Gå til sidens hovedinnhold

Adrian (22) mer­ker at smaks­san­se­n fortsatt ikke er som den skal være. Det var ikke det eneste ubehagelige med å få korona: – Noen skrev at de hå­pte at vi kom til å dø

Det siste året har vært ut­ford­ren­de for Adrian Trul­sen, som for vel­dig man­ge and­re. 

For abonnenter

– Vi har levd i en ver­den med nøk­kel­ord som «ka­ran­te­ne», «co­vid-19», «pan­de­mi» og «re­strik­sjo­ner». Jeg hadde plan­lagt en stor­slått som­mer­fe­rie sør­over for å dra på «Tons of Rock»-fes­ti­valen i juni, før jeg skul­le be­gyn­ne å stu­de­re på­bygg og få ge­ne­rell stu­die­kom­pe­tan­se. Som alt mu­lig an­net ble det av­lyst på grunn av pan­de­mi­en, sier Adrian Trul­sen.

Lite jobbing

Det har vært svært lite jobb for Adrian. Han job­ber på Lofotr Vikingmuseum, som har holdt stengt under sto­re de­ler av pan­de­mi­en.

– Jeg har sav­net so­si­a­le sam­men­koms­ter med ven­ner og fa­mi­lie, og fri­he­ten til å gi noen en klem uten at or­det «ko­ro­na» duk­ker opp. Det po­si­ti­ve er at de nå har fått ut­vik­let en vak­si­ne som for­hå­pent­lig­vis gjør at co­vid-19-vi­ru­set hav­ner i his­to­rie­bø­ke­ne for godt. Vi får bare håpe at det går litt for­te­re enn det har gjort til nå, sier han.

22-åringen me­ner at godt sam­ar­beid har vært av­gjø­ren­de for å få en slutt på pan­de­mi­en, men han be­skri­ver året som har vært med ett ord:

– Jæv­lig.

Ett år med korona

  • Fredag 12. mars var det ett år siden Norge stengte ned, med de strengeste tiltakene landet har hatt i fredstid. Siden da har befolkningen levd med ulike former for restriksjoner.

  • I artikkelserien «Ett år med korona» har vi intervjuet en rekke personer om hvordan de har opplevd det siste året.

– Panikkfase

Ti­den et­ter at han og noen ven­ne­r ble smit­tet av vi­ru­set, var ikke helt enkel.

– Det ble mye opp­styr og kom­men­ta­re­r som vi godt kun­ne vært for­uten. Noen av oss fikk så drøye mel­din­ger. Det ble skre­vet at ved­kom­men­de hå­pet at vi kom til å dø av vi­ru­set. Det­te kun­ne selv­føl­ge­lig kom­me av at vi var i en pa­nikk­fase her på øya, si­den vi var noen av de før­s­te som ble smit­tet. Hel­dig­vis var vi i den hel­di­ge si­tua­sjo­nen og had­de kom­mu­ne­over­le­gen med oss som gikk ut i avi­sen og fikk roet ned si­tua­sjo­nen, minnes Adrian.

Les også

Ole Martin (49): – Vi tap­te 2-3 mil­li­o­ner den må­ne­den alle på båten had­de ko­ro­na

Det­te re­sul­ter­te i avis­opp­slag og in­ter­vju­er både her og der.

– Det var ikke for å få opp­merk­som­het, men mest for å få folk til å la oss være i fred. Jeg ble sit­ten­de len­ge i ka­ran­te­ne og iso­lat, men jeg skal ikke kla­ge. Jeg had­de vel­dig godt sel­skap. Sammen med en venn fikk jeg le­vert mat på dø­ra av våre for­eld­re, og jeg fikk til og med min gode mor til å kom­me med en av gi­ta­re­ne mine for å få ti­den til å pas­se­re, for­teller han.

Påskeegg

Symp­to­me­ne på at han fikk vi­ru­set var mil­de.

– Det gikk mest ut på man­gel på lukte- og smakssans. Luk­ten er kom­met greit til­ba­ke, men jeg mer­ker fortsatt at det er noe som ikke er helt som det skal være med smaks­san­se­n. Tra­di­sjon tro kjø­per jeg be­stan­dig de lil­la pås­ke­eg­ge­ne alt­for tid­lig. Jeg gjorde det her om da­gen, men mer­ket at de smak­te litt an­ner­le­des. Det er mer­ke­lig, sier Adrian.

Det er snart ett år si­den han ble ram­met av co­vid-19.

– Nå går jeg sko­le og har det egent­lig helt ok. Jeg fikk ny jobb på Lofothau AS i vin­ter og kla­rer meg greit, sier Trul­sen.

Kommentarer til denne saken