I 2020 ble arealplanen for Vestvågøy enstemmig vedtatt, der det ble lagt til rette for boligbygging, begrensninger for arealbruken både til lands og til vanns, så i bunn og grunn har hele kommunestyret stilt seg bak nåværende plan.

Nå kan det sies at arealplanen er omfattende, og selv om prosessen rundt plan har vært god med folkemøter og høringer, kutt og justeringer, kan det for den enkelte kommunestyrerepresentant, partigruppe eller kommunestyret som kollegium være vanskelig å ha full oversikt over alle konsekvensene planen har. Kommunestyret er likefullt ansvarlig for gjennomføring av planen.

Vi mener at Vestvågøy mangler en helhetlig politikk for bosetting i distriktene. Rødt Vestvågøy har gitt uttrykk for at bosetting av bygdene er avhengig av god infrastruktur med veier for å kunne oppnå kommunale tjenester og enkle ting som gatelys.

I tilknytning til kommende revidering av arealplanen må det bygges opp en større tomtereserve i distriktene der det er behov for det, enn det som er i inneværende plan, både i tilknytning til spredt boligbygging i LNF-områder og boligfelt.

Vi mener at boplikt vil være med på å bosette flere innbyggere i bygdene. Et flertall i kommunestyret har etter forslag fra Rødt tilsluttet seg utreding av dette, men det er usikkert når dette arbeidet tar til. Vi vil imidlertid følge opp vedtaket.

Ved flere anledninger har SV foreslått å regulere tunpreget småhusbebyggelse på dertil egnede plasser. Vi i Rødt har støttet dette i kommunestyret.

Den viktigste ressursen vi har på Vestvågøy i tillegg til fisken i havet, er dyrka og dyrkbar mark som er av både lokal og nasjonal betydning. Situasjonen i dag med Russlands folkerettstridige angrepskrig på Ukraina og ettervirkningene av koronaepidemien viser hvor sårbar verdens matforsyning er med tanke på å brødfø en voksende befolkning på kort og lag sikt. Derfor trenger vi en nullvisjon for nedbygging landbruksareal i en arealnøytral kommune.

Føringer fra sentrale myndigheter tilsier også at dyrkamarka skal vernes.

Vi skal også verne om beiteområder for husdyr, natur, fugle- og dyreliv. Da sier det seg selv at det trengs et strengt regime i forhold til hvordan vi benytter de arealene vi er satt til å forvalte.

Det vil ikke si det samme som at vi ikke skal kunne bo og bygge på landsbygda, men vi må belage oss på å bo litt tettere.