Dårlig nytt for alle med lån

Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg styrer et land der det fortsatt går bra. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg styrer et land der det fortsatt går bra. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

Av

SSB bekrefter anslagene fra Norges Bank, rentene vil stige med 1 prosentpoeng fremover.

DEL

(Avisa Nordland) (Nettavisen/NA24): Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver i den seneste konjunkturrapporten at oppgangen i norsk økonomi ser ut til å fortsette i et moderat tempo.

Byrået venter at Norges Bank vil heve styringsrenten fra dagens nivå på 0,75 prosent fire ganger fremover mot 2022, hver gang med 0,25 prosentpoeng. Det blir til sammen 1 prosentenhet i økning.

De korte pengemarkedsrentene, som er styrende for flytende boliglånsrenter, ventes å øke med om lag 1 prosent fra dagens nivåer til 2,3 prosent i 2021. Det skulle ut fra historikk tilsi at de beste flytende boliglånsrentene ligger på rundt 3,5 prosent om et par år.

4 prosent

Renten på såkalte rammelån (kreditter) vil ifølge SSB stige til rundt 4 prosent i 2022. SSB har tatt ned renteanslagene noe fra forrige rapport, men anslaget er på den annen side noe høyere enn det rentemarkedet priser inn fremover.

Årsaken til nedjusteringen er en noe svakere renteutvikling i utlandet.

Når det gjelder lønnsveksten, er den i ferd med å ta seg opp. SSB spår at lønnsmottakerne i år vil få en lønnsvekst på 3,3 prosent, som ventes å stige til 3,5 prosent i 2020 og 3,6 prosent i 2021. I 2018 steg lønningene med 2,8 prosent.

Stabil ledighet

Når det gjelder arbeidsledigheten, ventes denne å holde seg nokså stabil fremover på rundt 3,7-3,8 prosent. Boligprisene vil øke svakt med 1-2 prosent.

Den underliggende inflasjonen - kjerneinflasjonen som Norges Bank setter styringsrenten etter- ventes å øke fra rundt 1,5 prosent de siste to årene til i overkant av 2 prosent i årene som kommer.

Og nordmenn som håper på en vesentlig sterke krone fremover, vil bli skuffet. SSB spår at en euro vil koste rundt 9,7 kroner. Sammenliknet med prognose fra desember 2018, innebærer dette en svakere krone.

Skjær i sjøen

Tittelen på den forrige konjunkturrapporten, som kom i desember i fjor, var for øvrig ikke altfor spennende: «Norsk økonomi er nær konjunkturnøytral». Nå er stikkordet at det er skjær i sjøen, men at norsk økonomi vil vokse.

Den totale veksten (BNP) i Norge ventes å øke med 2 prosent i år, men tar seg opp til pene 3,1 prosent i 2020, for så å falle igjen i 2021. Husholdningene kan regne med å øke forbruket sitt med drøyt 2 prosent de nærmeste årene.

Norsk økonomi har vært i en moderat konjunkturoppgang i rundt to år, Arbeidsledigheten har kommet ned mot et mer normalt nivå. Men det er altså skjær i sjøen.

Handelsuro

SSB skriver i sin seneste konjunkturrapport at i nær fremtid er faren for inntektssvikt særlig knyttet til internasjonale handelsspenninger. Det kan bli tilhørende finansiell uro og fall i aksjeverdiene i oljefondet. Et fall i verdien på oljefondet vil forsterke presset på statsbudsjettet.

På lengre sikt kan vedvarende handelsuro sammen med andre forhold som endringer i valutakurs, klimaendringer og global klimapolitikk gi konsekvenser i mange markeder.

Artikkeltags