- Som sykepleiere selv, er det grunn til å bli frustrert, skremt, flau og forbannet

Av

Er Lofoten Norges alternativhovedstad? spør forfatterne av innlegget.

DEL

MeningerLofoten er kjent for så mangt; høye fjell, magisk natur, ekstremt klima og gjestfrie folk. Dette er en liste som med belegg dessverre også kan suppleres med beskrivelser som «alternativmekka» og «godtroende innbyggere».

Lykkelig uvitende

Medisin- og helsefag er i kontinuerlig utvikling. Når behandlingsformer og legemidler indikerer effekt og bedre behandlingsresultater enn nåværende praksis, settes det i gang rigid vitenskapelig testing for å sikre en reell effekt. Det er slik den evidensbaserte medisin blir til, og har utviklet seg. Det er den vi kan takke for at vi nå lever lengre, og bedre, enn noen gang tidligere.

Dessverre kan det se ut til at det er mange i Lofoten som ikke stoler helt på denne metoden. Daglig blir innbyggere utsatt for reklame og markedsføring om alle de utrolige, magiske og fantastiske alternative behandlingsformene som finnes i nærområdet. Behandlingene som tilbys bare på Leknes, strekker seg fra photonterapi, laserakupunktur, kopping, fotsoneterapi, bioresonans og akupunktur (listen er ikke uttømmende). At man har et såpass bredt og spennende tilbud må jo innebære at innbyggerne benytter seg av det?

Ulovlig god butikk

Alternativbransjen omsatte i 2012 for over 4,7 milliarder kroner (NAFKAM 2012), og har i tillegg momsfritak, som i praksis betyr at fellesskapet medfinansierer en uregulert og svært betenkelig bransje med flerfoldige millioner kroner årlig. Til tross for utallige og pågående forsøk fra norske myndigheter og mediekanaler på å rettlede oss i jungelen av humbug, ser det ut til at mange av Lofotens innbyggere har opparbeidet seg en immunitet mot kritisk tekning, faktasjekk av påstander og enkle googlesøk.

For de alternative behandlingsformene som tilbys i vårt nærområde, foreligger det ikke noe vitenskapelig grunnlag for å si at de faktisk virker mot de lidelsene og sykdommene de markedsføres for. At en mor, bror, venn eller kollega sier de har hatt god effekt har i denne sammenheng ingen vitenskapelig tyngde, og sier ingenting om behandlingen faktisk fungerer. Som mennesker leter vi stadig etter raske løsninger på våre utfordringer, og dette vet de som tilbyr behandlingene.

Forbrukertilsynet fører jevnlig tilsyn blant alternativbransjen, og stadig finner man overskrifter som vitner om en notorisk kynisme i hvordan disse tilbyderne markedsfører seg selv og sin behandling. At det er lovstridig å markedsføre alternative behandlingsmetoder under påstander om at det har effekt mot konkrete sykdommer eller lidelser, velger de enten å overse eller så mangler de rett og slett kunnskap om hvordan deres egen bransje faktisk er regulert.

På Leknes tilbys blant annet bioresonansterapi, kopping og ørelys av behandlere som markedsfører på sin Facebook- og hjemmeside med sykepleierutdanning. Som sykepleiere selv, er det gode grunner til å bli både frustrert, skremt, flau og forbannet. Gjennom sykepleierutdanningen lærer man om forskningmetodikk, kritisk vurdering av kunnskap og evidensbasert medisin, og at man som prinsipp skal behandle sykdom etter beste tilgjengelige kunnskap – eller «best practice». Som sykepleier forplikter en seg også til å følge helsepersonelloven, og opptre faglig forsvarlig - også når man utøver alternativ behandling. Dette ser dessverre ikke ut til å etterleves av alle. Behandlinger som høres ut som en uskyldig kuriositet, kan dessverre få alvorlige konsekvenser. Lokale behandlere benytter bilder sammen med barn i det som framstår som terapisituasjoner i sin markedsføring, og man hører historier om foreldre som kartlegger barns allergier og intoleranser med bioresonans. Om man er ukritisk og desperat, og faktisk fester lit til diagnosen som stilles kan man rett og slett ende med feil- og underernærte barn. Hadde man like ukritisk basert dietten til barn på lesing i teblader?

Å avkrefte effekt av behandlingene som nevnes over krever ikke store innsatsen, og med all sannsynlighet har noen gjort den tunge jobben med å undersøke dette innenfor vitenskapelige rammer. Noen enkle tastetrykk, et enkelt googlesøk og et snev av kritisk sans hjelper deg langt på veg.

Kommunalt kvakksalveri

Et annet eksempel på hvor etablert alternative behandlingsformer har blitt, er at behandlingsformen «Photonterapi» tilbys av en offentlig godkjent bedriftshelsetjeneste, der Vestvågøy kommune står som største eier. Photonterapi er varmebehandling med infrarødt lys, lik det du også får i en infrarød badstue, der helsegevinster angivelig kommer fra «… en overgivelse av kinetisk energi fra de varme molekylene til de nærliggende kalde molekylene». Med denne behandlingen lover bedriftshelsetjenesten blant annet smertestilling, effekt mot betennelser og behandling av muskelspasmer. Kult, ikke sant?

En gjennomgang av den tilgjengelige dokumentasjonen på denne behandlingen får varsellampene til å lyse, nettopp fordi behandlingen ikke har noen vitenskapelig bevist effekt. Altså stikk i strid med hva kommunen, gjennom sin bedriftshelsetjeneste, hevder. Nasjonalt forskningssenter for alternativ og komplementærmedisin (NAFKAM) bekrefter at det ikke foreligger noe grunnlag for å si at dette er behandling som har effekt. NAFKAM utdyper i sitt svar også «… vi finner i tillegg «betennelser» og «isjias» på denne listen (over positive helsegevinster); som de fleste fagfolk fraråder bruk av varme mot». Photonterapi kan nok være deilig i seg selv, og det medfølgende photonvannet smaker sikkert helt fortreffelig. Problemene, og lovbruddene, melder seg i det øyeblikket behandlere lover noe mer enn potensielt velbehag.

Hva nå?

Spørsmålene er dermed ikke nødvendigvis bare om alternativ behandling kan være farlig (ja), eller om det er etisk forsvarlig (nei). I Vestvågøy dreier spørsmålet seg også om hvilken faglig standard en kommune skal ha, og hva vi kan forvente av de tjenestene som tilbys. En bedrift som tilbyr alternativmedisin og udokumenterte behandlingsformer, der kommunen er oppført som største medeier, sender uheldige signaler om kredibilitet, og er evnet til å drastisk redusere tillitten til kommunen. Om man ikke kan være sikre på at skattepengene våre går til tiltak som er kunnskapsbaserte og har beviselig effekt, kan man også stille spørsmål ved hvor grensen går.

Følgende tiltak for kommunal tjenesteutvidelse foreslås derfor:

  • Nedleggelse av fløy på sykehjem, og erstatte tilbudet med fjernhealing.
  • Effektivisering av fastlegeordningen ved bruk av bioresonans på venterommet (da er jo diagnosen klar før timen starter).
  • Ansettelse av en «læser» på legevakta for å stoppe blødninger og redde liv.

Mulighetene er uendelige.

Vær kritisk, bruk hodet og spar pengene til noe som fungerer.

Artikkeltags