Styret i Helse Nord vedtok 23. februar retninga for omorganisering av spesialisthelsetjenesten. Mye er bra i kursen som nå stakes ut, og direktørens mest kontroversielle forslag ble moderert i vedtaket. Styret forutsetter også at ”det sikres forsvarlig akuttberedskap for befolkningen i regionen i det videre arbeidet”, samt ”Målrettet oppbygging av egen kapasitet og faglig kvalitet for å redusere kjøp av helsetjenester fra private samt pasientstrømmer ut av regionen.

Men fortsatt skal foretaket jobbe for ”Overgang fra sårbare til mer robuste og fleksible enheter”(3a i vedtaket), og ”Gjennomføre tiltak for å følge faglig normerende retningslinjer for pasientgrunnlag og dimensjonering av tjenester” (3f). Betyr det at Helse Nord skal gjeninnføre pasientgrunnlags-tallene for fødetilbud som Helsedirektoratet avskaffet i 2010? I så fall kan fødestua med mulighet for akutt keisersnitt i Lofoten stå i fare. I veilederen ”Et trygt fødetilbud” skrev Helsedirektoratet: ”Kvalitetskravene i denne veilederen erstatter de tidligere volumkravene. Volumkrav skal i det videre ikke være retningsgivende for nivådelingen av fødeinstitusjonene.” (Kap.6). Hva helseforetakets vedtak betyr i praksis skal de konkretisere i mars-møtet.

Utfordringene i spesialisthelsetjenesten har over lang tid vært stadig mer spesialiserte tjenester og personell, for små bevilgninger fra staten og ikke minst for liten tilgang på helsepersonell til offentlige sykehus. Helse Nord mangler nå 1000 ansatte. Sykehusene må ut med to-tre ganger så mye for innleid personell som lønna de betaler for egne ansatte. ”Vi må organisere en struktur som vi kan bemanne og som er økonomisk bærekraftig”, var beskjeden direktøren ga til styret. Logisk nok, men usikkerheten skapt av stadige forslag om å fjerne tilbud fra små sykehus gjør i seg selv det vanskelig å rekruttere ansatte.

Presset for sentralisering skyldes i hovedsak de rammene som regjeringa har gitt for spesialisthelsetjenesten. Vi utfordrer derfor helseminister Kjerkhol, arbeidsminisiter Mjøs Persen, finansminister Vedum og Kommunenes Sentralforbund: Dersom det skal være mulig å opprettholde et forsvarlig offentlig helsevesen med dagens struktur, som regjeringen har vedtatt i Hurdalsplattformen, da må arbeidsbelastning og lønn på grunnplanet i helsevesenet gjøres noe med. Og helseansatte må få tid til å jobbe med det de er utdannet for, som er pasientbehandling. Dette vil være avgjørende for få ungdom til å velge ei helseutdanning, samt å rekruttere og beholde personell i offentlige sykehus og i kommunenes omsorgstjenester. I dag står studieplasser i sykepleierutdanningen ledige, og utdannet personell flykter til private selskap og noen ut av yrket. Og så må staten bevilge det koster å drive sykehus.

”Frontfagmodellen” for lønnsfastsetting gjør det svært vanskelig å bruke lønn for tiltrekke seg ansatte i helsevesenet, der offentlig ansatte må slåss seg imellom om fordeling av ei lønnsramme som er bestemt av forhandlingene i industrien. Helsepersonell i private virksomheter er fristilt fra denne modellen. Derfor må det også gjøres noe med modellene for lønnsdannelse.

Sykehustjenester skal være velferd, ikke butikk. Som følge av helseforetaksmodellen kommer kirurgisk akuttberedskap og fødetilbud alltid under press, da disse tjenestene på grunn av ”stykkprisfinansieringa” gir dårlig inntjening for sykehusene. Helsepersonell skal ikke kaste bort tid på å dokumentere regninger til helseforetaket. Rødt vil erstatte helseforetaksmodellen med en demokratisk styringsmodell.

Les også

Når alarmen går