Gå til sidens hovedinnhold

Bonden Aimee: - Fremdeles er vi på 14-18-timers arbeidsdag. Jeg har bare begynt å gå opp trappa for å sove

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det e frivillig å vær bonde. Det e sånn valgfrihet når man e bonde, vi kan velg å ta grisan som e ute inn i gjerdet igjen, eller de kan pløy opp heile Justad. Og Kroklia og. Og sikkert Kangeruren og Skifjorden og opp til Justadtinden om vi fremdeles ikkje gjor nåkka. Men det gjor vi jo, for vi lika jo best når de ikkje pløy vilt rundt omkring. Så ja, det e et fritt liv, vi kan styr dagen sjøl, velg produksjon sjøl og alt det der. Og det e jo stort sett artig, det e meiningsfylt, vi laga jo mat som folk blir kjempe, kjempe glad for å få spis og alt det der. Men så e det litt greit å få betaling, og det e ikkje all verden når du får nån øre kiloet for saukjøttet, eller når lamman blir betalt på samme måte som når mine foreldra byjnt med sau.

Så eg fant ut at det va lurest å selg kjøttet sjøl. Det mein eg fremdeles e lurt, eg trur man enten må ha tilleggsnæring eller bli stor. Det siste går ikkje her. Så det blei kjøtt og pølse. Men, då mangla vi spekk, så vi mått ha grisa og de mått selvfølgelig gå ute. Alt det her generer inntekte, men også ganske mange utgifte. Alt kosta, og mens kostnadan øka kvært år så står inntektan stille. Ihvertfall fra slakteri, og det e der de fleste bøndern får sine pænga fra; fra slakteri eller meieri som videreforedla råvaran som e produsert på gården. Vi kan selvfølgelig sett prisen som vi vil, men vi har ikkje satt opp prisen like mykje som maskina og diesel har økt i kostnad.

Til slutt mått vi ha en plass og produser, og der har det jo vært ymse løsninge opp gjennom tiden, heilt til vi nu kom til Leknes. Det e fantastisk å ha et eget utsalg, det blir supert å driv restaurant. Ann-Carin og eg har begge jobba med det her før så vi gleda oss, men vi e nok i ei særstilling. De aller fleste bønder har ikkje sånne muligheite som vi har som heilt tilfeldig bor i Lofoten, har diverse bygninge i ulik tilstand som passa til fem kyr, åtte sau, fire gris og som ilag kan bli ei pølse vi kan ta greit betalt for. De aller fleste har én spesialisert produksjon som kanskje også har blitt ganske stor, som har kosta nåkka som igjen har gitt ei gjeld som skal nedbetales og som har skaffa så mange arbeidstima at døgnet knapt hold. Fremdeles e alt det her frivillig, men hvis du gjer deg så har du jo tapt. Då sett du der med et nedlagt gårdsbruk, gjeld, og må sannsynligvis ut i anna (godt betalt) arbeid som betal det ned samtidig som gresset gror, ingenting dyrkes i jorda, ingen dyr beita ned gresset som nu e blitt enda lengre enn tidligere i setninga.. Det e fremdeles frivillig å produser mat, ha dyr, korn, grønnsaker osv. Tenk om man også fikk betalt sånn at man fikk ei anstendig lønn samtidig.

Her e lamminga straks over. Eg har søv i mi eia seng tre netter på rad, og meir enn to og tre tima sammenhengende kvær gång, i natt faktisk fem. Det e gris som skal på mark, kalva som skal merkes, det skal pløyes og settes potet, møkra skal ut, kalk skal på mark, sauen til fjells og bla bla bla. I kveld skal eg på besøk og spis ordentlig middag, eg huska ikkje sist eg gjor det. Kanskje forrige søndag, det blir som regel ei brødskive eller nåkka knekkebrød mens man e inne og skifta fra et arbeidshyr til et anna. Fremdeles frivillig. Eg kan gjør akkurat som eg vil, men eg vil jo helst at alt skal gå godt så då må man gjør det som trengs. Fremdeles e vi på 14-18 timers arbeidsdag, eg e bærre byjnt å gå opp trappa for å søv.

Strømma pængan inn på konto selv om arbeidsdagen e på 14-18 tima? Nope. Hverken for bønder med én produksjon, med fleire eller for de med tilleggsnæring. Blir det lite av et produkt i Norge og maks pris som e satt for varen e nådd så blir det etter et par vekke åpna opp for import. Regjeringa må forstå at det her ikkje går, Stortinget må det samme.

Alle som ønska landbruk i heile Norges land må forstå det.

Kommentarer til denne saken