Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er hyggelig å se dere her i dag, for å feire etableringen av Norges Grunnlov under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. I grunnlovens paragraf 2 står det at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre Demokratiet, Rettsstaten og Menneskerettighetene.»
17. mai omtales ofte som både Nasjonaldagen og Grunnlovsdagen. Når vi ferier Norges Grunnlov feirer vi etableringen av verdisynet i Grunnloven.
I 2023 har vi nordmenn levd med et stabilt demokrati siden slutten på andre verdenskrig. Vi tenker kanskje at demokratiet eksisterer bare vi legger inn stemmeseddelen hvert andre år. Men selv i Norge har demokratiet kommet og gått litt. Ved enkelte korsveier er det blitt kjempet harde kamper for de frihetene vi har i dag.
Da jeg sa ja til å holde denne talen i dag, sa jeg at det er greit dersom jeg kan snakke om kunstig intelligens i dag – såkalt KI og hva dette gjør med vårt demokrati. Dette blir med andre ord en litt annerledes 17. mai tale. Men jeg tror dette også er en viktig tale på en dag som dette. I 2023 kom vi nemlig til et punkt i utviklingen hvor dataindustrien sier at kunstig intelligens nå er betydelig mer intelligent enn mennesker. Maskinene er ikke bare mer intelligent enn oss som enkeltindivider. Den nye generasjonen intelligente maskiner ermer intelligent enn menneskeheten som rase.
Da IBM lanserte sin nye KI for en tid tilbake proklamerte de: «A small step for machine – a giant leap for machine kind.» Maskinene kan nå lære av seg selv. Forskerne har skapt silikon-hjerner som simulerer menneskenes hjerner i såkalte nevrale nettverk. I dem har de plassert sine nye KI-programmer. Dette har gjort at maskinene har begynt å lære i en rasende fart.
Disse maskinene kan mer enn å bare formidle tekst, slik vi har sett fram til nå. Den nye generasjonen maskiner kan også skape tekst, de kan endre tekst og de kan manipulere tekst. Dermed har maskinene på et vis hacket det operativsystemet som vi mennesker baserer våre samfunn på. De kan skape alle typer tekst, også i form av bilder, musikk, stemmer eller data-koding.
Og de er blitt mestre til å etablere relasjoner til oss mennesker. Maskinene kan med andre ord manipulere hvordan vi mennesker samhandler og diskuterer.
Demokratiet bygger som vi vet på en åpen og fri diskusjon mellom borgerne i et land. Forskerne har lenge varslet om at KI-teknologien har potensial for å endre eller ødelegge demokratiet. Nå sier teknologi-næringen det samme. En stor del av de forskerne som utvikler kunstig intelligens skjønner nå at utviklingen av disse programmene går fortere enn det de trodde var mulig.
I økende grad spør de seg: Kan vi kontrollere maskinene? I verste fall – kan vi slå dem av igjen? Forskerne er usikre på om de kan svare ja på de spørsmålene. Det var derfor de sendte ut et opprop til verdensbefolkning fra tusenvis av KI-forskere tidligere i år. De ba om en pause i utviklingen av KI så det kan startes en diskusjon rundt hva KI skal være, og hvem som skal kontrollere den.
I våre medier var det Open AI-eier Elon Musk som ble kjendis-knaggen i denne nyheten. Nyhetsmeldingene om denne saken var ellers lavmælt og ga på ingen måte inntrykk av alvoret i hendelsen. Dette til tross for at innføringen av kunstig intelligens så langt har medført at vi som individer har overgitt stor makt over vår egen private informasjon og våre egne liv til en maskin og den personen som eier maskinen.
Utviklingen av kunstig intelligens som teknologi styres av en gruppeselskaper som i dag er å betrakte som verdens mektigste selskaper. Flere av selskapene i denne næringen er større og mektigere enn de fleste nasjonalstater. Næringen mangler det vi kan kalle demokratisk kontroll og regulering. De har alltid motsatt seg kontroll og regulering, fordi det er «bad for business». Når de har laget en ny oppfinnelse, så blir denne umiddelbart, og på forsøksstadiet, spredd ut i telefonene og datamaskinene til rundt 2 milliarder mennesker.
Disse selskapene driver et kappløp som på mange måter minner om et rustningskappløp. Og fordi myndighetene ikke har en hånd på rattet klarer de ikke å stoppe.
Og samfunnet klarer ikke temme dem. Hvis vi sammenligner dette med farmasi-industrien, så vet vi at farmasi-næringen er underlagt strenge reguleringer for å unngå skadevirkninger på folk. De får ikke slippe sine medisiner løs på mennesker før de har vært omhyggelig testet og sertifisert.
Krav til slik sertifisering eller kontroll finnes ikke i på kunstig intelligens. Prøv å tenke deg at utviklerne av kunstig intelligens akkurat har oppfunnet en ny sjark. Denne finnes på markedet. Vi er allerede ute på fjorden i nybåten, lykkelig uvitende om at roret ikke er oppfunnet ennå. Dette var det næringen selv trengte å varsle oss om.
Den svenske KI-forskeren professor Max Tegmark i The Future of Life Institute var initiativtaker bak oppropet til verdens befolkning og verdens ledere. Han beskriver situasjonen omtrent slik: Næringen er i en opprivende konkurranse om å vinne utviklingen av KI og de store markedene som følger med. De ikke har tid til å tilpasse teknologien til menneskenes reelle behov. De rekker ikke passe på at maskinene blir konstruert sånn at de gir nytte for oss som individer eller samfunn. I denne konkurransen har næringen retning rett mot et stup. Og de fortsetter framover som om det ikke finnes noe stup der. Skal vi redde situasjonen trenger vi hjelp av verdens politikere. Vi må aktivere demokratiene våre for å regulere denne bransjen.
Det industrien med andre ord sier er: Vi har skapt en maskin som har potensial for å endre samfunnene våre og som har en voldsom kraft til å gjøre skade dersom vi ikke regulerer bruken av den. Vi vet at KI kan gjøre mye bra, men bare dersom det blir bestemt at KI skal brukes i det godes tjeneste. KI kan også gjøre enorm skade. For å regulere dette trenger vi å aktivere demokratiene våre – og det haster, før vi havner utfor stupet.
Analogien til denne situasjonen er da dr. Robert Oppenheimer ringte til politikerne fra sitt Manhattan Project i 1944. Han varslet da om at han og hans forskere var i ferd med å utvikle en teknologi som hadde kraft til å endre samfunnene våre dramatisk. Vi vet alle at atomkraft kan være nyttig som energikilde i det sivile liv. Men som et våpen har det en nesten grenseløs destruktiv kraft. Den gang var politikerne tidlig på banen. Det ble raskt etablert globale avtaler om ikke-spredning og kontroll på denne teknologien. Demokratiet ble aktivert og krisen ble unngått.
Når jeg ser på mediebildet i mai 2023 så der det ikke ut til at verken media eller våre politikere fullt ut har forstått alvoret i situasjonen eller hvor mye det haster. Derfor mener jeg at vi må snakke om kunstig intelligens også der hvor vi samles for å feire demokratiet. I år er det kanskje viktigere enn noen gang.
I min tale har jeg slått an en mer alvorlig tone enn det som kanskje er normalen for festtaler på Nasjonaldagen. Til tross for uvær i horisonten skal vi naturligvis feire demokratiet, Nasjonaldagen og flagget også i dag. I dag skal vi være glade som vi pleier på denne dagen. Vi skal gå i tog, vi skal spille og vi skal synge. Vi skal kose oss med familie og venner, vi skal spise is og gode måltider. Vi skal glede oss over å bo i et fredelig fiskerisamfunn. Vi skal feste og nyte lange deilige vårdager.
Men akkurat i år synes jeg også at vi bør bruke kvelden til å sende ene post til en politiker og be dem vokte litt ekstra på demokratiet nå. Ha en god feiring – og gratulerer med dagen alle sammen.
