- Det å ha verdi, handler ikke bare om retten til å bli født

DEL

Apropos (Avisa Nordland) Jeg er så heldig å ha fått delt barndom og ungdomstid med en autistisk gutt som er like gammel som meg. Min mor var hans dedikerte lærer fra første klasse og gutten var hos oss både ettermiddager og helger over en periode på over ti år.

Da han begynte i første klasse, hadde han ikke språk i det hele tatt. Da han fylte 16, begynte han i samme klasse som meg på videregående skole. Det er helt sant!

Så hvordan klarte han det? Jo, det klarte han fordi han hadde en lærer som fulgte ham tett gjennom både barne- og ungdomsskolen. Som nektet å la ham gå i «mongofella», som identifiserte og dyrket talentene hans, som stilte krav til ham og som kranglet ham inn på aktiviteter med «vanlig» ungdom. Nå er jeg kanskje ikke helt objektiv når jeg snakker om denne læreren, men resultatene taler for seg.

Han lærte seg å snakke. Å skrive. Å regne. Å vurdere sosiale settinger og knekke sosiale koder. Han lærte å bruke mobiltelefon, å handle i butikker og på nett, enkel personlig økonomi og bruk av bankkort. Det han trengte for å kunne bo for seg selv og ikke være avhengig av foreldrene for å fungere i samfunnet. Så langt – alt vel.

Men fra han ble 18, falt mange av rettighetene og tilbudene bort. Den jobben som hans foreldre, min mor og ham selv hadde dedikert årevis til, smuldret langsomt bort.

Det var HVPU-reformen som åpnet for at han fikk anledning til å bli integrert i en helt vanlig klasse på ungdomsskolen og videregående skole. Men lovverkets gode intensjoner har dessverre smuldret bort fordi ressursene som trengtes ikke fulgte med. I dag virker den heller mot sin hensikt; for faktum er at mange foreldre føler seg presset til å si ja til spesialklasser, der funksjonshemmede samles – uten noe annet felles enn nettopp funksjonshemmingen.

For ikke å snakke om at kuttene i skolebudsjettene gjør at spesialpedagoger i stadig større grad byttes ut med personell uten undervisningskompetanse. Lovverket ligger der, men viljen til gjennomføring mangler. Det er dette vi bør diskutere og debattere, før vi åpner for endringer i abortloven.

Det er virkelig pinlig er at de utviklingshemmedes rettigheter i samfunnet nå blir misbrukt i en politisk hestehandel. Og enda pinligere at «ingen» ser ut til å bry seg om disse barnas rettigheter etter at de er født, gjennom oppveksten og i voksen alder. For ikke å snakke om at du som forelder skal være ganske ressurssterk for å klare å manøvrere deg gjennom det byråkratiet og den papirmølla som trengs for å faktisk få det du har krav på av hjelp og tilrettelegging etter at ungen er født.

Debatten om å endre paragraf 2c forsvares med at mennesker med lidelser som autisme eller Downs syndrom har like stor verdi som alle oss andre. Det siste er jeg selvfølgelig helt enig i. Men det er dessverre lagt mellom liv og lære. For det å ha verdi, handler ikke bare om retten til å bli født, men om retten til å vokse opp i et samfunn som legger til rette for at du skal kunne oppleve livskvalitet – da gjerne i form av utdanning, fritidsaktiviteter og – ikke minst – arbeid.

Min «bror», som i dag er 39 år og har fotografisk hukommelse på høyde med Rain Man, har over år jobbet i en vernet bedrift, der han har vevd tepper – kun i selskap med andre funksjonshemmede som er betydelig dårligere fungerende enn ham selv – til ei luselønn som stadig kuttes i. Dette altså det eneste hans hjemkommune mener han kan brukes til.

Jeg ønsker meg flere arbeidsgivere som Lars Johansson-Kjellerød, som startet it-firma og ansatte autister og mennesker med Aspergers fordi han visste at der det finnes interesse, finnes det også kompetanse. Jeg ønsker meg et «Tinder» for arbeidslivet, som har til eneste oppgave å identifisere funksjonshemmedes styrker og matche dem med den arbeidsgiveren som best kan stimulere dem til å være den beste utgaven av seg selv.

For først da kan vi snakke om livskvalitet og menneskeverd.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags