Gå til sidens hovedinnhold

Bærekraftig tettstedsutvikling: - Bygge ut uten å bygge ned

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jordflytting blir i økende grad brukt som en siste utvei for å ta vare på matjord når det er umulig å unngå nedbygging av jordbruksareal. Jordflytting betyr at selve jordmassene blir tatt vare på. I praksis fjernes de fra arealet der det skal bygges og flyttes til et annet sted.

Vi ser likevel at nedbyggingen av jordbruksarealer skjer uten at det finnes en strategi for å ta vare på den viktige ressursen som matjorda på disse arealene utgjør. I det øyeblikk jordvernet er satt til side og jordmassene havner i skuffen på en gravemaskin er den i fritt spill. Eiendomsforholdene til matjorda når den er fjernet fra jordbruksarealet og deponert i en haug er uklare. Hvem eier matjorda når den er omformet til masse, hvem skal ta imot matjorda og hvem skal dekke kostnadene ved slik jordflytting?

Å danne ti centimeter matjord tar naturen nesten tusen år og er et resultat av kompliserte geologiske og klimatiske prosesser. Å bygge ned jordbruksarealer og ødelegge matjorda tar et øyeblikk. Dette gjør matjord til en ikke-fornybar ressurs. Er det mulig å ta vare på matjord og samtidig legge til rette for utvikling av tettsteder med boliger, service og samferdsel?

Bare 3 prosent av arealet i Norge er dyrket, mot 10 prosent som internasjonalt gjennomsnitt. Dette gjør at vi i Norge har særlige utfordringer når det gjelder jordvern. Jordloven setter forbud mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn jordbruk, med unntak av «særlige tilfeller». I tillegg har en nasjonal jordvernstrategi satt et øvre tak på hvor stor andel jordbruksareal som kan omdisponeres årlig. Det nasjonale målet nå er maksimum 4.000 dekar pr år. Etter andre verdenskrig er rundt 1 million dekar jordbruksareal, blitt bygd ned og omdisponert til andre formål. Hver eneste dag i 50 år har vi mistet matjord tilsvarende et areal på fem fotballbaner.

Det meste av nedbyggingen av matjord har skjedd innenfor en avstand på 500 meter fra tettsteder, oftest til boligformål. En viktig årsak til nedbygging av dyrket jord er at det er billig byggegrunn. Hensynet til klima er en ny pådriver for omdisponering fordi fortetting gir kompakte tettsteder som ivaretar gode kollektivtilbud og muliggjør økt kollektivtransport. Denne politikken øker presset på noen av de beste jordbruksalene som har overlevd frem til nå.

I 2007 karakteriserte Riksrevisjonen arealpolitikken i Norge som ikke bærekraftig, og i stor grad styrt av private utbyggerinteresser. I et brev til alle landets fylkeskommuner og kommuner i januar i år, poengterer regjeringen at jordvern er en forutsetning for å nå flere av FNs bærekraftmål.

Av hensyn til lokal beredskap og matsikkerhet er det avgjørende at det kan produseres mat i hele landet. Derfor må den ikke-fornybare arealressursen dyrket jord ivaretas. Å få på plass en strategi for hvordan jordflytting bør foregå, og som avklarer eiendoms- og bruksforhold til matjord, er en viktig del av dette. Spørsmål om matjord, bærekraft og tettstedsutvikling opptar planleggere, landbruksforvaltning, sentrumsutviklere, bønder og folk flest. Hvordan er det mulig å få til en balanse i arealplanlegginga, der både jordvern og behovet for bærekraftig tettstedsutvikling blir ivaretatt?

Dette ønsker vi å finne mer ut av. Gjennom et bredt samarbeid ønsker Vestvågøy kommune, Norsk landbruksrådgiving, Statsforvalteren i Nordland og flere forskningsmiljø å etablere et forskningsprosjekt på dette området. Målet er å få mer kunnskap om beslutningsprosesser og praktiske løsninger som kan redusere skadevirkningene ved omdisponering av jordbruksarealer.

Vi ønsker å undersøke hvilke konfliktlinjer som blir synlige når tettstedsutvikling skjer på jordbruksareal. Vi ønsker å se nærmere på hvordan planmyndigheter håndterer statlige retningslinjer for jordvern i konkrete saker. Vi vil prøve ut nye verktøy som gjør det mulig å ta bedre vare på matjorda, blant annet gjennom jordflytting. Vi vil studere dette for å finne ut hvordan vi skal gå fram for å kunne bygge ut uten å bygge ned.

Les også

- Vi har tatt feil om Norges matjord-areal

Les også

Aimee vurderte å slutte, men gjorde helomvending med butikk og restaurant. Nå har hun bestemt hva butikken skal hete: – Fikk så mange støtteerklæringer at jeg bare måtte gjøre dette

Kommentarer til denne saken