Andelen bruk som har omsetning på over 20.000 kroner på tilleggsnæring er på 54 prosent, viser en rapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

– Nye næringer blir en viktig del av den framtidige landbrukspolitikken. Jeg mener det er viktig å ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i en kommentar til rapporten.

Igjennomsnitt blir det brukt 200timer per bruk i tilleggsnæringen. Det gir bedre lønnsomhet å drive med tjenesteyting enn vareproduksjon. Tilleggsnæring i landbruket blir definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursene på bruket, melder NILF.

– Samfunnsutviklingen, som i korte trekk kan oppsummeres i økt urbanisering og økte miljøutfordringer, fører til at stadig flere etterspør nye produkter og tjenester basert på landbrukets ressurser. Kulturverdier, miljøverdier og en søken etter det ekte og opprinnelige blir stadig viktigere for oss. Dette skaper store muligheter for landbruket, sier Brekk

Bidrag fra tilleggsnæringene utgjorde i snitt femprosent avsamlede inntekter i 1998, og syvprosent i 2008. Jordbrukets andel av de samlede inntektene har gått ned fra 49prosent i 1998 til 40prosent i 2008, mens andelen fra lønnsinntekter, pensjoner og annet har økt i perioden.

Det finnes ifølge NILF en stor flora av ulike tilleggsnæringer, og det er flest som driver med utleie og maskinkjøring. Lønnsomheten er jevnt over høyere i tilleggsnæringer enn i jordbruket.

Fortsatt er tilleggsnæringenes bidrag til familieøkonomien beskjedent, til tross for en liten økning siste tiåret. Tilleggsnæringen er likevel en viktig inntektskilde for mange enkeltbruk. (ANB)