp. DAB var ikke etterspurt av noen, bare pushet frem av NRK og Norkring. P4 diltet etter. De trodde nok på DAB i beste velmenende, men på et eller annet tidspunkt så suste Internett fordi. Da var DAB allerede blitt et så stort prestisjeprosjekt for NRK at de stakk aldri fingeren i jorden og spurte seg selv om dette virkelig var en god idé, sier han.

– Men hvordan mener du de fikk politikerne med seg?

– DAB-innføringen skjedde etter en veldig, veldig sterk lobbypreget innsats. Arbeidspartiet og Høyre, de største partiene, ble angrepet av lobbyister gjennom mange år. P4 hadde en egen stortingspolitier, Kårstein Eidem Løvaas, som ble valgt inn til Stortinget i 2013, da han var ansatt i P4. Han gjorde jobben sin han, sånn var det, sier Synnevåg.

Nettavisen har snakket med Løvaas, som representerer Høyre. Han avviser Synnevågs påstander, men mener utover det at det ikke fortjener noen kommentar.

Løgn

Synnevåg sier «det har vært mye løgn og fanteri får å få til innføringen».

– Dab-folket gikk veldig høyt ut og sa at lyden skylle bli veldig bra, og dekningen fantastisk, sier han.

– Er den ikke blitt det?

– Nei, det ble helt motsatt. På FM hadde vi geografisk dekning. Det skrev de om til befolkningsdekning i 2011. Det forklarer hvorfor folk i bevegelse ikke får DAB på veien til hytta og fjellet. I deler av Norge får de ikke inn radio. Sannheten er at vi ble lovet gull og grønne skoger. Det vi fikk var et svært teknologisk tilbakesteg.

Artikkeltags