Om bord i skipet befant det seg store mengder fisk, åtte fiskere, en skipper og et svært smittsomt virus. Med land og helg i sikte kunne skipperen tatt godt imot den lofotske gjestfrihet, lagt til kai og sluppet en gjeng lossere ombord. Han kunne sendt de fire syke til apotek og legevakt på Leknes, mens de fire friske i mannskapet endelig fikk rørt seg litt på land.

Den ene kunne dratt på nærmeste dagligvarebutikk for å handle mat og drikke en lørdags formiddag. Den andre kunne dratt innom XLBygg for å kjøpe inn noe verktøy de manglet. De to siste kunne tatt turen til Lofotsenteret for noen nye sko og en svipptur innom polet, mens skipperen selv tok seg en kopp kaffe på Jordbærpikene sammen med en gammel bekjent.

Han kunne gjort det, men han gjorde det ikke.

Denne skipperen kontaktet havnesjefen og ba om å få komme til havn siden det var mistanke om korona ombord. Han isolerte sitt mannskap i båten, og slapp smittevernteamet ombord for å utføre korona-tester. Hurtigtestene viste fire smittede. Tre dager senere viste de ordinære testene åtte smittede.

Omfanget av en smittespredning på Leknes, Vestvågøy og Lofoten en lørdags formiddag og de påfølgende dagene og ukene, kan man med gru kun spekulere i: Hvor mange av våre nærkontakter var innom en dagligvarebutikk, Lofotsenteret eller en annen butikk på Vestvågøya sist lørdag?

Denne skipperen satte hele Lofoten foran seg selv, sitt eget mannskap og et for dem veldig viktig vinterfiske. Om du leser dette, så vit at jeg, og kanskje flere med meg, er evig takknemlige for din forsiktighet. Jeg ønsker dere god bedring, og en god tur hjem igjen når den tid kommer. Og kom gjerne tilbake til Lofoten når alt har roet seg, så skal jeg spandere noe godt i glassene deres.

Innlegget ble først publisert på Facebook-siden «Framsnakk i Vestvågøy» og er gjengitt i Lofot-Tidende med tillatelse fra skribenten.